Romanos 2
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Na sikiyu ne ed-isuhat dut te ruma ne menge etew ne ed-ulaula te meraat iring ketà ne med-uram kew. Warà kevenar niyu te ed-isuhat kandan su kenà egkepakey ne egkahi kew te warà salà niyu. Su embiya ed-isuhat kew kandan, ugaid ne mid-ulaula kew te meraat iring dut te mid-ulaula ran, ne timbang te sikiyu red se nesuhat elin kandan.
1 Meu amigo, não importa quem você seja, você não tem desculpa quando julga os outros. Pois, quando você os julga, mas faz as mesmas coisas que eles fazem, você está condenando a você mesmo.
2 Netuenan ta te kegkukum dut te Eleteala te iring kayi ne menge ulaula ne metidtu.
2 Nós sabemos que Deus é justo quando condena os que fazem essas coisas.
3 Ugaid ne sikiyu, menge suled, ne ed-ulaula kew red dema te mereatey iring dut te id-isuhat niyu te ruma ne menge etew, tembù be kunaan niyu ke ebpekeliyu kew rut te kedusa te Eleteala keniyu.
3 Mas você, que faz as mesmas coisas que condena nos outros, será que você pensa que escapará do julgamento de Deus?
4 Kalu ke iyan niyu kunaan te geina te metulanged wey mepeseharen ke Eleteala ne warà en kedusai rin keniyu. Su iyan din kebpeketulanged ne apey kew mekepedsendit.
4 Ou será que você despreza a grande bondade, a tolerância e a paciência de Deus? Você sabe muito bem que ele é bom e que quer fazer com que você mude de vida.
5 Ugaid ne sikiyu, ne warà kew mebpedsendit su meresen se ulu niyu. Tembù be ed-iseg pà se kevahat din te idusa keykew te Eleteala ketà te hewii ne ibpayag din ke kegkeepes din, ne arà ded ne hewii ne egketuenan te kegkukum din ne metidtu.
5 Mas o seu coração é duro e teimoso. Por isso você está aumentando ainda mais o castigo que vai sofrer no dia em que forem revelados a ira e os julgamentos justos de Deus,
6 Su ruen ibehey te Eleteala dut te langun ne menge etew te endei se edait dut te mid-ulaula ran.
6 pois ele recompensará cada um de acordo com o que fez.
7 Ruen menge etew ne iyan dan ebpeisehen ne ke meupiya ne ed-ul-ulaan, su iyan netahù te itungan dan ne egkeuma ke hewii ne ebpekelusud dan en diyà te ed-ubpaan te Eleteala ne kenà igkeupama se keupiya rin. Ne ketà dan egkekita se nekesuhat dan te hinawa te Eleteala, ne riyà dan en ebpekeubpà taman te taman. Su ketà dan en egketelimà ke umur dan ne warà edtemanan din.
7 Deus dará a vida eterna às pessoas que perseveram em fazer o bem e buscam a glória , a honra e a vida imortal .
8 Ugaid ne ruen duma pà ne menge etew ne iyan dà netahù te menge itungan dan ne iyan dan ibpeiseg ne kandan ded ne kiyug, ne warà dan mebperetiyaya rut te benar mekeatag te Eleteala su iyan dan midtuman te ebperetiyaya ne ke tarù. Ne ini se menge etew ne kenà deisek dà se kegkeepes te Eleteala kandan su ke kedusa ne ibehey kandan ne mevehat.
8 Mas fará cair a sua ira e o seu castigo sobre os egoístas e sobre os que rejeitam o que é justo a fim de seguir o que é mau.
9 Uya, edusaan wey edresayen ke langun ne menge etew ne ed-ulaula te meraat, ke menge Hudiyanen wey kenà Hudiyanen.
9 Haverá sofrimentos e aflições para todos os que fazem o mal, primeiro para os judeus e também para os não judeus.
10 Ugaid ne langun te menge etew ne ed-ulaula te meupiya ne ebpekelusud diyà te ed-ubpaan te Eleteala ne kenà igkeupama se keupiya rin. Ne ketà dan egkekita te nekesuhat dan te hinawa te Eleteala ne riyà dan egketelimà ke kebmelintad te hinawa ran, ne elin ke menge Hudiyanen wey kenà Hudiyanen.
