Mateus 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARIB
1 So tok Jesus til ords att og sagde dei ei onnor likning:
1 Então Jesus tornou a falar-lhes por parábolas, dizendo:
2 «Himmelriket kann liknast med ein konge som gjorde bryllaup åt son sin.
2 O reino dos céus é semelhante a um rei, que celebrou as bodas de seu filho.
3 Han sende ut sveinarne sine, og kalla deim som var bedne til bryllaups; men dei vilde ikkje koma.
3 Enviou os seus servos a chamar os convidados para a festa, e estes não quiseram vir.
4 So sende han andre sveinar og sagde: «Seg til deim som er bedne: «No hev eg stelt til bryllaupsmaten; uksane mine og gjødfeet er slagta, og alt er ferdigt. Kom no til bryllaups!»»
4 Enviou ainda outros servos com este recado: Dizei aos convidados: Tenho já preparado o meu banquete; as minhas reses e os meus cevados estão mortos, e tudo está pronto; vinde às bodas.
5 Men dei brydde seg ikkje um det; ein gjekk ut på åkeren sin og ein annan til krambudi si;
5 Mas eles não fizeram caso e foram, um para o seu campo, outro para o seu negócio;
6 og dei hine greip sveinarne hans, og skamførde deim og drap deim.
6 e os outros, agarrando os servos, os ultrajaram e mataram.
7 Då vart kongen harm. Han sende ut herarne sine og gjorde ende på dråpsmennerne og brende upp byen deira.
7 Irou-se o rei, e mandou as suas tropas exterminar aqueles assassinos e incendiar a sua cidade.
8 So sagde han til sveinarne sine: «Alt er ferdigt til bryllaupet, men dei bedne var ikkje verde det.
8 Então disse aos servos: As bodas estão preparadas, mas os convidados não eram dignos;
9 Gakk no ut på vegar og vegskil og bed til bryllaups alle deim de finn!»
9 ide, pois, às encruzilhadas dos caminhos e chamai para as bodas a quantos encontrardes.
10 So gjekk sveinarne ut på vegarne og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaups-stova vart full av gjester.
10 Indo aqueles servos pelos caminhos, reuniram todos os que encontraram, maus e bons; e a sala nupcial ficou cheia de convivas.
11 Då so kongen kom inn og vilde sjå gjesterne, vart han var ein som ikkje var bryllaupsklædd.
11 Mas entrando o rei para ver os convivas, notou ali um homem que não trajava veste nupcial,
12 Han segjer til honom: «Kjære, korleis hev du kome inn her og er ikkje bryllaupsklædd?» Men han kunde ingen ting svara.
12 e perguntou-lhe: Amigo, como entraste aqui sem veste nupcial? Ele, porém, emudeceu.
13 Då sagde kongen til bordsveinarne: «Bitt hender og føter på honom, og kasta honom ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
13 Então o rei disse aos servos: Atai-o de pés e mãos, e lançai-o nas trevas exteriores; ali haverá o choro e o ranger de dentes.
14 For mange er kalla, men få er utvalde.»
14 Pois muitos são chamados, mas poucos escolhidos.
15 Då gjekk farisæarane burt og lagde råd um korleis dei skulde få fanga honom i ord.
15 Então os fariseus se retiraram e consultaram entre si como o apanhariam em alguma palavra;
16 Dei sende læresveinarne sine til honom i lag med Herodes-mennerne og let deim segja: «Meister, me veit du er ærleg, og det er sanning det du lærer oss um Guds veg, og du bryr deg ikkje um nokon; for du gjer ikkje skil på folk.
16 Enviaram os seus discípulos, juntamente com os herodianos, a perguntar: Mestre, sabemos que és verdadeiro e que ensinas o caminho de Deus segundo a verdade, e não se te dá de ninguém, porque não te deixas levar de respeitos humanos;
17 Seg oss no: Kva meiner du? Er det rett å svara skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
17 dize-nos, pois, qual é o teu parecer; é lícito ou não pagar o tributo a César?
18 Men Jesus skyna den vonde meiningi deira og sagde: «Kvi freistar de meg, hyklarar?
18 Porém Jesus, tendo percebido a malícia deles, respondeu-lhes: Por que me experimentais, hipócritas?
19 Lat meg sjå skattemynti!» So flidde dei honom ein sylvpening.
19 Mostrai-me uma moeda de tributo. Trouxeram-lhe um denário.
20 «Kva er dette for eit bilæte og namn?» spurde han.
