Salmos 18
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1 Eu te amo, ó Senhor , força minha.
2 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 O Senhor é a minha rocha, a minha fortaleza, o meu libertador; o meu Deus, o meu rochedo em que me refugio; o meu escudo, a força da minha salvação, o meu alto refúgio.
3 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Invoco o Senhor , digno de ser louvado, e serei salvo dos meus inimigos.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Laços de morte me cercaram; torrentes de perdição me impuseram terror.
5 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 Cadeias infernais me envolveram, e tramas de morte me surpreenderam.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6 Na minha angústia, invoquei o gritei por socorro ao meu Deus. Do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Então a terra se abalou e tremeu; vacilaram também os fundamentos dos montes e se abalaram, porque Deus estava irado.
8 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 Das suas narinas subiu fumaça, e fogo devorador saiu da sua boca; dele saíram brasas ardentes.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Ele baixou os céus e desceu, e teve sob os pés densa escuridão.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Cavalgava um querubim e voou; foi levado sobre as asas do vento.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Das trevas fez um manto em que se ocultou; escuridão de águas e espessas nuvens dos céus eram o seu abrigo.
12 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Do resplendor que diante dele havia, as densas nuvens se desfizeram em granizo e brasas de fogo.
13 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 O Senhor trovejou nos céus; o Altíssimo levantou a sua voz, e houve granizo e brasas de fogo.
14 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Atirou as suas flechas e espalhou os meus inimigos; multiplicou os seus raios e os dispersou.
15 Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
15 Então se viu o leito das águas, e se descobriram os fundamentos do mundo, pela tua repreensão, pelo sopro impetuoso das tuas narinas.
16 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 Do alto o Senhor me estendeu a mão e me segurou; ele me tirou das águas profundas.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Livrou-me de forte inimigo e dos que me odiavam, pois eram mais poderosos do que eu.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Eles me atacaram no dia da minha calamidade, mas o de amparo.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque ele se agradou de mim.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 O Senhor me retribuiu segundo a minha justiça; recompensou-me conforme a pureza das minhas mãos.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Pois tenho guardado os caminhos do e não me afastei perversamente do meu Deus.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Porque todos os seus juízos estão diante de mim, e não rejeitei os seus preceitos.
23 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 Também fui íntegro para com ele e me guardei da iniquidade.
24 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Por isso, o Senhor me retribuiu segundo a minha justiça, conforme a pureza das minhas mãos, na sua presença.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Para com quem é fiel, fiel te mostras; com o íntegro, também íntegro.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 Com o puro, puro te mostras; com o perverso, inflexível.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Porque tu salvas o povo humilde, mas os olhos soberbos, tu os abates.
28 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Porque fazes resplandecer a minha lâmpada; o derrama luz nas minhas trevas.
29 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Pois contigo posso atacar exércitos; com o meu Deus salto muralhas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Pois quem é Deus além do E quem é rochedo, a não ser o nosso Deus?
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 O Deus que me revestiu de força e aperfeiçoou o meu caminho,
33 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 ele deu aos meus pés a ligeireza das corças e me firmou nas minhas alturas.
34 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Ele treinou as minhas mãos para o combate, tanto que os meus braços vergaram um arco de bronze.
35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Também me deste o escudo da tua salvação; a tua mão direita me susteve, e a tua clemência me engrandeceu.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Alargaste o caminho sob meus passos, e os meus pés não vacilaram.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Persegui os meus inimigos e os alcancei, e só voltei depois de ter acabado com eles.
38 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Esmaguei-os a tal ponto, que não puderam se levantar; caíram sob os meus pés.
39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Pois me cingiste de força para o combate e me submeteste os que se levantaram contra mim.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Também puseste em fuga os meus inimigos, e os que me odiavam, eu os exterminei.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Gritaram por socorro, mas não houve quem os salvasse; clamaram ao mas ele não respondeu.
42 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Então os reduzi a pó, o pó que o vento leva; lancei-os fora como a lama das ruas.
43 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Dos conflitos do povo me livraste e me fizeste cabeça das nações; um povo que eu não conhecia me serviu.
44 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Bastou-lhe ouvir a minha voz, logo me obedeceu; os estrangeiros se mostram submissos a mim.
45 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Os estrangeiros fraquejaram e, tremendo, saíram das suas fortalezas.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 O Senhor vive! Bendita seja a minha rocha! Exaltado seja o Deus da minha salvação,
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 o Deus que por mim tomou vingança e me submeteu povos;
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 o Deus que me livrou dos meus inimigos; sim, tu que me exaltaste acima dos meus adversários e me livraste dos homens violentos.
49 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Por isso, eu te glorificarei entre os gentios, ó e cantarei louvores ao teu nome.
50 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 É ele quem dá grandes vitórias ao seu rei e usa de misericórdia para com o seu ungido, com Davi e sua posteridade, para sempre.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
51 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.