Jó 19
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então em resposta Jó disse:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2 “Até quando vocês vão ficar me atormentando e me ferindo com as suas palavras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3 Vocês já me insultaram várias vezes. Será que não se envergonham de me tratar tão mal?
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4 Mesmo que eu fosse culpado, será que o meu erro prejudicaria vocês?
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5 Vocês pensam que são melhores do que eu e acham que a minha desgraça prova que sou culpado.
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6 “Pois fiquem sabendo que Deus foi injusto comigo; foi ele que armou uma armadilha para me pegar.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7 Eu protesto contra a sua violência, mas ninguém me ouve; eu peço ajuda, porém não existe justiça.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8 Deus fechou o meu caminho com um muro, de modo que não consigo passar; ele cobriu de escuridão os meus caminhos.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9 Deus tirou toda a minha riqueza e destruiu a boa fama que eu tinha.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10 Ele me atacou por todos os lados até acabar comigo e arrancou pelas raízes a minha esperança.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11 A sua ira contra mim queimou como fogo; ele me tratou como se eu fosse um inimigo.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12 Ele me atacou com desgraças; como se fossem tropas, elas cavaram trincheiras e acamparam em volta da minha casa.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13 “Deus fez com que os meus irmãos me abandonassem; os meus conhecidos me tratam como se eu fosse um estranho.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14 Os meus parentes se afastaram; os meus amigos não lembram mais de mim.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15 Os meus hóspedes fazem de conta que não me conhecem; as minhas empregadas me tratam como se eu fosse um estrangeiro.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16 Chamo um empregado, e ele não me atende, nem mesmo quando peço alguma coisa por favor.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17 A minha mulher não tolera o mau cheiro da minha boca; os meus irmãos têm nojo de mim.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18 Até as crianças me desprezam; assim que me levanto, já estão zombando de mim.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19 Todos os meus amigos íntimos me detestam; as pessoas que eu mais estimo estão contra mim.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20 Virei pele e osso; mal consigo ir vivendo.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21 Meus amigos, tenham pena de mim, pois foi a mão de Deus que me feriu.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22 Por que vocês me perseguem como Deus me persegue? Por que não param de me atormentar?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23 “Como gostaria que as minhas palavras fossem escritas, que fossem escritas num livro!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24 Ou que com uma ponteira de ferro elas fossem gravadas para sempre no chumbo ou na pedra!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25 Pois eu sei que o meu defensor vive; no fim, ele virá me defender aqui na terra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26 Mesmo que a minha pele seja toda comida pela doença, ainda neste corpo eu verei a Deus.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27 Eu o verei com os meus olhos; os meus olhos o verão, e ele não será um estranho para mim. E desejo tanto que isso aconteça!
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28 “Vocês dizem: ‘Como foi que nós o atormentamos? A causa desta desgraça está nele mesmo.’
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29 Mas tenham medo da espada, a espada com que Deus castiga a maldade. Fiquem sabendo que há alguém que nos julga.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.