Jó 24
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
1 Por que não reserva tempos para si o Todo-poderoso? E por que ignoram seus dias os que lhe são fiéis?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
2 Os maus mudam as divisas das terras, e fazem pastar o rebanho que roubaram.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
3 Empurram diante de si o jumento do órfão, e tomam em penhor o boi da viúva.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
4 Afastam os pobres do caminho, todos os miseráveis da região precisam esconder-se.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
5 Como os asnos no deserto, saem para o trabalho, à procura do que comer, à procura do pão para seus filhos.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
6 Ceifam a forragem num campo, vindimam a vinha do ímpio.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
7 Passam a noite nus, sem roupa, sem cobertor contra o frio.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
8 São banhados pelas chuvas da montanha; sem abrigo, abraçam-se com as rochas.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
9 Arrancam o órfão do seio materno, tomam em penhor as crianças do pobre.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
10 Andam nus, despidos, esfomeados, carregam feixes.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
11 Espremem o óleo nos celeiros, pisam os lagares, morrendo de sede.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
12 Sobe da cidade o estertor dos moribundos, a alma dos feridos grita: Deus não ouve suas súplicas.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
13 Outros são rebeldes à luz, não conhecem seus caminhos, não habitam em suas veredas.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
14 O homicida levanta-se quando cai o dia, para matar o pobre e o indigente; o ladrão vagueia durante a noite.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
15 O adúltero espreita o crepúsculo: Ninguém me verá, diz ele, e põe um véu no rosto.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
16 Nas trevas, forçam as casas; escondem-se durante o dia; não conhecem a luz.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
17 Para eles, com efeito, a manhã é uma sombra espessa, pois estão acostumados aos terrores da noite.
18 Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}
18 Correm rapidamente à superfície das águas, sua herança é maldita na terra; já não tomarão o caminho das vinhas.
19 Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.
19 Como a seca e o calor absorvem a água das neves, assim a região dos mortos engole os pecadores.
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
20 O ventre que o gerou, esquece-o, os vermes fazem dele as suas delícias; ninguém mais se lembra dele.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
21 A iniqüidade é quebrada como uma árvore. Maltratava a mulher estéril e sem filhos, não fazia o bem à viúva;
22 Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}
22 punha sua força a serviço dos poderosos. Levanta-se e já não pode mais contar com a vida.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
23 Ele lhes dá segurança e apoio, mas seus olhos vigiam seus caminhos.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
24 Levantam-se, subitamente já não existem; caem; como os outros, são arrebatados, são ceifados como cabeças de espigas.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
25 Se assim não é, quem me desmentirá, quem reduzirá a nada as minhas palavras?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.