Jó 19
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então, respondeu Jó:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2 Até quando afligireis a minha alma e me quebrantareis com palavras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3 Já dez vezes me vituperastes e não vos envergonhais de injuriar-me.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4 Embora haja eu, na verdade, errado, comigo ficará o meu erro.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5 Se quereis engrandecer-vos contra mim e me arguis pelo meu opróbrio,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6 sabei agora que Deus é que me oprimiu e com a sua rede me cercou.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7 Eis que clamo: violência! Mas não sou ouvido; grito: socorro! Porém não há justiça.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8 O meu caminho ele fechou, e não posso passar; e nas minhas veredas pôs trevas.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9 Da minha honra me despojou e tirou-me da cabeça a coroa.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10 Arruinou-me de todos os lados, e eu me vou; e arrancou-me a esperança, como a uma árvore.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11 Inflamou contra mim a sua ira e me tem na conta de seu adversário.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12 Juntas vieram as suas tropas, prepararam contra mim o seu caminho e se acamparam ao redor da minha tenda.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13 Pôs longe de mim a meus irmãos, e os que me conhecem, como estranhos, se apartaram de mim.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14 Os meus parentes me desampararam, e os meus conhecidos se esqueceram de mim.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15 Os que se abrigam na minha casa e as minhas servas me têm por estranho, e vim a ser estrangeiro aos seus olhos.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16 Chamo o meu criado, e ele não me responde; tenho de suplicar-lhe, eu mesmo.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17 O meu hálito é intolerável à minha mulher, e pelo mau cheiro sou repugnante aos filhos de minha mãe.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18 Até as crianças me desprezam, e, querendo eu levantar-me, zombam de mim.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19 Todos os meus amigos íntimos me abominam, e até os que eu amava se tornaram contra mim.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20 Os meus ossos se apegam à minha pele e à minha carne, e salvei-me só com a pele dos meus dentes.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21 Compadecei-vos de mim, amigos meus, compadecei-vos de mim, porque a mão de Deus me atingiu.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22 Por que me perseguis como Deus me persegue e não cessais de devorar a minha carne?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23 Quem me dera fossem agora escritas as minhas palavras! Quem me dera fossem gravadas em livro!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24 Que, com pena de ferro e com chumbo, para sempre fossem esculpidas na rocha!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25 Porque eu sei que o meu Redentor vive e por fim se levantará sobre a terra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26 Depois, revestido este meu corpo da minha pele, em minha carne verei a Deus.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27 Vê-lo-ei por mim mesmo, os meus olhos o verão, e não outros; de saudade me desfalece o coração dentro de mim.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28 Se disserdes: Como o perseguiremos? E: A causa deste mal se acha nele,
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29 temei, pois, a espada, porque tais acusações merecem o seu furor, para saberdes que há um juízo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.