Romanos 3
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Embiya ve iring ketà se igkeamung key red se menge Hudiyanen dut te menge etew ne kenà Hudiyanen te edusaan, ne engkey en be se atag din te kegkehudiyanen dey wey kebpemeetus dey?
1 Então qual é a vantagem de ser judeu? Será que ser circuncidado tem algum valor?
2 Ugaid ne rekelà iya se atag din kayi te sikami ne Hudiyanen. Seveka en, ne sikami se midtehakan dut te penduan te Eleteala.
2 Tem, sim, e de muitas maneiras! E a primeira vantagem é que Deus entregou a sua mensagem aos cuidados dos judeus.
3 Ne benar ne ruen menge ruma rey ne Hudiyanen ne warà mebperumaruma te penduan te Eleteala. Ugaid ne kenà egketuen te wagib te kenà egkeserihan ke Eleteala te edtuman dut te impasad din dengan.
3 Mas, se alguns não foram fiéis, será que por isso Deus vai ser infiel?
4 Su misan teruen ke langun ne menusiyà, ugaid ne ke Eleteala mulà ne warà tarù ne egkehiyen din. Su iring dut te impesurat ne Lalag te Eleteala mekeatag kandin se egkahi te,
4 De modo nenhum! Que Deus continue a ser verdadeiro, mesmo que todas as pessoas sejam mentirosas. Como dizem as Escrituras Sagradas a respeito dele: “Que fique provado que tu tens razão quando falas e que sejas vencedor quando fores julgado.”
5 Kalu ke ruen menge etew ne iyan dan ebpegitungen ne egkepakey ne ed-ulaula ki te mereat su kayi ebpuun ne egkekita te menge etew te metidtu ke Eleteala su kenà iring keytew, ketà ne kenà dait ne edusaan te Eleteala ke menge etew ne ed-ulaula te meraat. (Ini ne mibeelan dà ne lempawi dut te etew kayi te ampew te dunya.)
5 Mas, se as injustiças que cometemos servem para mostrar que Deus age com justiça, o que é que podemos dizer? Que Deus é injusto quando nos castiga? (Eu falo aqui como as pessoas costumam falar.)
6 Ugaid ne tarù ke lempawi ne iring ketà. Su embiya kenà metidtu ke Eleteala ne kenà egkepakey ne egkukumen din ke langun ne menge etew kayi te ampew te dunya.
6 É claro que não! Se Deus não fosse justo, como poderia julgar o mundo?
7 Kalu ke ruen ruma pà ne menge etew ne iyan dan pegitungan ne kenà dait ne edusaan ki te Eleteala atag dut te kedtarùtarù tew, su embiya kenà kiyu egkeserihan ne maa, kenà be mepayag te munà pà ne egkeserihan ke Eleteala su warà mulà tarù din? Ne ketà kun puunan ne egkereyù dan ke Eleteala.
7 Mas digamos que a minha mentira faz com que a verdade de Deus fique mais clara, aumentando assim a glória dele. Nesse caso, por que é que devo ainda ser condenado como pecador?
8 Ugaid ne embiya benar arà se egkehiyen dut te menge etew ne kerupangan se ebpegitungen dan ne iyan tew ibpeiseg ke langun ne kereetayan ne ed-ul-ulaan tew su apey egkekita ke ketidtu nevenar te Eleteala. Ugaid ne kenà benar arà misan duen menge etew ne midlivak kediey se egkahi te ini se ibpenurù ku. Edusaan te Eleteala atag dut te tarù dan, ne dait dan iya arà.
8 Então por que não dizer: “Façamos o mal para que desse mal venha o bem”? Na verdade alguns têm me caluniado, dizendo que eu afirmo isso. Porém eles serão condenados como merecem.
9 Ne sikami se Hudiyanen, ne iyan niyu ve kunaan ke meupiya key pà dut te menge etew ne kenà Hudiyanen. Ugaid ne kenà benar. Su daan en ne impesabut ku keniyu te langun ne menge etew, Hudiyanen etawa kenà, ne elin ded ebeyvayaan te salà.
