Salmos 18
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1 Ao mestre de canto. De Davi, servo do Senhor, que dirigiu as palavras deste cântico ao Senhor, no dia em que ficou livre de todos os seus inimigos e das mãos de Saul. Disse: Eu vos amo, Senhor, minha força!
2 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 O Senhor é o meu rochedo, minha fortaleza e meu libertador. Meu Deus é a minha rocha, onde encontro o meu refúgio, meu escudo, força de minha salvação e minha cidadela.
3 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Invoco o Senhor, digno de todo louvor, e fico livre dos meus inimigos.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Circundavam-me os vagalhões da morte, torrentes devastadoras me atemorizavam,
5 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 enlaçavam-se as cadeias da habitação dos mortos, a própria morte me prendia em suas redes.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6 Na minha angústia, invoquei o Senhor, gritei para meu Deus: do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor em sua presença chegou aos seus ouvidos.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 A terra vacilou e tremeu, os fundamentos das montanhas fremiram, abalaram-se, porque Deus se abrasou em cólera:
8 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 suas narinas exalavam fumaça; sua boca, fogo devorador, brasas incandescentes.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Ele inclinou os céus e desceu, calcando aos pés escuras nuvens.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Cavalgou sobre um querubim e voou, planando nas asas do vento.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Envolveu-se nas trevas como se fossem véu, fez para si uma tenda das águas tenebrosas, densas nuvens.
12 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Do esplendor de sua presença suas nuvens avançaram: saraiva e centelhas de fogo.
13 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 Dos céus trovejou o Senhor, o Altíssimo fez ressoar a sua voz.
14 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Lançou setas e dispersou os inimigos, fulminou relâmpagos e os desbaratou.
15 Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
15 E apareceu descoberto o leito do mar, ficaram à vista os fundamentos da terra, ante a vossa ameaçadora voz, ó Senhor, ante o furacão de vossa cólera.
16 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 Do alto estendeu a sua mão e me pegou, e retirou-me das águas profundas,
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 livrou-me de inimigo poderoso, dos meus adversários mais fortes do que eu.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Investiram contra mim no dia do meu infortúnio, mas o Senhor foi o meu arrimo;
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 pôs-me a salvo e livrou-me, porque me ama.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 O Senhor me tratou segundo a minha inocência, retribuiu-me segundo a pureza de minhas mãos,
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 porque guardei os caminhos do Senhor e não pequei separando-me do meu Deus.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Tenho diante dos olhos todos os seus preceitos e não me desvio de suas leis.
23 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 Ando irrepreensivelmente diante dele, guardando-me do meu pecado.
24 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 O Senhor retribuiu-me segundo a minha justiça, segundo a pureza de minhas mãos diante dos seus olhos.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Com quem é bondoso vos mostrais bondoso, com o homem íntegro vos mostrais íntegro;
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 puro com quem é puro; prudente com quem é astuto.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Os humildes salvais, os semblantes soberbos humilhais.
28 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Senhor, sois vós que fazeis brilhar o meu farol, sois vós que dissipais as minhas trevas.
29 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Convosco afrontarei batalhões, com meu Deus escalarei muralhas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 Os caminhos de Deus são perfeitos, a palavra do Senhor é pura. Ele é o escudo de todos os que nele se refugiam.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Pois quem é Deus senão o Senhor? Quem é o rochedo, senão o nosso Deus?
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 É Deus quem me cinge de coragem e aplana o meu caminho.
33 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Torna os meus pés velozes como os das gazelas e me instala nas alturas.
34 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Adestra minhas mãos para o combate e meus braços para o tiro de arco.
35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Vós me dais o escudo que me salva. Vossa destra me sustém, e vossa bondade me engrandece.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Alargais o caminho a meus passos, para meus pés não resvalarem.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Dou caça aos inimigos e os alcanço, e não volto sem que os tenha aniquilado.
38 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 De tal sorte os despedaço, que não mais poderão levantar-se: eles ficam caídos a meus pés.
39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Vós me cingis de coragem para a luta e ante mim dobrais os meus adversários.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Afugentais da minha presença os meus inimigos e reduzis ao silêncio os que me aborrecem.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Gritam por socorro, mas não há quem os salve; clamam ao Senhor, mas não responde...
42 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Eu os disperso como o pó que o vento leva, e os esmago como o barro das estradas.
43 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Vós me livrais das revoltas do povo e me colocais à frente das nações; povos que eu desconhecia se tornaram meus servos.
44 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Gente estranha me serve abnegadamente e me obedece à primeira intimação.
45 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Gente estranha desfalece e sai tremendo de seus esconderijos.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 Viva o Senhor e bendito seja o meu rochedo! Exaltado seja Deus, que me salva!
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 Deus, que me proporciona a vingança e avassala nações a meus pés.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Sois vós que me libertais dos meus inimigos, me exaltais acima dos meus adversários e me salvais do homem violento.
49 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Por isso vos louvarei, ó Senhor, entre as nações e celebrarei o vosso nome.
50 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 Ele prepara grandes vitórias a seu rei e faz misericórdia a seu ungido, a Davi e a sua descendência para sempre.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
51 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.