Mateus 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs BKJ
1 So tok Jesus til ords att og sagde dei ei onnor likning:
1 E respondendo Jesus, novamente lhes falou em parábolas, dizendo:
2 «Himmelriket kann liknast med ein konge som gjorde bryllaup åt son sin.
2 O reino do céu é semelhante a um certo rei, que fez as bodas de seu filho,
3 Han sende ut sveinarne sine, og kalla deim som var bedne til bryllaups; men dei vilde ikkje koma.
3 e enviou os seus servos a chamar os convidados para as bodas, e estes não quiseram vir.
4 So sende han andre sveinar og sagde: «Seg til deim som er bedne: «No hev eg stelt til bryllaupsmaten; uksane mine og gjødfeet er slagta, og alt er ferdigt. Kom no til bryllaups!»»
4 Mais uma vez, ele enviou outros servos, dizendo: Dizei aos convidados: Eis que tenho o meu jantar preparado, os meus bois e meus cevados estão mortos, e todas as coisas estão prontas; vinde às bodas.
5 Men dei brydde seg ikkje um det; ein gjekk ut på åkeren sin og ein annan til krambudi si;
5 Mas eles, fazendo pouco caso, seguiram os seus caminhos, um para sua fazenda, outro para o seu negócio.
6 og dei hine greip sveinarne hans, og skamførde deim og drap deim.
6 E os outros, tomaram os seus servos, os maltrataram e mataram.
7 Då vart kongen harm. Han sende ut herarne sine og gjorde ende på dråpsmennerne og brende upp byen deira.
7 Mas, ouvindo disso o rei, irou-se, e enviando os seus exércitos, destruiu aqueles assassinos, e incendiou a sua cidade.
8 So sagde han til sveinarne sine: «Alt er ferdigt til bryllaupet, men dei bedne var ikkje verde det.
8 Então ele diz aos servos: As bodas estão preparadas, mas os que foram convidados não eram dignos.
9 Gakk no ut på vegar og vegskil og bed til bryllaups alle deim de finn!»
9 Ide, pois, às estradas, e convidai para as bodas todos quantos encontrardes.
10 So gjekk sveinarne ut på vegarne og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaups-stova vart full av gjester.
10 E os servos, saindo pelas estradas, ajuntaram todos quantos encontraram, tanto maus como bons; e o casamento ficou cheio de convidados.
11 Då so kongen kom inn og vilde sjå gjesterne, vart han var ein som ikkje var bryllaupsklædd.
11 E o rei, entrando para ver os convidados, viu ali um homem que não estava com veste de casamento.
12 Han segjer til honom: «Kjære, korleis hev du kome inn her og er ikkje bryllaupsklædd?» Men han kunde ingen ting svara.
12 E ele disse-lhe: Amigo, como entraste aqui, não tendo veste de casamento? E ele emudeceu.
13 Då sagde kongen til bordsveinarne: «Bitt hender og føter på honom, og kasta honom ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
13 Então disse o rei aos servos: Amarrai os seus pés e mãos, levai-o embora, e lançai-o nas trevas exteriores; ali haverá pranto e ranger de dentes.
14 For mange er kalla, men få er utvalde.»
14 Porque muitos são chamados, mas poucos são escolhidos.
15 Då gjekk farisæarane burt og lagde råd um korleis dei skulde få fanga honom i ord.
15 Indo, então, os fariseus, consultaram entre si como o apanhariam em alguma palavra.
16 Dei sende læresveinarne sine til honom i lag med Herodes-mennerne og let deim segja: «Meister, me veit du er ærleg, og det er sanning det du lærer oss um Guds veg, og du bryr deg ikkje um nokon; for du gjer ikkje skil på folk.
16 E enviaram-lhe os seus discípulos, com os herodianos, dizendo: Mestre, nós sabemos que tu és verdadeiro, e ensinas o caminho de Deus em verdade, e sem te preocupar com nenhum homem, pois não reparas na aparência dos homens.
17 Seg oss no: Kva meiner du? Er det rett å svara skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
17 Dize-nos, portanto, o que tu pensas? É lícito dar tributo a César, ou não?
18 Men Jesus skyna den vonde meiningi deira og sagde: «Kvi freistar de meg, hyklarar?
18 Mas Jesus, percebendo a sua maldade, disse: Por que me tentais, hipócritas?
19 Lat meg sjå skattemynti!» So flidde dei honom ein sylvpening.
19 Mostrai-me a moeda do tributo. E eles lhe trouxeram um denário.
20 «Kva er dette for eit bilæte og namn?» spurde han.
20 E ele disse-lhes: De quem é esta imagem e inscrição?
21 «Det er keisarens,» svara dei. Då sagde han til deim: «So gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
21 Disseram-lhe: De César. Então ele lhes disse: Dai, portanto, a César as coisas que são de César, e a Deus as coisas que são de Deus.
