Jó 29
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
1 E Jó continuou a sua fala e disse:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
2 “Ah! Se eu pudesse voltar meses atrás, para os dias em que Deus me protegia!
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
3 Naquele tempo, Deus iluminava o meu caminho, e com a sua luz eu podia andar na escuridão.
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
4 Naqueles dias, eu estava bem de vida, e a amizade de Deus era a proteção do meu lar.
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
5 O Todo-Poderoso estava comigo, e os meus filhos viviam ao meu redor.
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
6 Em casa sempre havia leite à vontade e também azeite, tirado das oliveiras plantadas entre as pedras.
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
7 Quando eu saía para a reunião do tribunal e me assentava entre os juízes,
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
8 os moços me viam e abriam passagem, e os idosos se punham de pé.
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
9 As pessoas mais importantes paravam de falar e ficavam em silêncio.
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
10 As autoridades se calavam; não diziam mais nada.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
11 “Quem me ouvia falar me dava parabéns; os que me viam falavam bem de mim,
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
12 pois eu ajudava os pobres que pediam ajuda e cuidava dos órfãos que não tinham quem os protegesse.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
13 Pessoas que estavam na miséria me abençoavam, e as viúvas se alegravam com o meu auxílio.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
14 A minha justiça e a minha honestidade faziam parte de mim; eram como a roupa que eu uso todos os dias.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
15 Eu era olhos para os cegos e pés para os aleijados.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
16 Era pai dos pobres e defensor dos direitos dos estrangeiros.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
17 Eu acabava com o poder dos exploradores e livrava das suas garras as vítimas.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
18 “Eu pensava assim: ‘Vou viver uma vida longa e morrer em casa, com todo o conforto.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
19 Serei como uma árvore de raízes que chegam até a água, uma árvore que todas as noites é molhada pelo orvalho.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
20 Todos só falarão bem de mim, e eu serei sempre vigoroso e forte.’
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
21 Todas as pessoas me davam atenção e em silêncio escutavam os meus conselhos.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
22 Quando acabava de falar, ninguém discordava. As minhas palavras entravam na cabeça deles como se fossem gotas de água na areia.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
23 Todos as esperavam ansiosos, como se espera a chuva no tempo de calor.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
24 Eu sorria para aqueles que tinham perdido a esperança; o meu rosto alegre lhes dava coragem.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
25 Eu era como um chefe, decidindo o que eles deviam fazer; eu os dirigia como um rei à frente do seu exército e os consolava nas horas de aflição.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 29, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.