Jó 19
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então Jó respondeu:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2 "Até quando vocês continuarão a atormentar-me, e a esmagar-me com palavras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3 Vocês já me repreenderam dez vezes; não se envergonham de agredir-me!
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4 Se é verdade que me desviei, meu erro só interessa a mim.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5 Se de fato vocês se exaltam acima de mim e usam contra mim a minha humilhação,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6 saibam que foi Deus que me tratou mal e me envolveu em sua rede.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7 "Se grito: É injustiça! Não obtenho resposta; clamo por socorro, todavia não há justiça.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8 Ele bloqueou o meu caminho, e não consigo passar; cobriu de trevas as minhas veredas.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9 Despiu-me da minha honra e tirou a coroa de minha cabeça.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10 Ele me arrasa por todos os lados, enquanto eu não me vou; desarraiga a minha esperança como se arranca uma planta.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11 Sua ira acendeu-se contra mim; ele me vê como inimigo.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12 Suas tropas avançam poderosamente; cercam-me e acampam ao redor da minha tenda.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13 "Ele afastou de mim os meus irmãos; até os meus conhecidos estão longe de mim.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14 Os meus parentes me abandonaram e os meus amigos esqueceram-se de mim.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15 Os meus hóspedes e as minhas servas consideram-me estrangeiro; vêem-me como um estranho.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16 Chamo o meu servo, mas ele não me responde, ainda que eu lhe implore pessoalmente.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17 Minha mulher acha repugnante o meu hálito; meus próprios irmãos têm nojo de mim.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18 Até os meninos zombam de mim, e dão risada quando apareço.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19 Todos os meus amigos chegados me detestam; aqueles a quem amo voltaram-se contra mim.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20 Não passo de pele e ossos; só escapei com a pele dos meus dentes.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21 "Misericórdia, meus amigos! Misericórdia! Pois a mão de Deus me feriu.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22 Por que vocês me perseguem como Deus o faz? Nunca vão saciar-se da minha carne?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23 "Quem dera as minhas palavras fossem registradas! Quem dera fossem escritas num livro,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24 fossem talhadas a ferro no chumbo, ou gravadas para sempre na rocha!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25 Eu sei que o meu Redentor vive, e que no fim se levantará sobre a terra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26 E depois que o meu corpo estiver destruído e sem carne, verei a Deus.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27 Eu o verei, com os meus próprios olhos; eu mesmo, e não outro! Como anseia no meu peito o coração!
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28 "Se vocês disserem: ‘Vejamos como vamos persegui-lo, pois a raiz do problema está nele’,
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29 melhor será que temam a espada, porquanto por meio dela a ira lhes trará castigo, e então vocês saberão que há julgamento".
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.