Mateus 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NTLH
1 So tok Jesus til ords att og sagde dei ei onnor likning:
1 De novo Jesus usou parábolas para falar ao povo. Ele disse:
2 «Himmelriket kann liknast med ein konge som gjorde bryllaup åt son sin.
2 — O
3 Han sende ut sveinarne sine, og kalla deim som var bedne til bryllaups; men dei vilde ikkje koma.
3 Depois mandou os empregados chamarem os convidados, mas eles não quiseram vir.
4 So sende han andre sveinar og sagde: «Seg til deim som er bedne: «No hev eg stelt til bryllaupsmaten; uksane mine og gjødfeet er slagta, og alt er ferdigt. Kom no til bryllaups!»»
4 Então mandou outros empregados com o seguinte recado: “Digam aos convidados que tudo está preparado para a festa. Já matei os bezerros e os bois gordos, e tudo está pronto. Que venham à festa!”
5 Men dei brydde seg ikkje um det; ein gjekk ut på åkeren sin og ein annan til krambudi si;
5 — Mas os convidados não se importaram com o convite e foram tratar dos seus negócios: um foi para a sua fazenda, e outro, para o seu armazém.
6 og dei hine greip sveinarne hans, og skamførde deim og drap deim.
6 Outros agarraram os empregados, bateram neles e os mataram.
7 Då vart kongen harm. Han sende ut herarne sine og gjorde ende på dråpsmennerne og brende upp byen deira.
7 O rei ficou com tanta raiva, que mandou matar aqueles assassinos e queimar a cidade deles.
8 So sagde han til sveinarne sine: «Alt er ferdigt til bryllaupet, men dei bedne var ikkje verde det.
8 Depois chamou os seus empregados e disse: “A minha festa de casamento está pronta, mas os convidados não a mereciam.
9 Gakk no ut på vegar og vegskil og bed til bryllaups alle deim de finn!»
9 Agora vão pelas ruas e convidem todas as pessoas que vocês encontrarem.”
10 So gjekk sveinarne ut på vegarne og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaups-stova vart full av gjester.
10 — Então os empregados saíram pelas ruas e reuniram todos os que puderam encontrar, tanto bons como maus. E o salão de festas ficou cheio de gente.
11 Då so kongen kom inn og vilde sjå gjesterne, vart han var ein som ikkje var bryllaupsklædd.
11 Quando o rei entrou para ver os convidados, notou um homem que não estava usando roupas de festa
12 Han segjer til honom: «Kjære, korleis hev du kome inn her og er ikkje bryllaupsklædd?» Men han kunde ingen ting svara.
12 e perguntou: “Amigo, como é que você entrou aqui sem roupas de festa?”
13 Då sagde kongen til bordsveinarne: «Bitt hender og føter på honom, og kasta honom ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
13 Então o rei disse aos empregados: “Amarrem os pés e as mãos deste homem e o joguem fora, na escuridão. Ali ele vai chorar e ranger os dentes de desespero.”
14 For mange er kalla, men få er utvalde.»
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Då gjekk farisæarane burt og lagde råd um korleis dei skulde få fanga honom i ord.
15 Os fariseus saíram e fizeram um plano para conseguir alguma prova contra Jesus.
16 Dei sende læresveinarne sine til honom i lag med Herodes-mennerne og let deim segja: «Meister, me veit du er ærleg, og det er sanning det du lærer oss um Guds veg, og du bryr deg ikkje um nokon; for du gjer ikkje skil på folk.
16 Então mandaram que alguns dos seus seguidores e alguns membros do partido de Herodes fossem dizer a Jesus: — Mestre, sabemos que o senhor é honesto, ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige e não se importa com a opinião dos outros, nem julga pela aparência.
17 Seg oss no: Kva meiner du? Er det rett å svara skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
17 Então o que o senhor acha: é ou não é contra a nossa Lei pagar impostos ao Imperador romano?
18 Men Jesus skyna den vonde meiningi deira og sagde: «Kvi freistar de meg, hyklarar?
18 Mas Jesus percebeu a malícia deles e respondeu:
19 Lat meg sjå skattemynti!» So flidde dei honom ein sylvpening.
19 Tragam a moeda com que se paga o imposto! Trouxeram a moeda,
20 «Kva er dette for eit bilæte og namn?» spurde han.