9 Então será que nós, os judeus, estamos em melhor situação do que os não judeus? De modo nenhum! Já mostrei que todos, judeus e não judeus, estão debaixo do poder do pecado.
10 Su ini ke impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te,
10 Como dizem as Escrituras Sagradas: “Não há uma só pessoa que faça o que é certo;
11 Warà senge etew rà ne nekesabut mekeatag te Eleteala;
11 não há ninguém que tenha juízo; não há ninguém que adore a Deus.
12 Su langun ne menge etew ne midsuwey
12 Todos se desviaram do caminho certo, todos se perderam. Não há mais ninguém que faça o bem, não há ninguém mesmo.
13 Iyan dà neketahù te bèbà dan ne meredsik
13 Todos mentem e enganam sem parar. Da língua deles saem mentiras perversas, e dos seus lábios saem palavras de morte, como se fossem veneno de cobra.
14 Warà duma ne egkehiyen dan
14 A boca deles está cheia de terríveis maldições.
15 Iyan netahù te hinawa ran ne melemu se kebpengimatey.
15 Eles se apressam para matar.
16 Misan endei ran ebpekepesinaru ne ebpekereraat dan,
16 Por onde passam, deixam a destruição e a desgraça.
17 Su warà dan metuen ke ralan
17 Não conhecem o caminho da paz
18 ne warà te hinawa ran se andek dan te Eleteala.”
18 e não aprenderam a temer a Deus .”
19 Na, nesebutan tew langun te iyan kinepesurat te Eleteala te penduan din su apey ke menge etew ne egkevehayan ketà ne ebperumaruma ran. Tembù be warà ralan te misan senge etew rà ne ebpekeparew ketà te kegkukum te Eleteala keytew su misan duen penduan te Eleteala kayi te keytew ne warà tew rumai.
19 Nós sabemos que tudo o que a lei diz é dito para os que vivem debaixo da lei. Isso a fim de que todos parem de se justificar e a fim de que todas as pessoas do mundo fiquem debaixo do julgamento de Deus.
20 Su warà senge etew rà ne ebmetidtu riyà te etuvangan te Eleteala su atag dut te keduma rin te penduan su kenà din edtumanen te langun. Tembù be imbehey te Eleteala ke penduan su apey tew metueni se duen salà tew.
20 Pois ninguém é aceito por Deus por fazer o que a lei manda, porque a lei faz com que as pessoas saibam que são pecadoras.
21 Ugaid ne guntaani ne impayag en te Eleteala te kegkesebuti tew te ralan te kebmetidtu tew riyà te etuvangan din. Ne ini ne kenà kayi ebpuun dut te kedumai tew te penduan ni Moises, misan duen nekahi te Eleteala mekeatag te ini riyà te penduan wey riyà te impesurat din dut te menge etew ne ebpelembas te Lalag din.
21 Mas agora Deus já mostrou que o meio pelo qual ele aceita as pessoas não tem nada a ver com lei . A Lei de Moisés e os Profetas dão testemunho do seguinte:
22 Ne ini ke impayag din ne ralan te embiya ebperetiyayaan tew si Hisu Kristu ne iyan kedtengteng te Eleteala keytew ne metidtu ki riyà te etuvangan din. Su piya engkey ne etew ne ebperetiyaya ki Hisu Kristu ne iyan kedtengteng kandin te Eleteala ne metidtu diyà te etuvangan din, su warà ebpedlebien din dut te menge etew.
22 Deus aceita as pessoas por meio da fé que elas têm em Jesus Cristo. É assim que ele trata todos os que creem, pois não existe nenhuma diferença entre as pessoas.
23 Su langun ne menge etew ne mekesesalà. Ne warè misan seveka rà ne ebpeketuntul te ibayà te Eleteala, su langun en ne nekesuwey.
23 Todos pecaram e estão afastados da presença gloriosa de Deus.
24 Ugaid ne egenat te raat te nanam te Eleteala keytew ne iyan din kedtengteng keytew ne metidtu. Ne warà midaat se nanam din su sabap te misan engkey en ne ulaula tew ne meupiya, ugaid ne riyà ebpuun te ki Hisu Kristu ke mibpeliyu keytew.
