Salmos 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARIB
1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David.
1 Deus meu, Deus meu, por que me desamparaste? por que estás afastado de me auxiliar, e das palavras do meu bramido?
2 Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 Deus meu, eu clamo de dia, porém tu não me ouves; também de noite, mas não acho sossego.
3 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Contudo tu és santo, entronizado sobre os louvores de Israel.
4 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 Em ti confiaram nossos pais; confiaram, e tu os livraste.
5 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 A ti clamaram, e foram salvos; em ti confiaram, e não foram confundidos.
6 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 Mas eu sou verme, e não homem; opróbrio dos homens e desprezado do povo.
7 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 Todos os que me vêem zombam de mim, arreganham os beiços e meneiam a cabeça, dizendo:
8 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 Confiou no Senhor; que ele o livre; que ele o salve, pois que nele tem prazer.
9 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Mas tu és o que me tiraste da madre; o que me preservaste, estando eu ainda aos seios de minha mãe.
10 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Nos teus braços fui lançado desde a madre; tu és o meu Deus desde o ventre de minha mãe.
11 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Não te alongues de mim, pois a angústia está perto, e não há quem acuda.
12 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Muitos touros me cercam; fortes touros de Basã me rodeiam.
13 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Abrem contra mim sua boca, como um leão que despedaça e que ruge.
14 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Como água me derramei, e todos os meus ossos se desconjuntaram; o meu coração é como cera, derreteu-se no meio das minhas entranhas.
15 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 A minha força secou-se como um caco e a língua se me pega ao paladar; tu me puseste no pó da morte.
16 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Pois cães me rodeiam; um ajuntamento de malfeitores me cerca; transpassaram-me as mãos e os pés.
17 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Posso contar todos os meus ossos. Eles me olham e ficam a mirar-me.
18 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Repartem entre si as minhas vestes, e sobre a minha túnica lançam sortes.
19 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 Mas tu, Senhor, não te alongues de mim; força minha, apressa-te em socorrer-me.
20 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Livra-me da espada, e a minha vida do poder do cão.
21 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Salva-me da boca do leão, sim, livra-me dos chifres do boi selvagem.
22 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Então anunciarei o teu nome aos meus irmãos; louvar-te-ei no meio da congregação.
23 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Vós, que temeis ao Senhor, louvai-o; todos vós, filhos de Jacó, glorificai-o; temei-o todos vós, descendência de Israel.
24 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Porque não desprezou nem abominou a aflição do aflito, nem dele escondeu o seu rosto; antes, quando ele clamou, o ouviu.
25 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 De ti vem o meu louvor na grande congregação; pagarei os meus votos perante os que o temem.
26 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Os mansos comerão e se fartarão; louvarão ao Senhor os que o buscam. Que o vosso coração viva eternamente!
27 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Todos os limites da terra se lembrarão e se converterão ao Senhor, e diante dele adorarão todas as famílias das nações.
28 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Porque o domínio é do Senhor, e ele reina sobre as nações.
29 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Todos os grandes da terra comerão e adorarão, e todos os que descem ao pó se prostrarão perante ele, os que não podem reter a sua vida.
30 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 A posteridade o servirá; falar-se-á do Senhor à geração vindoura.
31 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt. Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
31 Chegarão e anunciarão a justiça dele; a um povo que há de nascer contarão o que ele fez.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.