2 Samuel 22
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1 Davi cantou ao Senhor este cântico, quando este o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul,
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
2 dizendo: "O Senhor é a minha rocha, a minha fortaleza e o meu libertador;
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
3 o meu Deus é a minha rocha, em que me refugio; o meu escudo e o meu poderoso salvador. Ele é a minha torre alta, o meu abrigo seguro. És o meu salvador, que me salva dos violentos.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Clamo ao Senhor, que é digno de louvor, e sou salvo dos meus inimigos.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 "As ondas da morte me cercaram; as torrentes da destruição me aterrorizaram.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6 As cordas da sepultura me envolveram; as armadilhas da morte me confrontaram.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
7 Na minha angústia, clamei ao Senhor; clamei ao meu Deus. Do seu templo ele ouviu a minha voz; o meu grito de socorro chegou aos seus ouvidos.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
8 "A terra abalou-se e tremeu, os alicerces dos céus estremeceram; tremeram porque ele estava irado.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Das suas narinas saiu fumaça; da sua boca saiu fogo consumidor; dele saíram brasas vivas e flamejantes.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Ele abriu os céus e desceu; nuvens escuras estavam debaixo dos seus pés.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
11 Montou sobre um querubim e voou; elevou-se sobre as asas do vento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
12 Pôs as trevas ao seu redor; das densas nuvens de chuva fez o seu abrigo.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
13 Do brilho da sua presença flamejavam carvões em brasa.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
14 Dos céus o Senhor trovejou; ressoou a voz do Altíssimo.
15 Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
15 Ele atirou flechas e dispersou os inimigos, arremessou raios e os fez bater em retirada.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
16 Os vales apareceram, e os fundamentos da terra foram expostos, diante da repreensão do Senhor, com o forte sopro de suas narinas.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 "Das alturas estendeu a mão e me segurou; tirou-me de águas profundas.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Livrou-me do meu inimigo poderoso, dos meus adversários, que eram fortes demais para mim.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Eles me atacaram no dia da minha calamidade, mas o Senhor foi o meu amparo.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 Deu-me ampla liberdade; livrou-me, pois me quer bem.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 "O Senhor me tratou segundo a minha retidão; segundo a pureza das minhas mãos me recompensou.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
22 Pois guardei os caminhos do Senhor; não cometi a perversidade de afastar-me do meu Deus.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
23 Todos os seus mandamentos estão diante de mim; não me afastei dos seus decretos.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Tenho sido irrepreensível para com ele e guardei-me de pecar.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
25 O Senhor recompensou-me segundo a minha retidão, segundo a pureza das minhas mãos perante ele.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
26 "Ao fiel te revelas fiel, ao irrepreensível te revelas irrepreensível,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
27 ao puro te revelas puro, mas ao perverso te revelas astuto.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
28 Salvas os humildes, mas os teus olhos estão sobre os orgulhosos para os humilhar.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
29 Tu és a minha lâmpada, ó Senhor! O Senhor ilumina-me as trevas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
30 Contigo posso avançar contra uma tropa; com o meu Deus posso transpor muralhas.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 "Este é o Deus cujo caminho é perfeito; a palavra do Senhor é comprovadamente genuína. Ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
32 Pois quem é Deus além do Senhor? E quem é Rocha senão o nosso Deus?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
33 É Deus quem me reveste de força e torna perfeito o meu caminho.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
34 Ele me faz correr veloz como a gazela e me firma os passos nos lugares altos.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 É ele que treina as minhas mãos para a batalha, e assim os meus braços vergam o arco de bronze.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
36 Tu me dás o teu escudo de livramento; a tua ajuda me fez forte.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Alargas sob mim o meu caminho, para que os meus tornozelos não se torçam.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 "Persegui os meus inimigos e os derrotei; não voltei enquanto não foram destruídos.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
39 Esmaguei-os completamente, e não puderam levantar-se; caíram debaixo dos meus pés.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Tu me revestiste de força para a batalha; fizeste cair aos meus pés os meus adversários.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Fizeste que os meus inimigos fugissem de mim; destruí os que me odiavam.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
42 Gritaram por socorro, mas não havia quem os salvasse; gritaram ao Senhor, mas ele não respondeu.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
43 Eu os reduzi a pó, como o pó da terra; esmaguei-os e os amassei como a lama das ruas.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
44 "Tu me livraste dos ataques do meu povo; preservaste-me como líder de nações. Um povo que eu não conhecia me é sujeito.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
45 Estrangeiros me bajulam; assim que me ouvem, me obedecem.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 Todos eles perdem a coragem; saem tremendo das suas fortalezas.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
47 "O Senhor vive! Bendita seja a minha Rocha! Exaltado seja Deus, a Rocha que me salva!
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Este é o Deus que em meu favor executa vingança, que sujeita nações ao meu poder;
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 que me livrou dos meus inimigos. Tu me exaltaste acima dos meus agressores; de homens violentos me libertaste.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
50 Por isso te louvarei entre as nações, ó Senhor; cantarei louvores ao teu nome.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
51 Ele concede grandes vitórias ao seu rei; é bondoso com o seu ungido, Davi e seus descendentes para sempre".
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.