Salmos 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVT
1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David.
1 Meu Deus, meu Deus, por que me abandonaste? Por que estás tão distante de meus gemidos por socorro?
2 Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 Todos os dias clamo a ti, meu Deus, mas não respondes; todas as noites levanto a voz, mas não encontro alívio.
3 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Tu, porém, és santo e estás entronizado sobre os louvores de Israel.
4 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 Nossos antepassados confiaram em ti, e tu os livraste.
5 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Clamaram a ti e foram libertos; em ti confiaram e jamais foram envergonhados.
6 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 Mas eu sou um verme, e não um homem; todos me insultam e me desprezam.
7 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 Os que me veem zombam de mim; riem com maldade e balançam a cabeça:
8 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 “Esse é o que confia no S enhor ? Que ele o livre! Que o liberte, se dele se agrada!”.
9 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Tu, porém, me tiraste a salvo do ventre de minha mãe e me deste segurança quando ela ainda me amamentava.
10 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Fui colocado em teus braços assim que nasci; desde o ventre de minha mãe, tens sido meu Deus.
11 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Não permaneças distante de mim, pois o sofrimento está próximo, e ninguém mais pode me ajudar.
12 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Meus inimigos me rodeiam como touros; sim, touros ferozes de Basã me cercam.
13 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Abrem a boca contra mim como leões que rugem e despedaçam a presa.
14 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Minha vida é derramada como água; todos os meus ossos estão desconjuntados. Meu coração é como cera que se derrete dentro de mim.
15 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 Minha força secou, como um caco de barro, minha língua está grudada ao céu da boca; tu me deitaste no pó, à beira da morte.
16 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Meus inimigos me rodeiam como cães, um bando de perversos me cerca; perfuraram
17 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Posso contar todos os meus ossos; meus inimigos me encaram e desdenham de mim.
18 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Repartem minhas roupas entre si e lançam sortes por minha veste.
19 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 Ó S enhor , não permaneças distante! És minha força; vem depressa me ajudar.
20 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Livra-me da espada e não permitas que esses cães me tirem a vida.
21 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Salva-me da boca do leão e dos chifres dos bois selvagens.
22 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Proclamarei teu nome a meus irmãos; no meio de teu povo reunido te louvarei.
23 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Louvem o S enhor , todos que o temem! Glorifiquem-no, todos os descendentes de Jacó! Reverenciem-no, todos os descendentes de Israel!
24 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Pois ele não desprezou nem desdenhou o sofrimento dos aflitos; não lhes deu as costas, mas ouviu seus clamores por socorro.
25 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 Eu te louvarei na grande congregação; cumprirei meus votos na presença dos que te adoram.
26 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Os pobres comerão e se saciarão; todos que buscam o S e terão o coração cheio de alegria sem fim.
27 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Toda a terra reconhecerá o S enhor e voltará para ele; diante dele se prostrarão todas as famílias das nações.
28 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Pois o S enhor reina e governa sobre todos os povos.
29 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Que os ricos da terra celebrem e o adorem; todos os mortais se prostrem diante dele, todos cuja vida terminará como pó.
30 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Nossos filhos também o servirão, as gerações futuras ouvirão sobre o Senhor.
31 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt. Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
31 Proclamarão sua justiça aos que ainda não nasceram e falarão a respeito de tudo que ele fez.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.