2 Samuel 22
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1 Davi falou ao Senhor as palavras deste cântico, no dia em que o Senhor o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
2 Ele disse: O a minha fortaleza, o meu libertador;
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
3 o meu Deus, o meu rochedo em que me refugio; o meu escudo, a força da minha salvação, o meu alto refúgio. Ó Deus, tu me salvas da violência.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Invoco o Senhor , digno de ser louvado, e serei salvo dos meus inimigos.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 Porque ondas de morte me cercaram, torrentes de perdição me impuseram terror.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6 Cadeias infernais me envolveram, e tramas de morte me surpreenderam.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
7 Na minha angústia, invoquei o gritei por socorro ao meu Deus. Do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
8 Então a terra se abalou e tremeu; vacilaram também os fundamentos dos céus e se abalaram, porque ele estava irado.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Das suas narinas subiu fumaça, e fogo devorador saiu da sua boca; dele saíram brasas ardentes.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Ele baixou os céus e desceu, e teve sob os pés densa escuridão.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
11 Cavalgava um querubim e voou; foi levado sobre as asas do vento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
12 Por abrigo pôs ao redor de si trevas, ajuntamento de águas, nuvens dos céus.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
13 Do resplendor que diante dele havia, brasas de fogo se acenderam.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
14 O Senhor trovejou desde os céus; o Altíssimo levantou a sua voz.
15 Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
15 Atirou as suas flechas e espalhou os meus inimigos; multiplicou os seus raios e os dispersou.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
16 Então se viu o leito do mar, e se descobriram os fundamentos do mundo, pela repreensão do pelo sopro irado das suas narinas.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Do alto o Senhor me estendeu a mão e me segurou; ele me tirou das águas profundas.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Livrou-me de forte inimigo e dos que me odiavam, pois eram mais poderosos do que eu.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Eles me atacaram no dia da minha calamidade, mas o de amparo.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque ele se agradou de mim.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 O Senhor me retribuiu segundo a minha justiça; recompensou-me conforme a pureza das minhas mãos.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
22 Pois tenho guardado os caminhos do e não me afastei perversamente do meu Deus.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
23 Porque todos os seus juízos estão diante de mim, e não rejeitei os seus preceitos.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Também fui íntegro para com ele e me guardei da iniquidade.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
25 Por isso, o Senhor me retribuiu segundo a minha justiça, conforme a minha pureza, na sua presença.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
26 Para com quem é fiel, fiel te mostras; com o íntegro, também íntegro.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
27 Com o puro, puro te mostras; com o perverso, inflexível.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
28 Tu salvas o povo humilde, mas, com um lance de vista, abates os orgulhosos.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
29 Tu, Senhor , és a minha lâmpada; o nas minhas trevas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
30 Pois contigo posso atacar exércitos, com o meu Deus salto muralhas.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
32 Pois quem é Deus além do E quem é rochedo, a não ser o nosso Deus?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
33 Deus é a minha fortaleza e a minha força e ele aperfeiçoa o meu caminho.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
34 Ele deu aos meus pés a ligeireza das corças e me firmou nas minhas alturas.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Ele treinou as minhas mãos para o combate, tanto que os meus braços vergaram um arco de bronze.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
36 Também me deste o escudo da tua salvação, e a tua clemência me engrandeceu.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Alargaste o caminho sob meus passos, e os meus pés não vacilaram.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Persegui os meus inimigos e os derrotei, e só voltei depois de ter acabado com eles.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
39 Acabei com eles, esmagando-os a tal ponto, que não puderam se levantar; caíram sob os meus pés.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Pois me cingiste de força para o combate e me submeteste os que se levantaram contra mim.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Também puseste em fuga os meus inimigos, e os que me odiavam, eu os exterminei.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
42 Olharam, mas não houve quem os salvasse; olharam para o mas ele não respondeu.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
43 Então os moí como o pó da terra; esmaguei-os e, como a lama das ruas, os amassei.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
44 Dos conflitos do meu povo me livraste e me fizeste cabeça das nações; um povo que eu não conhecia me serviu.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
45 Os estrangeiros se mostram submissos a mim; bastou-lhes ouvir a minha voz, logo me obedeceram.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 Os estrangeiros fraquejaram e, tremendo, saíram das suas fortalezas.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
47 O Senhor vive! Bendita seja a minha rocha! Exaltado seja o meu Deus, a rocha da minha salvação!
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 O Deus que por mim tomou vingança e me submeteu povos;
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 o Deus que me tirou do meio dos meus inimigos; sim, tu que me exaltaste acima dos meus adversários e me livraste dos homens violentos.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
50 Por isso, eu te glorificarei entre os gentios, ó e cantarei louvores ao teu nome.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
51 É ele quem dá grandes vitórias ao seu rei e usa de misericórdia para com o seu ungido, com Davi e sua posteridade, para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.