2 Samuel 22
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1 Falou Davi ao Senhor as palavras deste cântico, no dia em que o Senhor o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
2 E disse: O a minha cidadela, o meu libertador;
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
3 o meu Deus, o meu rochedo em que me refugio; o meu escudo, a força da minha salvação, o meu baluarte e o meu refúgio. Ó Deus, da violência tu me salvas.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Invoco o Senhor , digno de ser louvado, e serei salvo dos meus inimigos.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 Porque ondas de morte me cercaram, torrentes de impiedade me impuseram terror;
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6 cadeias infernais me cingiram, e tramas de morte me surpreenderam.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
7 Na minha angústia, invoquei o Senhor , clamei a meu Deus; ele, do seu templo, ouviu a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
8 Então, a terra se abalou e tremeu, vacilaram também os fundamentos dos céus e se estremeceram, porque ele se indignou.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Das suas narinas, subiu fumaça, e, da sua boca, fogo devorador; dele saíram carvões, em chama.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Baixou ele os céus, e desceu, e teve sob os pés densa escuridão.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
11 Cavalgava um querubim e voou; e foi visto sobre as asas do vento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
12 Por pavilhão pôs, ao redor de si, trevas, ajuntamento de águas, nuvens dos céus.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
13 Do resplendor que diante dele havia, brasas de fogo se acenderam.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
14 Trovejou o Senhor desde os céus; o Altíssimo levantou a sua voz.
15 Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
15 Despediu setas, e espalhou os meus inimigos, e raios, e os desbaratou.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
16 Então, se viu o leito das águas, e se descobriram os fundamentos do mundo, pela repreensão do pelo iroso resfolgar das suas narinas.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Do alto, me estendeu ele a mão e me tomou; tirou-me das muitas águas.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Livrou-me do forte inimigo, dos que me aborreciam, porque eram mais poderosos do que eu.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Assaltaram-me no dia da minha calamidade, mas o
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque ele se agradou de mim.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Retribuiu-me o Senhor segundo a minha justiça, recompensou-me conforme a pureza das minhas mãos.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
22 Pois tenho guardado os caminhos do Senhor e não me apartei perversamente do meu Deus.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
23 Porque todos os seus juízos me estão presentes, e dos seus estatutos não me desviei.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Também fui inculpável para com ele e me guardei da iniquidade.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
25 Daí, retribuir-me o Senhor segundo a minha justiça, segundo a minha pureza diante dos seus olhos.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
26 Para com o benigno, benigno te mostras; com o íntegro, também íntegro.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
27 Com o puro, puro te mostras; com o perverso, inflexível.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
28 Tu salvas o povo humilde, mas, com um lance de vista, abates os altivos.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
29 Tu, Senhor , és a minha lâmpada; o
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
30 Pois contigo desbarato exércitos, com o meu Deus, salto muralhas.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
32 Pois quem é Deus, senão o Senhor ? E quem é rochedo, senão o nosso Deus?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
33 Deus é a minha fortaleza e a minha força e ele perfeitamente desembaraça o meu caminho.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
34 Ele deu a meus pés a ligeireza das corças e me firmou nas minhas alturas.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Ele adestrou as minhas mãos para o combate, de sorte que os meus braços vergaram um arco de bronze.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
36 Também me deste o escudo do teu salvamento, e a tua clemência me engrandeceu.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Alongaste sob meus passos o caminho, e os meus pés não vacilaram.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Persegui os meus inimigos, e os derrotei, e só voltei depois de haver dado cabo deles.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
39 Acabei com eles, esmagando-os a tal ponto, que não puderam levantar-se; caíram sob meus pés.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Pois de força me cingiste para o combate e me submeteste os que se levantaram contra mim.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Também puseste em fuga os meus inimigos, e os que me odiaram, eu os exterminei.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
42 Olharam, mas ninguém lhes acudiu, sim, para o
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
43 Então, os moí como o pó da terra; esmaguei-os e, como a lama das ruas, os amassei.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
44 Das contendas do meu povo me livraste e me fizeste cabeça das nações; povo que não conheci me serviu.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
45 Os estrangeiros se me sujeitaram; ouvindo a minha voz, me obedeceram.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 Sumiram-se os estrangeiros e das suas fortificações saíram espavoridos.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
47 Vive o Senhor , e bendita seja a minha Rocha! Exaltado seja o meu Deus, a Rocha da minha salvação!
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 O Deus que por mim tomou vingança e me submeteu povos;
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 o Deus que me tirou dentre os meus inimigos; sim, tu que me exaltaste acima dos meus adversários e me livraste do homem violento.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
50 Celebrar-te-ei, pois, entre as nações, ó Senhor , e cantarei louvores ao teu nome.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
51 É ele quem dá grandes vitórias ao seu rei e usa de benignidade para com o seu ungido, com Davi e sua posteridade, para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.