24 Mas, pela sua graça e sem exigir nada, Deus aceita todos por meio de Cristo Jesus, que os salva. Deus ofereceu Cristo como sacrifício para que, pela sua morte na cruz, Cristo se tornasse o meio de as pessoas receberem o perdão dos seus pecados, pela fé nele. Deus quis mostrar com isso que ele é justo. No passado ele foi paciente e não castigou as pessoas por causa dos seus pecados; mas agora, pelo sacrifício de Cristo, Deus mostra que é justo. Assim ele é justo e aceita os que creem em Jesus.
25 Su si Hisu Kristu ke imbehey te Eleteala ne mibpebpatey mekeatag te menge salà te langun ne menge etew. Ne impetudà din ke lengesa rin su apey ke langun ne ebperetiyaya kandin ne ebpeseharen din ke menge salà dan. Mid-ulaula ini te Eleteala su apey tew mesebuti te metidtu se kegkukum din kayi te midtuman din ke kedusa dut te salà tew. Su rengan ne iring te mibelahad din ke menge etew ne mibaal te salà su warà din sembuti te edusa sikandan ugaid ne midtigkeran din taman te midsuhù din si Hisu Kristu.
25 — ausente —
26 Ugaid ne guntaani ne warà ebpekedsalà ne kenà din edusaan su insuhù din ki Hisus te ibpeangkun kandin ke menge salà te langun ne menge etew su apey tew egketueni guntaani te ke Eleteala ne metidtu se kegkukum din. Ne misan engkey en ne etew ne mibperetiyaya te si Hisus ke mibpebpatey atag dut te salà din, ne ebpeseharen te Eleteala su riyà te etuvangan din ne iyan din kedtengteng kandan ne metidtu.
26 — ausente —
27 Tembù be warà igkependantal tew te misan engkey ne ulaula tew ne meupiya. Kenà egkepakey ne egkahi ki te iyan tew kebmetidtu su midumaan tew ke penduan. Su kenà ke keduma tew rut te penduan ugaid ne sabap te kinesarig tew ki Hisu Kristu ne iyan kedtengteng te Eleteala keytew ne metidtu riyà te etuvangan din.
27 Será que temos motivo para ficarmos orgulhosos? De modo nenhum! E por que não? Será que é porque obedecemos à lei? Não; não é. É porque cremos em Cristo.
28 Ketà be ne netuenan tew se iyan tew rà kebmetidtu riyà te etuvangan te Eleteala ne kenà kayi ebpuun te edumaan tew ke penduan, ugaid ne sabap te kedsarig tew ki Hisu Kristu.
28 Assim percebemos que a pessoa é aceita por Deus pela fé e não por fazer o que a lei manda.
29 Kalu ke egkahi kew te ke Eleteala ne Eleteala rà dut te menge Hudiyanen ne kenà dut te kenà Hudiyanen. Kenà benar! Su sikandin dà ke Eleteala rut te langun ne menge etew, Hudiyanen sikandin etawa kenà.
29 Ou será que Deus é somente Deus dos judeus? Será que não é também Deus dos não judeus? Claro que é!
30 Su sebseveka rà ke Eleteala, ne sikandin ke Eleteala dut te langun ne menge etew. Ne seveka rà se ralan te ebmetidtu ke langun ne menge etew su kayi rà ini ebpuun dut te kedsarig dan ki Hisu Kristu, Hudiyanen sikandin etawa kenà.
30 Deus é um só e aceitará os judeus na base da sua fé e também aceitará os não judeus por meio da fé que eles têm.
31 Ne embiya kayi rà ebpuun te kedsarig tew ki Hisu Kristu ne egkepesahad te Eleteala ke salà tew, ne maa warà bes pantag din ke penduan? Kenà benar arà! Su sabap dut te kineperetiyaya tew ki Hisu Kristu ne midumaan tew te mevaher ke penduan.
31 Será que isso quer dizer que, por causa da fé, nós tratamos a lei como se ela não valesse nada? Não; de modo nenhum! Pelo contrário, afirmamos que a lei tem valor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.