22 Då dei høyrde det, undra dei seg og gjekk burt ifrå honom.
22 Quando eles ouviram essas palavras, maravilharam-se, e, deixando-o, foram pelo seu caminho.
23 Same dagen kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er nokor uppstoda - dei sette fram eit spursmål for honom og sagde:
23 No mesmo dia vieram até ele os saduceus, que dizem não haver ressurreição, e o interrogaram,
24 «Meister, Moses hev sagt: «Når ein mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.»
24 dizendo: Mestre, Moisés disse: Se um homem morrer, não tendo filhos, seu irmão casará com a esposa dele, e suscitará descendência a seu irmão.
25 No var det sju brør hjå oss. Den eine gifte seg, og døydde; han hadde ikkje born, og let etter seg kona si til broren.
25 Ora, houve entre nós sete irmãos; e o primeiro, casou-se com uma mulher, e faleceu, e não tendo descendente, deixou a sua esposa para o seu irmão.
26 Like eins den andre og den tridje, radt til den sjuande.
26 Da mesma forma o segundo, e o terceiro, até o sétimo.
27 Etter deim alle døydde kona.
27 E por último de todos, morreu também a mulher.
28 Kven av dei sju skal no ho høyra til i eit anna liv? For dei hev havt henne alle.»
28 Portanto, na ressurreição, de qual dos sete será a mulher, pois todos a tiveram?
29 Jesus svara: «De fer vilt, av di de ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt.
29 Jesus, respondendo, disse-lhes: Vós errais, não conhecendo as escrituras, nem o poder de Deus.
30 For i eit anna liv er det ingen som gifter seg eller vert burtgift; dei er som Guds englar i himmelen.
30 Porque na ressurreição não casam, nem são dados em casamento, mas são como os anjos de Deus no céu.
31 Men at dei avlidne skal standa upp att, hev de ’kje lese kva Gud hev tala til dykk um det, når han segjer:
31 E, quanto à ressurreição dos mortos, não lestes o que vos foi dito por Deus, dizendo:
32 «Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?» Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande.»
32 Eu sou o Deus de Abraão, e o Deus de Isaque, e o Deus de Jacó? Deus não é Deus dos mortos, mas dos vivos.
33 Då folket høyrde det, vart dei reint upp i under yver læra hans.
33 E as multidões, ouvindo isto, maravilhavam-se com a sua doutrina.
34 So snøgt som farisæarane fekk høyra at han hadde målbunde sadducæarane, samla dei seg kringum honom,
34 Mas os fariseus, quando ouviram que ele fizera emudecer os saduceus, eles se reuniram.
35 og ein av deim, som var kunnig i lovi, vilde freista honom og spurde:
35 Então um deles, que era mestre da lei, perguntou-lhe, provando-o, dizendo:
36 «Meister, kva bod er det største i lovi?»
36 Mestre, qual é o grande mandamento na lei?
37 Han svara: «»Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit!»
37 Respondeu-lhe Jesus: Tu amarás o Senhor teu Deus de todo o teu coração, e de toda a tua alma, e de toda a tua mente.
38 Det er det største og fyrste bodet.
38 Este é o primeiro e grande mandamento.
39 Men det er eit anna som likjest det, og det er: «Du skal elska næsten din som deg sjølv!»
39 E o segundo é semelhante a este: Tu amarás o teu próximo como a ti mesmo.
40 På desse tvo bodi kviler heile lovi og profetarne.»
40 Desses dois mandamentos dependem toda a lei e os profetas.
41 Med farisæarane var samla, spurde Jesus deim åt:
41 Enquanto os fariseus estavam reunidos, Jesus os indagou,
42 «Kva trur de um Messias? Kven er han son åt?» «Åt David,» svara dei.
42 dizendo: O que pensais vós do Cristo? De quem ele é filho? Eles disseram-lhe: O filho de Davi.
43 Då sagde han: «Korleis kann då David i Anden kalla honom herre, når han segjer:
43 Disse-lhes ele: Como então Davi, em espírito, lhe chama Senhor, dizendo:
44 «Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi, til eg dine fiendar fær for dine føter lagt!»»
44 Disse o SENHOR ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita, até eu fazer os teus inimigos por escabelo?
45 Kallar no David honom herre, korleis kann han då vera son hans?»
45 Então se Davi lhe chama Senhor, como é ele seu filho?
46 Men ingen kunde svara honom eit ord. Og ingen torde etter den dag koma med fleire spursmål til honom.
46 E nenhum homem era capaz de responder-lhe uma palavra; e daquele dia em diante nenhum homem ousou fazer-lhe mais perguntas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.