20 Ele perguntou: De quem é esta efígie e inscrição?
21 «Det er keisarens,» svara dei. Då sagde han til deim: «So gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
21 Responderam: De César. Então lhes disse Jesus: Dai, pois, a César o que é de César, e a Deus o que é de Deus.
22 Då dei høyrde det, undra dei seg og gjekk burt ifrå honom.
22 Ao ouvirem isto, admiraram-se e, deixando-o, foram-se.
23 Same dagen kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er nokor uppstoda - dei sette fram eit spursmål for honom og sagde:
23 No mesmo dia vieram alguns saduceus, que dizem não haver ressurreição, e o interrogaram, dizendo:
24 «Meister, Moses hev sagt: «Når ein mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.»
24 Mestre, Moisés disse: Se alguém morrer sem deixar filhos, seu irmão casará com a viúva e dará sucessão ao falecido.
25 No var det sju brør hjå oss. Den eine gifte seg, og døydde; han hadde ikkje born, og let etter seg kona si til broren.
25 Ora havia entre nós sete irmãos: o primeiro, depois de ter casado, morreu e, não havendo sucessão, deixou sua mulher a seu irmão;
26 Like eins den andre og den tridje, radt til den sjuande.
26 do mesmo modo também o segundo e o terceiro, até o sétimo.
27 Etter deim alle døydde kona.
27 Depois de todos eles morreu a mulher.
28 Kven av dei sju skal no ho høyra til i eit anna liv? For dei hev havt henne alle.»
28 Na ressurreição, pois, a qual dos sete pertencerá a mulher? porque todos foram casados com ela.
29 Jesus svara: «De fer vilt, av di de ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt.
29 Respondeu-lhes Jesus: Errais, não sabendo as Escrituras, nem o poder de Deus.
30 For i eit anna liv er det ingen som gifter seg eller vert burtgift; dei er som Guds englar i himmelen.
30 Pois na ressurreição nem os homens casam, nem as mulheres são dadas em casamento porém são como os anjos no céu.
31 Men at dei avlidne skal standa upp att, hev de ’kje lese kva Gud hev tala til dykk um det, når han segjer:
31 E, quanto à ressurreição dos mortos, não lestes o que foi dito por Deus:
32 «Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?» Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande.»
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque, e o Deus de Jacó? Ora, ele não é Deus de mortos, mas de vivos.
33 Då folket høyrde det, vart dei reint upp i under yver læra hans.
33 E as multidões, ouvindo isso, se maravilhavam da sua doutrina.
34 So snøgt som farisæarane fekk høyra at han hadde målbunde sadducæarane, samla dei seg kringum honom,
34 Os fariseus, quando souberam, que ele fizera emudecer os saduceus, reuniram-se todos;
35 og ein av deim, som var kunnig i lovi, vilde freista honom og spurde:
35 e um deles, doutor da lei, para o experimentar, interrogou-o, dizendo:
36 «Meister, kva bod er det største i lovi?»
36 Mestre, qual é o grande mandamento na lei?
37 Han svara: «»Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit!»
37 Respondeu-lhe Jesus: Amarás ao Senhor teu Deus de todo o teu coração, de toda a tua alma, e de todo o teu entendimento.
38 Det er det største og fyrste bodet.
38 Este é o grande e primeiro mandamento.
39 Men det er eit anna som likjest det, og det er: «Du skal elska næsten din som deg sjølv!»
39 E o segundo, semelhante a este, é: Amarás ao teu próximo como a ti mesmo.
40 På desse tvo bodi kviler heile lovi og profetarne.»
40 Destes dois mandamentos dependem toda a lei e os profetas.
41 Med farisæarane var samla, spurde Jesus deim åt:
41 Ora, enquanto os fariseus estavam reunidos, interrogou-os Jesus, dizendo:
42 «Kva trur de um Messias? Kven er han son åt?» «Åt David,» svara dei.
42 Que pensais vós do Cristo? De quem é filho? Responderam-lhe: De Davi.
43 Då sagde han: «Korleis kann då David i Anden kalla honom herre, når han segjer:
43 Replicou-lhes ele: Como é então que Davi, no Espírito, lhe chama Senhor, dizendo:
44 «Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi, til eg dine fiendar fær for dine føter lagt!»»
44 Disse o Senhor ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita, até que eu ponha os teus inimigos de baixo dos teus pés?
45 Kallar no David honom herre, korleis kann han då vera son hans?»
45 Se Davi, pois, lhe chama Senhor, como é ele seu filho?
46 Men ingen kunde svara honom eit ord. Og ingen torde etter den dag koma med fleire spursmål til honom.
46 E ninguém podia responder-lhe palavra; nem desde aquele dia jamais ousou alguém interrogá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.