10 Mas Deus dará glória, honra e paz a todos os que fazem o bem, primeiro aos judeus e também aos não judeus.
11 Su ke Eleteala ne warà pinedlabi rin dut te kegkukum din te menge etew.
11 Pois ele trata a todos com igualdade.
12 Ke menge etew ne kenà Hudiyanen ne warà dan mesebuti ke engkey se ibpemandù kayi te penduan ni Moises, ugaid ne embiya nekevaal dan te salà ne egkukumen dan ded lavew te Eleteala te kemetayen keuremà. Ugaid ke menge Hudiyanen, ne nesebutan dan ini se penduan ni Moises ne embiya ebaal dan te salà ne iyan igkukum te Eleteala kandan ne kayi red te penduan su nesebutan dan mulà ke penduan ne midsurang dan.
12 Todos aqueles que pecam sem conhecer a lei de Deus se perderão sem essa lei; mas todos aqueles que pecam conhecendo a lei serão julgados por ela.
13 Su kenà iyan kegkesebuti te menge etew mekeatag dut te penduan ni Moises ke kebmetidtu ran diyà te etuvangan te Eleteala; ugaid ne kayi te keduma ran dut te nekahi te penduan se kebmetidtu ran.
13 Porque as pessoas que Deus aceita não são aquelas que somente ouvem a lei, mas aquelas que fazem o que a lei manda.
14 Ke menge etew ne kenà Hudiyanen ne warà dan mesebuti ke penduan ni Moises, ugaid ne ruen hewii ne egkerumaan dan ini se nekahi rut te penduan. Ne ibpetuus ini te misan warà dan mesebuti ke penduan ni Moises ne ruen en ingketitik diyà te atey ran ke ed-ul-ulaan ne meupiya.
14 Os não judeus não têm a lei. Mas, quando fazem pela sua própria vontade o que a lei manda, eles são a sua própria lei, embora não tenham a lei.
15 Su kayi te meupiya ne menge ulaula ran ne egketuusan ta te nekahi te penduan ne neketitik ded diyà te atey ran se ebpenurù kandan. Su netuenan dan te ebpedsusun ke meupiya wey rut te meraat ne ed-ul-ulaan.
15 Eles mostram, pela sua maneira de agir, que têm a lei escrita no seu coração. A própria consciência deles mostra que isso é verdade, e os seus pensamentos, que às vezes os acusam e às vezes os defendem, também mostram isso.
16 Ne ruma pà ne kayi egketueni te ini se Meupiya ne Tudtul ne ibpesabut ku, ne ruen hewii keuremà ne iyan ibpekukum te Eleteala dut te langun ne menge etew ne si Hisu Kristu. Su ibpayag din ke langun ne mid-ulaula ran, misan ke impegelesà dan.
16 E, de acordo com o evangelho que eu anuncio, assim será naquele dia em que Deus, por meio de Cristo Jesus, julgará os pensamentos secretos de todas as pessoas.
17 Ne sikiyu rema se menge ruma ku ne Hudiyanen, ne impereyùdeyù niyu te Hudiyanen kew, ne egkahi kew te meupiya se itungan te Eleteala mekeatag keniyu su ruen penduan din kayi te keniyu. Ne idantal niyu te sikiyu rà se netau te Eleteala.
17 O que dizer de você? Você diz que é judeu, confia na lei e se orgulha do Deus que você adora.
18 Netuenan niyu ke kiyug te Eleteala keniyu, ne nesebutan niyu en ke engkey se meupiya ne ed-ul-ulaan su riyà te penduan se kinesebuta niyu kayi.
18 Você sabe o que Deus quer que você faça e aprende na lei a escolher o que é certo.
19 Iyan niyu pegitungan ne sikiyu se ebpekepenurù dut te menge etew ne warà pà mekesabut te Eleteala, ne sikiyu se ebpekevehey te rayag dut te ralan te menge etew ne iring te nepisek su nerusireman pà ke itungan dan.
19 Você tem a certeza de que é guia dos cegos, luz para os que estão na escuridão,
20 Iyan niyu pegitungan te sikiyu se ebpekepenurù dut te menge etew ne warà utew egketùtuenan dan mekeatag te Eleteala, wey ke menge etew ne iring pà te menge vatà. Su iyan niyu pegitungan ne ke penduan te Eleteala ne intahak keniyu ne dutun intahù ke langun ne ketau wey ke benar.
20 orientador dos que não têm instrução e professor dos jovens. Você está certo de que encontra na lei a apresentação completa do conhecimento e da verdade.
