Mateus 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARC
1 So tok Jesus til ords att og sagde dei ei onnor likning:
1 Então, Jesus, tomando a palavra, tornou a falar-lhes em parábolas, dizendo:
2 «Himmelriket kann liknast med ein konge som gjorde bryllaup åt son sin.
2 O Reino dos céus é semelhante a um certo rei que celebrou as bodas de seu filho.
3 Han sende ut sveinarne sine, og kalla deim som var bedne til bryllaups; men dei vilde ikkje koma.
3 E enviou os seus servos a chamar os convidados para as bodas; e estes não quiseram vir.
4 So sende han andre sveinar og sagde: «Seg til deim som er bedne: «No hev eg stelt til bryllaupsmaten; uksane mine og gjødfeet er slagta, og alt er ferdigt. Kom no til bryllaups!»»
4 Depois, enviou outros servos, dizendo: Dizei aos convidados: Eis que tenho o meu jantar preparado, os meus bois e cevados
5 Men dei brydde seg ikkje um det; ein gjekk ut på åkeren sin og ein annan til krambudi si;
5 Porém eles, não fazendo caso, foram, um para o seu campo, e outro para o seu negócio;
6 og dei hine greip sveinarne hans, og skamførde deim og drap deim.
6 e, os outros, apoderando-se dos servos, os ultrajaram e mataram.
7 Då vart kongen harm. Han sende ut herarne sine og gjorde ende på dråpsmennerne og brende upp byen deira.
7 E o rei, tendo notícias e, enviando os seus exércitos, destruiu aqueles homicidas, e incendiou a sua cidade.
8 So sagde han til sveinarne sine: «Alt er ferdigt til bryllaupet, men dei bedne var ikkje verde det.
8 Então, disse aos servos: As bodas, na verdade, estão preparadas, mas os convidados não eram dignos.
9 Gakk no ut på vegar og vegskil og bed til bryllaups alle deim de finn!»
9 Ide, pois, às saídas dos caminhos e convidai para as bodas a todos os que encontrardes.
10 So gjekk sveinarne ut på vegarne og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaups-stova vart full av gjester.
10 E os servos, saindo pelos caminhos, ajuntaram todos quantos encontraram, tanto maus como bons; e a festa nupcial ficou cheia de convidados.
11 Då so kongen kom inn og vilde sjå gjesterne, vart han var ein som ikkje var bryllaupsklædd.
11 E o rei, entrando para ver os convidados, viu ali um homem
12 Han segjer til honom: «Kjære, korleis hev du kome inn her og er ikkje bryllaupsklædd?» Men han kunde ingen ting svara.
12 E disse-lhe: Amigo, como entraste aqui, não tendo veste nupcial? E ele emudeceu.
13 Då sagde kongen til bordsveinarne: «Bitt hender og føter på honom, og kasta honom ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
13 Disse, então, o rei aos servos: Amarrai-o de pés e mãos, levai-o e lançai-
14 For mange er kalla, men få er utvalde.»
14 Porque muitos são chamados, mas poucos, escolhidos.
15 Då gjekk farisæarane burt og lagde råd um korleis dei skulde få fanga honom i ord.
15 Então, retirando-se os fariseus, consultaram entre si como o surpreenderiam em alguma palavra.
16 Dei sende læresveinarne sine til honom i lag med Herodes-mennerne og let deim segja: «Meister, me veit du er ærleg, og det er sanning det du lærer oss um Guds veg, og du bryr deg ikkje um nokon; for du gjer ikkje skil på folk.
16 E enviaram-lhe os seus discípulos, com os herodianos, dizendo: Mestre, bem sabemos que és verdadeiro e ensinas o caminho de Deus, segundo a verdade, sem te importares com quem quer que seja, porque não olhas à aparência dos homens.
17 Seg oss no: Kva meiner du? Er det rett å svara skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
17 Dize-nos, pois, que te parece: é lícito pagar o tributo a César ou não?
18 Men Jesus skyna den vonde meiningi deira og sagde: «Kvi freistar de meg, hyklarar?
18 Jesus, porém, conhecendo a sua malícia, disse: Por que me experimentais, hipócritas?
19 Lat meg sjå skattemynti!» So flidde dei honom ein sylvpening.
19 Mostrai-me a moeda do tributo. E eles lhe apresentaram um dinheiro.
20 «Kva er dette for eit bilæte og namn?» spurde han.