20 e ele perguntou:
21 «Det er keisarens,» svara dei. Då sagde han til deim: «So gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
21 Eles responderam: — São do Imperador. Então Jesus disse:
22 Då dei høyrde det, undra dei seg og gjekk burt ifrå honom.
22 Eles ficaram admirados quando ouviram isso. Então deixaram Jesus e foram embora.
23 Same dagen kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er nokor uppstoda - dei sette fram eit spursmål for honom og sagde:
23 Naquele mesmo dia chegaram perto de Jesus alguns saduceus , afirmando que ninguém ressuscita.
24 «Meister, Moses hev sagt: «Når ein mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.»
24 Eles disseram a Jesus: — Mestre, Moisés ensinou assim: “Se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve casar com a viúva, para terem filhos, que serão considerados filhos do irmão que morreu.”
25 No var det sju brør hjå oss. Den eine gifte seg, og døydde; han hadde ikkje born, og let etter seg kona si til broren.
25 Acontece que havia entre nós sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos. Assim, ele deixou a viúva para o segundo irmão.
26 Like eins den andre og den tridje, radt til den sjuande.
26 A mesma coisa aconteceu com este, e também com o terceiro, e, finalmente, com todos os sete.
27 Etter deim alle døydde kona.
27 Depois de todos eles, a mulher também morreu.
28 Kven av dei sju skal no ho høyra til i eit anna liv? For dei hev havt henne alle.»
28 Portanto, no dia da ressurreição, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
29 Jesus svara: «De fer vilt, av di de ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt.
29 Jesus respondeu:
30 For i eit anna liv er det ingen som gifter seg eller vert burtgift; dei er som Guds englar i himmelen.
30 Pois, quando os mortos ressuscitarem, serão como os anjos do céu, e ninguém casará.
31 Men at dei avlidne skal standa upp att, hev de ’kje lese kva Gud hev tala til dykk um det, når han segjer:
31 E, quanto à ressurreição dos mortos, será que vocês nunca leram o que Deus disse? Ele afirmou:
32 «Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?» Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande.»
32 “Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó.” E Deus não é Deus dos mortos e sim dos vivos.
33 Då folket høyrde det, vart dei reint upp i under yver læra hans.
33 Quando a multidão ouviu isso, ficou admirada com o ensinamento dele.
34 So snøgt som farisæarane fekk høyra at han hadde målbunde sadducæarane, samla dei seg kringum honom,
34 Os fariseus se reuniram quando souberam que Jesus tinha feito os saduceus calarem a boca.
35 og ein av deim, som var kunnig i lovi, vilde freista honom og spurde:
35 E um deles, que era mestre da Lei , querendo conseguir alguma prova contra Jesus, perguntou:
36 «Meister, kva bod er det største i lovi?»
36 — Mestre, qual é o mais importante de todos os mandamentos da Lei ?
37 Han svara: «»Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit!»
37 Jesus respondeu:
38 Det er det største og fyrste bodet.
38 Este é o maior mandamento e o mais importante.
39 Men det er eit anna som likjest det, og det er: «Du skal elska næsten din som deg sjølv!»
39 E o segundo mais importante é parecido com o primeiro: “Ame os outros como você ama a você mesmo.”
40 På desse tvo bodi kviler heile lovi og profetarne.»
40 Toda a Lei de Moisés e os ensinamentos dos
41 Med farisæarane var samla, spurde Jesus deim åt:
41 Quando os fariseus estavam reunidos, Jesus perguntou a eles:
42 «Kva trur de um Messias? Kven er han son åt?» «Åt David,» svara dei.
42 — O que vocês pensam sobre o — De Davi! — responderam eles.
43 Då sagde han: «Korleis kann då David i Anden kalla honom herre, når han segjer:
43 Jesus tornou a perguntar:
44 «Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi, til eg dine fiendar fær for dine føter lagt!»»
44 “O Senhor Deus disse ao meu Senhor:
45 Kallar no David honom herre, korleis kann han då vera son hans?»
45 Portanto, se Davi chama o Messias de Senhor, como é que o Messias pode ser descendente de Davi?
46 Men ingen kunde svara honom eit ord. Og ingen torde etter den dag koma med fleire spursmål til honom.
46 Ninguém podia responder mais nada, e daquele dia em diante não tiveram coragem de lhe fazer mais perguntas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.