2 Samuel 22
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1 Davi dirigiu ao Senhor as palavras do cântico que segue, no dia em que o Senhor o livrou da mão de todos os seus inimigos e da mão de Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
2 O Senhor é o meu rochedo, minha fortaleza e meu libertador,
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
3 meu Deus é a minha rocha onde encontro o meu refúgio, meu escudo e força de minha salvação, minha cidadela e meu refúgio. Meu salvador, que me salvais da violência.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Invoco o Senhor digno de todo louvor, e fico livre dos meus inimigos.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 Circundavam-me os vagalhões da morte, torrentes devastadoras me atemorizavam,
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6 enlaçavam-se as cadeias da habitação dos mortos, a própria morte me prendia em suas redes.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
7 Na minha angústia, invoquei ao Senhor, gritei para meu Deus: do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
8 A terra vacilou e tremeu, os fundamentos dos céus fremiram, abalaram-se, porque Deus se abrasou em cólera:
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 suas narinas exalavam fumaça, sua boca, fogo devorador, brasas incandescentes.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Ele inclinou os céus e desceu, calcando aos pés escuras nuvens,
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
11 cavalgou sobre um querubim e voou, planando nas asas do vento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
12 Envolveu-se nas trevas como numa tenda, nas águas tenebrosas, densas nuvens.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
13 Do esplendor de sua presença flamejaram centelhas de fogo,
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
14 dos céus trovejou o Senhor, o Altíssimo fez ressoar a sua. voz,
15 Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
15 lançou setas e dispersou os inimigos, fulminou relâmpagos e os desbaratou.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
16 E apareceu descoberto o leito do mar, os fundamentos da terra, ante a voz ameaçadora do Senhor, ante o furacão de sua cólera.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Do alto estendeu a sua mão e me pegou, e retirou-me das águas profundas,
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 livrou-me de inimigo poderoso, dos meus adversários, mais fortes do que eu.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Investiram contra mim no dia do meu infortúnio, mas o Senhor foi o meu arrimo,
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 pôs-me a salvo e livrou-me, porque me ama.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 O Senhor me tratou segundo a minha inocência, retribuiu-me segundo a pureza de minhas mãos,
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
22 porque guardei os caminhos do Senhor e não pequei separando-me do meu Deus;
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
23 Tenho diante dos olhos todos os seus preceitos e não me desvio de suas leis.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Ando irrepreensivelmente diante dele, guardando-me do meu pecado.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
25 O Senhor retribuiu-me segundo a minha justiça, segundo a minha pureza diante dos seus olhos.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
26 Com quem é bondoso vos mostrais bondoso, com homem íntegro vos mostrais íntegro,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
27 puro, com quem é puro; prudente, com quem é astuto.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
28 Aos humildes salvais; os semblantes soberbos humilhais.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
29 Senhor, sois meu farol; é o Senhor quem dissipa as minhas trevas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
30 Convosco afrontarei batalhões; com meu Deus escalarei muralhas.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Os caminhos de Deus são perfeitos; a palavra do Senhor é pura. Ele é o escudo de todos os que nele se refugiam.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
32 Pois, quem é Deus senão o Senhor? Quem é o rochedo, senão o nosso Deus?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
33 É Deus quem me cinge de coragem e aplana o meu caminho.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
34 Torna os meus pés velozes como os das gazelas e me instala nas alturas.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Adestra minhas mãos para o combate e meus braços para o tiro de arco.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
36 Vós me dais o escudo que me salva, e vossa bondade me engrandece.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Alargais o caminho a meus passos para meus pés não resvalarem.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Dou caça aos inimigos e os extermino. E não volto sem que os tenha aniquilado.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
39 De tal sorte os aniquilo e despedaço, que não mais se levantam: eles ficam caídos a meus pés.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Vós me cingis de coragem para a luta e ante mim dobrais os meus adversários.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Afugentais da minha presença os meus inimigos. E reduzo ao silêncio os que me aborrecem.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
42 Gritam por socorro, mas não há quem os salve, clamam ao Senhor, mas não responde...
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
43 Eu os trituro como ao pó da terra. E os esmago aos pés como ao barro das estradas.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
44 Vós me livrais das revoltas do meu povo e me guardais à frente das nações. Povos que eu desconhecia se tornaram meus servos.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
45 Gente estranha me serve abnegadamente e obedecem-me à primeira intimação.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 Gente estranha desfalece e sai tremendo de seus esconderijos.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
47 Viva o Senhor e bendito seja o meu rochedo! Exaltado seja Deus, rocha que me salva!
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Deus, que me proporciona a vingança e avassala nações a meus pés.
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Sois vós quem me libertais dos meus inimigos, e me exaltais acima dos meus adversários, e me salvais do homem violento.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
50 Por isso vos louvarei, ó Senhor, entre as nações e celebrarei o vosso nome.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
51 Ele prepara grandes vitórias a seu rei e faz misericórdia a seu ungido. A Davi e a sua descendência para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.