20 E ele disse-lhes: De quem é esta efígie e
21 «Det er keisarens,» svara dei. Då sagde han til deim: «So gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
21 Disseram-lhe eles: De César. Então, ele lhes disse: Dai, pois, a César o que
22 Då dei høyrde det, undra dei seg og gjekk burt ifrå honom.
22 E eles, ouvindo isso, maravilharam-se e, deixando-o, se retiraram.
23 Same dagen kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er nokor uppstoda - dei sette fram eit spursmål for honom og sagde:
23 No mesmo dia, chegaram junto dele os saduceus, que dizem não haver ressurreição, e o interrogaram,
24 «Meister, Moses hev sagt: «Når ein mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.»
24 dizendo: Mestre, Moisés disse: Se morrer alguém, não tendo filhos, casará o seu irmão com a mulher dele e suscitará descendência a seu irmão.
25 No var det sju brør hjå oss. Den eine gifte seg, og døydde; han hadde ikkje born, og let etter seg kona si til broren.
25 Ora, houve entre nós sete irmãos; o primeiro, tendo casado, morreu e, não tendo descendência, deixou sua mulher a seu irmão.
26 Like eins den andre og den tridje, radt til den sjuande.
26 Da mesma sorte, o segundo, e o terceiro, até ao sétimo;
27 Etter deim alle døydde kona.
27 por fim, depois de todos, morreu também a mulher.
28 Kven av dei sju skal no ho høyra til i eit anna liv? For dei hev havt henne alle.»
28 Portanto, na ressurreição, de qual dos sete será a mulher, visto que todos a possuíram?
29 Jesus svara: «De fer vilt, av di de ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt.
29 Jesus, porém, respondendo, disse-lhes: Errais, não conhecendo as Escrituras, nem o poder de Deus.
30 For i eit anna liv er det ingen som gifter seg eller vert burtgift; dei er som Guds englar i himmelen.
30 Porque, na ressurreição, nem casam, nem são dados em casamento; mas serão como os anjos no céu.
31 Men at dei avlidne skal standa upp att, hev de ’kje lese kva Gud hev tala til dykk um det, når han segjer:
31 E, acerca da ressurreição dos mortos, não tendes lido o que Deus vos declarou, dizendo:
32 «Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?» Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande.»
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó? Ora, Deus não é Deus dos mortos, mas dos vivos.
33 Då folket høyrde det, vart dei reint upp i under yver læra hans.
33 E, as turbas, ouvindo isso, ficaram maravilhadas da sua doutrina.
34 So snøgt som farisæarane fekk høyra at han hadde målbunde sadducæarane, samla dei seg kringum honom,
34 E os fariseus, ouvindo que ele fizera emudecer os saduceus, reuniram-se no mesmo lugar.
35 og ein av deim, som var kunnig i lovi, vilde freista honom og spurde:
35 E um deles, doutor da lei, interrogou-o para o experimentar, dizendo:
36 «Meister, kva bod er det største i lovi?»
36 Mestre, qual é o grande mandamento da lei?
37 Han svara: «»Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit!»
37 E Jesus disse-lhe: Amarás o Senhor, teu Deus, de todo o teu coração, e de toda a tua alma, e de todo o teu pensamento.
38 Det er det største og fyrste bodet.
38 Este é o primeiro e grande mandamento.
39 Men det er eit anna som likjest det, og det er: «Du skal elska næsten din som deg sjølv!»
39 E o segundo, semelhante a este, Amarás o teu próximo como a ti mesmo.
40 På desse tvo bodi kviler heile lovi og profetarne.»
40 Desses dois mandamentos dependem toda a lei e os profetas.
41 Med farisæarane var samla, spurde Jesus deim åt:
41 E, estando reunidos os fariseus, interrogou-os Jesus,
42 «Kva trur de um Messias? Kven er han son åt?» «Åt David,» svara dei.
42 dizendo: Que pensais vós do Cristo? De quem é filho? Eles disseram-lhe: De Davi.
43 Då sagde han: «Korleis kann då David i Anden kalla honom herre, når han segjer:
43 Disse-lhes ele: Como é, então, que Davi, em espírito, lhe chama Senhor, dizendo:
44 «Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi, til eg dine fiendar fær for dine føter lagt!»»
44 Disse o Senhor ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita, até que eu ponha os teus inimigos por escabelo de teus pés.
45 Kallar no David honom herre, korleis kann han då vera son hans?»
45 Se Davi, pois, lhe chama Senhor, como é seu filho?
46 Men ingen kunde svara honom eit ord. Og ingen torde etter den dag koma med fleire spursmål til honom.
46 E ninguém podia responder-lhe uma palavra, nem, desde aquele dia, ousou mais alguém interrogá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.