Jó 19
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então Jó respondeu:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2 “Até quando vocês vão me atormentar e me esmagar com as suas palavras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3 Já dez vezes vocês me insultaram e não se envergonham de me injuriar.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4 Se eu tivesse realmente cometido algum erro, isso interessaria somente a mim.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5 Se vocês querem se engrandecer contra mim e usam a minha vergonha como argumento contra mim,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6 então saibam que Deus foi injusto comigo e me cercou com a sua rede.”
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7 “Eis que clamo: ‘Violência!’, mas não sou ouvido; grito: ‘Socorro!’, porém não há justiça.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8 Deus fechou o meu caminho, e não consigo passar; e nas minhas veredas pôs trevas.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9 Despojou-me da minha honra e tirou a coroa da minha cabeça.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10 Arruinou-me de todos os lados, e eu me vou; tirou-me a esperança, como se arranca uma árvore.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11 Acendeu contra mim a sua ira e me trata como um dos seus adversários.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12 Juntas vieram as suas tropas; prepararam contra mim o seu caminho e acamparam ao redor da minha tenda.”
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13 “Deus levou os meus irmãos para longe de mim, e os que me conhecem, como estranhos, se afastaram de mim.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14 Os meus parentes me abandonaram, e os meus conhecidos se esqueceram de mim.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15 Os que se abrigam na minha casa e as minhas servas me consideram como um estranho; vim a ser um estrangeiro aos olhos deles.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16 Chamo o meu servo, e ele não me responde; tenho de suplicar-lhe, eu mesmo.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17 O meu hálito é intolerável à minha mulher, e pelo mau cheiro sou repugnante aos meus irmãos.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18 Até as crianças me desprezam, e, quando tento me levantar, zombam de mim.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19 Todos os meus amigos íntimos me detestam, e até os que eu amava se voltaram contra mim.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20 Os meus ossos se apegam à minha pele e à minha carne; escapei só com a pele dos meus dentes.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21 Tenham pena de mim, meus amigos, tenham pena de mim, porque a mão de Deus me atingiu.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22 Por que vocês me perseguem como Deus me persegue e não cessam de devorar a minha carne?”
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23 “Quem dera fossem agora escritas as minhas palavras! Quem dera fossem gravadas em livro!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24 Que, com pena de ferro e com chumbo, para sempre fossem esculpidas na rocha!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25 Porque eu sei que o meu Redentor vive e por fim se levantará sobre a terra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26 Depois, revestido este meu corpo da minha pele, em minha carne verei a Deus.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27 Eu o verei por mim mesmo, os meus olhos o verão, e não outros; de saudade o meu coração desfalece dentro de mim.”
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28 “Se vocês disserem: ‘Como o perseguiremos?’ E: ‘A causa deste mal se acha nele mesmo’,
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29 então tenham medo da espada, porque tais acusações merecem o seu furor, para que vocês saibam que há um juízo.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.