Jó 9
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Jó tomou a palavra nestes termos:
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
2 Sim; bem sei que é assim; como poderia o homem ter razão contra Deus?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
3 Se quisesse disputar com ele, não lhe responderia uma vez entre mil.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
4 Deus é sábio em seu coração e poderoso, quem pode afrontá-lo impunemente?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
5 Ele transporta os montes sem que estes percebam, ele os desmorona em sua cólera.
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
6 Sacode a terra em sua base, e suas colunas são abaladas.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
7 Dá uma ordem ao sol que não se levante, põe um selo nas estrelas.
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
8 Ele sozinho formou a extensão dos céus, e caminha sobre as alturas do mar.
9 som har skapt Bjørnen*, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, / {* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.}
9 Ele criou a Grande Ursa, Órion, as Plêiades, e as câmaras austrais.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
10 Fez maravilhas insondáveis, prodígios incalculáveis.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
11 Ele passa despercebido perto de mim, toca levemente em mim sem que eu tenha percebido.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
12 Quem poderá impedi-lo de arrebatar uma presa? Quem lhe dirá: Por que fazes isso?
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
13 De sua cólera Deus não volta atrás; diante dele jazem prosternados os auxiliares de Raab.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
14 Quem sou eu para replicar-lhe, para escolher argumentos contra ele?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
15 Ainda que eu tivesse razão, não responderia; pediria clemência a meu juiz.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
16 Se eu o chamasse, e ele não me respondesse, não acreditaria que tivesse ouvido a minha voz;
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
17 ele, que me desfaz como um redemoinho, que multiplica minhas feridas sem manifestar o motivo,
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
18 que não me deixa tomar fôlego, mas me enche de amarguras.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
19 Se se busca fortaleza, é ele o forte; se se busca o direito, quem o determinará?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
20 Se eu pretendesse ser justo, minha boca me condenaria; se fosse inocente, ela me declararia perverso.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
21 Inocente! Sim, eu o sou; pouco me importa a vida, desprezo a existência.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
22 Pouco importa; é por isso que eu disse que ele faz perecer o inocente como o ímpio.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
23 Se um flagelo causa de repente a morte, ele ri-se do desespero dos inocentes.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn*. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? / {* så de ikke kan skjelne rett fra urett.}
24 A terra está entregue nas mãos dos maus, e ele cobre com um véu os olhos de seus juízes; se não é ele, quem é pois {que faz isso}?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
25 Os dias de minha vida são mais rápidos do que um corcel, fogem sem ter visto a felicidade
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
26 passam como as barcas de junco, como a águia que se precipita sobre a presa
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
27 Se decido esquecer minha queixa, abandonar meu ar triste e voltar a ser alegre,
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
28 temo por todos os meus tormentos, sabendo que não me absolverás.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
29 Tenho certeza de ser condenado: o que me adianta cansar-me em vão?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
30 Por mais que me lavasse na neve, que limpasse minhas mãos na lixívia,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
31 tu me atirarias na imundície, e as minhas próprias vestes teriam horror de mim.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
32 {Deus} não é um homem como eu a quem possa responder, com quem eu possa comparecer na justiça,
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
33 pois que não há entre nós árbitro que ponha sua mão sobre nós dois.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
34 Que {Deus} retire sua vara de cima de mim, para pôr um termo a seus medonhos terrores;
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. / {* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.}
35 então lhe falarei sem medo; pois, estou só comigo mesmo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.