Jó 19
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então Jó falou novamente:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2 “Até quando vocês vão me atormentar? Até quando vão me esmagar com suas palavras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3 Dez vezes já me insultaram; deveriam se envergonhar de me tratar tão mal.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4 Ainda que eu tivesse pecado, seria problema meu, e não de vocês.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5 Pensam que são melhores que eu; usam minha humilhação como prova de meu pecado.
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6 Mas Deus é que foi injusto comigo e me prendeu em sua rede.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7 “Clamo: ‘Socorro!’, mas ninguém responde; grito em protesto, mas não há justiça.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8 Deus fechou meu caminho para eu não passar e cobriu de escuridão minha estrada.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9 Despojou-me de minha honra e removeu a coroa de minha cabeça.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10 Destruiu-me por todos os lados, e estou acabado; como se eu fosse uma árvore, arrancou minha esperança pela raiz.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11 Sua ira arde contra mim; ele me considera seu inimigo.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12 Suas tropas avançam e abrem caminhos para me atacar; acampam ao redor de minha tenda.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13 “Meus irmãos se mantêm afastados, meus conhecidos se voltaram contra mim.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14 Minha família se foi, meus amigos chegados me esqueceram.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15 Meus hóspedes e criadas me consideram um estranho; para eles, sou como um estrangeiro.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16 Quando chamo meu servo, ele não vem; tenho de suplicar!
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17 Meu hálito enoja minha esposa; sou rejeitado pela própria família.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18 Até as crianças me desprezam; quando me levanto para falar, me dão as costas.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19 Meus amigos chegados me detestam; aqueles que eu amo se voltaram contra mim.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20 Fui reduzido a pele e osso; escapei da morte por um triz.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21 “Tenham misericórdia de mim, meus amigos! Tenham misericórdia, pois a mão de Deus me feriu.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22 Será que também precisam me perseguir, como Deus me persegue? Já não me criticaram o suficiente?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23 “Quem dera minhas palavras fossem registradas! Quem dera fossem escritas num monumento,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24 entalhadas com um cinzel de ferro e preenchidas com chumbo, gravadas para sempre na rocha!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25 “Quanto a mim, sei que meu Redentor vive e que um dia, por fim, ele se levantará sobre a terra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26 E, depois que meu corpo tiver se decomposto, ainda assim, em meu corpo,
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27 Eu o verei por mim mesmo, sim, o verei com meus próprios olhos; meu coração muito anseia por esse dia!
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28 “Como vocês se atrevem a me perseguir e dizer: ‘É culpa dele’?
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29 Deveriam temer o castigo, pois sua atitude merece ser punida; então saberão que há juízo”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.