Jó 29
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
1 Então Jó continuou sua parábola, e disse:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
2 Ah! Se eu estivesse como em meses passados, como nos dias quando Deus me preservava;
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
3 quando sua candeia brilhava sobre minha cabeça, e quando pela sua luz eu andava através das trevas.
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
4 Como eu fui nos dias da minha juventude, quando o segredo de Deus estava sobre o meu tabernáculo;
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
5 quando o Todo-Poderoso ainda estava comigo; quando os meus filhos estavam ao meu redor;
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
6 quando eu lavava os meus passos com manteiga, e a rocha me derramava rios de óleo;
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
7 quando eu saía através da cidade até o portão; quando eu preparava meu assento na rua!
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
8 Os homens jovens me viam, e se escondiam, e os idosos se levantavam e punham-se em pé;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
9 os príncipes continham o falar, e punham sua mão sobre a boca;
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
10 os nobres ficavam quietos, e sua língua se prendia ao céu de sua boca.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
11 Quando o ouvido me ouvia, então me abençoava; e quando o olho me via, dava-me testemunho.
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
12 Porque eu livrava o pobre que clamava, e o órfão, e aquele que não tinha ninguém para ajudá-lo.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
13 A bênção daquele que estava pronto para perecer vinha sobre mim, e eu fazia com que o coração da viúva cantasse de alegria.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
14 Eu punha a justiça sobre mim e ela me vestia; meu julgamento era como um manto e um diadema.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
15 Eu era os olhos do cego, e pés eu era para o coxo.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
16 Eu era um pai para os pobres; e a causa que eu não conhecia, eu examinava.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
17 E eu quebrava as mandíbulas do perverso, e arrancava a presa de seus dentes.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
18 Então eu dizia: Morrerei no meu ninho, e multiplicarei os meus dias como a areia.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
19 A minha raiz estava espalhada pelas águas, e o orvalho permanecia toda a noite sobre meu galho.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
20 Minha glória estava fresca em mim, e o meu arco se renovava na minha mão.
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
21 A mim os homens davam ouvidos, e esperavam, e faziam silêncio pelo meu conselho.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
22 Depois de minhas palavras eles não falavam novamente, e meu discurso caía sobre eles.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
23 E esperavam por mim como que pela chuva; e abriam a sua boca amplamente, como para a chuva serôdia.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
24 Se eu risse para eles, não o criam, e a luz do meu semblante eles não diminuíam.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
25 Eu escolhia o seu caminho, assentava-me como chefe, e habitava como um rei no exército; como aquele que consola os que pranteiam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 29, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.