Jó 29
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ACF
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
1 E prosseguiu Jó no seu discurso, dizendo:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
2 Ah! quem me dera ser como eu fui nos meses passados, como nos dias em que Deus me guardava!
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
3 Quando fazia resplandecer a sua lâmpada sobre a minha cabeça e quando eu pela sua luz caminhava pelas trevas.
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
4 Como fui nos dias da minha mocidade, quando o segredo de Deus estava sobre a minha tenda;
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
5 Quando o Todo-Poderoso ainda estava comigo, e os meus filhos em redor de mim.
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
6 Quando lavava os meus passos na manteiga, e da rocha me corriam ribeiros de azeite;
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
7 Quando eu saía para a porta da cidade, e na rua fazia preparar a minha cadeira,
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
8 Os moços me viam, e se escondiam, e até os idosos se levantavam e se punham em pé;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
9 Os príncipes continham as suas palavras, e punham a mão sobre a sua boca;
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
10 A voz dos nobres se calava, e a sua língua apegava-se ao seu paladar.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
11 Ouvindo-me algum ouvido, me tinha por bem-aventurado; vendo-me algum olho, dava testemunho de mim;
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
12 Porque eu livrava o miserável, que clamava, como também o órfão que não tinha quem o socorresse.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
13 A bênção do que ia perecendo vinha sobre mim, e eu fazia que rejubilasse o coração da viúva.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
14 Vestia-me da justiça, e ela me servia de vestimenta; como manto e diadema era a minha justiça.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
15 Eu me fazia de olhos para o cego, e de pés para o coxo.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
16 Dos necessitados era pai, e as causas de que eu não tinha conhecimento inquiria com diligência.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
17 E quebrava os queixos do perverso, e dos seus dentes tirava a presa.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
18 E dizia: No meu ninho expirarei, e multiplicarei os meus dias como a areia.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
19 A minha raiz se estendia junto às águas, e o orvalho permanecia sobre os meus ramos;
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
20 A minha honra se renovava em mim, e o meu arco se reforçava na minha mão.
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
21 Ouviam-me e esperavam, e em silêncio atendiam ao meu conselho.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
22 Havendo eu falado, não replicavam, e minhas razões destilavam sobre eles;
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
23 Porque me esperavam, como à chuva; e abriam a sua boca, como à chuva tardia.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
24 Se eu ria para eles, não o criam, e a luz do meu rosto não faziam abater;
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
25 Eu escolhia o seu caminho, assentava-me como chefe, e habitava como rei entre as suas tropas; como aquele que consola os que pranteiam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 29, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.