21 Embiya ebpekepenurù kew te menge ruma niyu, ne meambe ke kenà niyu ebpenuruen ke keniyu ne hinawa? Su iyan niyu ibpesabut te kenà meupiya se kebpemenakew, ugaid ne iyan kew ma tekawen.
21 Você, que ensina os outros, por que é que não ensina a você mesmo? Se afirma que não se deve roubar, por que é que você mesmo rouba?
22 Ibpesabut niyu te, “Kenà kew edlangkadlangkad te esawa niyu,” ugaid ne iyan kew ma edlangkadlangkad te esawa niyu. Ne utew niyu igkeepes ke ledawan ne ebpengerapan te kenà Hudiyanen, ugaid ne edlusud kew ma ketà te valey te ebpengerapan dan te ledawan su wey niyu mepenakew arà.
22 Se você diz que não se deve cometer adultério, por que é que você mesmo comete adultério? Você odeia os ídolos, mas rouba as coisas dos templos.
23 Ne impereyùdeyù niyu se kinekevehayi keniyu rut te penduan te Eleteala, ugaid ne sikiyu red ma ke kenà eduma. Tembù be ebpegkeyaan niyu ke Eleteala.
23 Você se orgulha de ter a lei de Deus, mas você é uma vergonha para Deus porque desobedece à sua lei.
24 Iring dut te impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, “Kayi red ebpuun te sikiyu ne menge Hudiyanen se kegkesumpalit te Eleteala rut te menge etew ne kenà Hudiyanen.”
24 Pois as Escrituras Sagradas dizem: “Os não judeus falam mal de Deus por causa de vocês, os judeus.”
25 Sikiyu menge suled ku ne menge Hudiyanen, iyan niyu pegitungan ne rekelà te pantag din ke kinepeetus niyu, ne ruen iya rema pantag din embiya eduma kew red dut te penduan te Eleteala. Ugaid ne embiya kenà kew eduma te penduan din, ne ke kinepemeetus niyu ne warà pantag din.
25 A circuncisão tem valor se você, que é judeu, obedecer à lei; porém, se não obedecer, é como se você não tivesse sido circuncidado.
26 Su misan ke etew ne kenà Hudiyanen, embiya edumaan din ke penduan te Eleteala ne riyà te etuvangan te Eleteala ne iyan din kedtengteng ne arà se etew ne neetusan.
26 E, se um homem que não foi circuncidado obedecer aos mandamentos da lei, Deus o tratará como se ele fosse circuncidado.
27 Su ke menge etew ne warà etusi su kenà Hudiyanen, ugaid ne mibperumaruma te penduan te Eleteala, ne sikandan se puunan te ked-isuhata te Eleteala keniyu te kewagib dut te warà niyu merumai ke penduan. Su sikiyu ma perem ke midtahakan dut te penduan ne mibpemeetusan.
27 Assim vocês, judeus, serão condenados pelos não judeus, pois vocês desobedecem à lei apesar de terem essa lei escrita e de serem circuncidados, enquanto que os não judeus obedecem à lei, embora não sejam circuncidados.
28 Su riyà te etuvangan te Eleteala ne kenà ke etew ne in-anak te Hudiyanen etawa ke etew ne eduma te betasan te Hudiyanen te ebpeetus te lawa rin ne igketuusi te tidtu ne Hudiyanen sikandin.
28 Portanto, eu pergunto: quem é judeu de fato e circuncidado de verdade? É claro que não é aquele que é judeu somente por fora e circuncidado só no corpo.
29 Ugaid ne iyan tidtu ne Hudiyanen diyà te etuvangan te Eleteala ne ke etew ne eduma te insuhù din ne ebpuun te lunsey te hinawa rin. Su riyà te etuvangan te Eleteala ne ke benar ne egkeetusan ne kenà ketà dà te ebpelian ke lawa te etew iring te insurat te penduan, ugaid ne ke kebmetilak te hinawa te menge etew ne riyà ebpuun dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Ke etew ne iring kayi, ne kenà iyan edeyù ne etew, ugaid ne iyan edeyù kandin ne ke Eleteala.
29 Pelo contrário, o verdadeiro judeu é aquele que é judeu por dentro, aquele que tem o coração circuncidado; e isso é uma coisa que o Espírito de Deus faz e que a lei escrita não pode fazer. E o louvor que essa pessoa recebe não vem de seres humanos, mas vem de Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.