Jó 19
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então Jó respondeu, e disse:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2 Por quanto tempo aborrecerás a minha alma, e me quebrareis em pedaços com palavras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3 Já dez vezes me reprovastes; não vos envergonhais de que vos fazeis estranhos para mim.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4 E ainda que eu tenha realmente errado, o meu erro permanece comigo.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5 Se deveras vos engrandecerdes contra mim, e pleiteardes minha vergonha contra mim,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6 sabei agora que Deus me derrubou, e me cercou com a sua rede.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7 Eis que eu clamo por causa do que é errado, mas não sou ouvido. Eu grito alto, mas não há julgamento.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8 Ele cercou o meu caminho para que eu não possa passar, e pôs trevas em minhas veredas.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9 Ele me despiu de minha glória, e tomou a coroa da minha cabeça.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10 Destruiu-me de todos os lados, e fui extinto; minha esperança ele arrancou como a uma árvore.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11 E ele também acendeu sua ira contra mim, e me considera como um de seus inimigos.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12 Suas tropas vêm juntas, e preparam seu caminho contra mim, e acampam ao redor do meu tabernáculo.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13 Ele pôs os meus irmãos longe de mim, e os meus conhecidos estão verdadeiramente distantes de mim.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14 Os meus parentes me desapontaram, e meus amigos íntimos se esqueceram de mim.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15 Aqueles que habitam em minha casa, e minhas servas me consideram um estranho; eu sou um estrangeiro à sua vista.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16 Eu chamei o meu servo, e ele não me deu resposta. Supliquei-lhe com a minha boca.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17 O meu hálito é estranho para minha esposa; embora eu suplicasse por causa dos filhos do meu próprio corpo.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18 Sim, os filhos mais novos me desprezaram; levantei-me e eles falaram contra mim.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19 Todos os meus amigos íntimos me abominaram, e aqueles aos quais eu amava se voltaram contra mim.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20 Meu osso se racha até minha pele e minha carne, e escapei com a pele de meus dentes.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21 Piedade, piedade de mim; ó vós, meus amigos, porque a mão de Deus me tocou.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22 Por que me perseguis como Deus, e não ficais satisfeitos com a minha carne?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23 Ó, se minhas palavras fossem agora escritas! Ó, se fossem impressas em um livro!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24 Que fossem gravadas com uma pena de ferro e chumbadas na rocha para sempre!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25 Porque eu sei que o meu Redentor vive, e que ele se levantará no último dia sobre a terra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26 E embora depois que meus vermes da pele destruírem este corpo, ainda assim, em minha carne eu verei Deus;
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27 a quem verei por mim mesmo, e meus olhos o contemplarão; e não outros; embora os meus rins estejam consumidos dentro de mim.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28 Mas devíeis dizer: Por que o perseguimos; vendo que a raiz da questão se encontra em mim?
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29 Temei vós a espada; porque a ira traz as punições da espada, para que saibais que há um juízo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.