Jó 29
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
1 Jó prosseguiu sua fala:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
2 "Como tenho saudade dos meses que se passaram, dos dias em que Deus cuidava de mim,
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
3 quando a sua lâmpada brilhava sobre a minha cabeça e por sua luz eu caminhava em meio às trevas!
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
4 Como tenho saudade dos dias do meu vigor, quando a amizade de Deus abençoava a minha casa,
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
5 quando o Todo-poderoso ainda estava comigo e meus filhos estavam ao meu redor,
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
6 quando as minhas veredas se embebiam em nata e a rocha me despejava torrentes de azeite.
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
7 "Quando eu ia à porta da cidade e tomava assento na praça pública;
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
8 quando, ao me verem, os jovens saíam do caminho, e os idosos ficavam de pé;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
9 os líderes se abstinham de falar e com a mão cobriam a boca.
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
10 As vozes dos nobres silenciavam, e suas línguas colavam-se ao céu da boca.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
11 Todos os que me ouviam falavam bem de mim, e quem me via me elogiava,
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
12 pois eu socorria o pobre que clamava por ajuda, e o órfão que não tinha quem o ajudasse.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
13 O que estava à beira da morte me abençoava, e eu fazia regozijar-se o coração da viúva.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
14 A retidão era a minha roupa; a justiça era o meu manto e o meu turbante.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
15 Eu era os olhos do cego e os pés do aleijado.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
16 Eu era o pai dos necessitados, e me interessava pela defesa de desconhecidos.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
17 Eu quebrava as presas dos ímpios e dos seus dentes arrancava as suas vítimas.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
18 "Eu pensava: ‘Morrerei em casa, e os meus dias serão numerosos como os grãos de areia.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
19 Minhas raízes chegarão até as águas, e o orvalho passará a noite nos meus ramos.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
20 Minha glória se renovará em mim, e novo será o meu arco em minha mão’.
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
21 "Os homens me escutavam em ansiosa expectativa, aguardando em silêncio o meu conselho.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
22 Depois que eu falava, eles nada diziam; minhas palavras caíam suavemente em seus ouvidos.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
23 Esperavam por mim como quem espera por uma chuvarada, e bebiam minhas palavras como quem bebe a chuva da primavera.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
24 Quando eu lhes sorria, mal acreditavam; a luz do meu rosto lhes era preciosa.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
25 Era eu que escolhia o caminho para eles, e me assentava como seu líder; instalava-me como um rei no meio das suas tropas; eu era como um consolador dos que choram.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 29, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.