Jó 37
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
1 Sobre isto treme também o meu coração e salta do seu lugar.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
2 Dai ouvidos ao trovão de Deus, estrondo que sai da sua boca;
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
3 ele o solta por debaixo de todos os céus, e o seu relâmpago, até aos confins da terra.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
4 Depois deste, ruge a sua voz, troveja com o estrondo da sua majestade, e já ele não retém o relâmpago quando lhe ouvem a voz.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
5 Com a sua voz troveja Deus maravilhosamente; faz grandes coisas, que nós não compreendemos.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
6 Porque ele diz à neve: Cai sobre a terra; e à chuva e ao aguaceiro: Sede fortes.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}
7 Assim, torna ele inativas as mãos de todos os homens, para que reconheçam as obras dele.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
8 E as alimárias entram nos seus esconderijos e ficam nas suas cavernas.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
9 De suas recâmaras sai o pé de vento, e, dos ventos do norte, o frio.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
10 Pelo sopro de Deus se dá a geada, e as largas águas se congelam.
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
11 Também de umidade carrega as densas nuvens, nuvens que espargem os relâmpagos.
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
12 Então, elas, segundo o rumo que ele dá, se espalham para uma e outra direção, para fazerem tudo o que lhes ordena sobre a redondeza da terra.
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
13 E tudo isso faz ele vir para disciplina, se convém à terra, ou para exercer a sua misericórdia.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
14 Inclina, Jó, os ouvidos a isto, para e considera as maravilhas de Deus.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
15 Porventura, sabes tu como Deus as opera e como faz resplandecer o relâmpago da sua nuvem?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
16 Tens tu notícia do equilíbrio das nuvens e das maravilhas daquele que é perfeito em conhecimento?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
17 Que faz aquecer as tuas vestes, quando há calma sobre a terra por causa do vento sul?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
18 Ou estendeste com ele o firmamento, que é sólido como espelho fundido?
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
19 Ensina-nos o que lhe diremos; porque nós, envoltos em trevas, nada lhe podemos expor.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
20 Contar-lhe-ia alguém o que tenho dito? Seria isso desejar o homem ser devorado.
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
21 Eis que o homem não pode olhar para o sol, que brilha no céu, uma vez passado o vento que o deixa limpo.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
22 Do norte vem o áureo esplendor, pois Deus está cercado de tremenda majestade.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
23 Ao Todo-Poderoso, não o podemos alcançar; ele é grande em poder, porém não perverte o juízo e a plenitude da justiça.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
24 Por isso, os homens o temem; ele não olha para os que se julgam sábios.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 37, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.