Jó 29
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
1 Jó continuou em sua fala, dizendo:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
2 “Ah! Quem me dera ser como fui nos meses passados, como nos dias em que Deus cuidava de mim!
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
3 Quando Deus fazia resplandecer a sua lâmpada sobre a minha cabeça, quando eu, guiado por sua luz, caminhava na escuridão.
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
4 Quem me dera ser como fui nos dias do meu vigor, quando a amizade de Deus estava sobre a minha tenda,
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
5 quando o Todo-Poderoso ainda estava comigo, e os meus filhos estavam ao meu redor,
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
6 quando eu lavava os meus pés em leite, e da rocha me corriam rios de azeite.
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
7 Quando eu me dirigia até o portão da cidade e mandava preparar o meu assento na praça,
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
8 os moços me viam e se retiravam, e os idosos se levantavam e ficavam em pé.
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
9 Os príncipes reprimiam as suas palavras e punham a mão sobre a boca.
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
10 A voz dos nobres emudecia, e a língua deles se apegava ao céu da boca.”
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
11 “O ouvido que me ouvia dizia que eu era feliz; o olho que me via dava testemunho de mim,
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
12 porque eu livrava os pobres que pediam ajuda e também o órfão que não tinha quem o socorresse.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
13 A bênção do que estava prestes a perecer vinha sobre mim, e eu fazia o coração da viúva cantar de alegria.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
14 Eu me cobria de retidão, e ela me servia de roupa; a minha justiça era como um manto e um turbante.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
15 Eu era os olhos do cego e os pés do aleijado.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
16 Era pai dos necessitados e até as causas dos desconhecidos eu examinava.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
17 Eu quebrava os queixos dos iníquos e arrancava as vítimas dos dentes deles.”
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
18 “Eu dizia: ‘Vou morrer no meu ninho, e multiplicarei os meus dias como a areia.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
19 As minhas raízes se estenderão até as águas, e o orvalho ficará durante a noite sobre os meus ramos.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
20 A minha honra se renovará em mim, e o meu arco se reforçará na minha mão.’”
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
21 “Os que me ouviam esperavam o meu conselho e guardavam silêncio para ouvi-lo.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
22 Depois que eu falava, não diziam nada; as minhas palavras caíam sobre eles como orvalho.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
23 Esperavam-me como se espera a chuva, abriam a boca como para absorver a chuva fora de época.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
24 Quando eu sorria para eles, nem acreditavam; e a luz do meu rosto eles não desprezavam.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
25 Eu escolhia o caminho para eles, assentava-me como chefe e vivia como rei entre as suas tropas; eu era como quem consola os que pranteiam.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 29, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.