Mateus 5
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA
1 Guna su nekita ni Hisus ke denda ne menge etew ne miduma kandin ne midtekereg sikandin diyà te buvungan ne rutun mibpinuu. Ne mid-uvey kandin ke menge edumdumaan din.
1 Ao ver as multidões, Jesus subiu ao monte. Ele se assentou e os seus discípulos se aproximaram dele.
2 Ne mibpenurù din sikandan se egkahi te,
2 Então ele passou a ensiná-los. Jesus disse:
3 “Dayirayi ke menge etew ne netuenan dan
3 — Bem-aventurados
4 Dayirayi ke menge egkemutuwan,
4 — Bem-aventurados
5 Dayirayi ke menge mepeembavà te hinawa rin,
5 — Bem-aventurados os mansos,
6 Dayirayi ke menge ebpeuna te hinawa ran
6 — Bem-aventurados
7 Dayirayi ke menge iiruwen te menge ruma ran,
7 — Bem-aventurados
8 Dayirayi ke menge kenà egkereruwa se hinawa rin,
8 — Bem-aventurados
9 Dayirayi ke menge ebpemedtuntey te menge etew,
9 — Bem-aventurados
10 Dayirayi ke menge ebpekesekitan te kedtuman dan
10 — Bem-aventurados
11 Dayirayi kew ke ebpenempelaen kew, wey ebpekesekitan kew, wey edtevuan kew te langun ne edsusunan te mereatey ne ulaula su sabap te keduma niyu kediey.
11 — Bem-aventurados são vocês quando, por minha causa, os insultarem e os perseguirem, e, mentindo, disserem todo mal contra vocês.
12 Kehalew kew misan iring kayi te ini kew te ampew te dunya su dekelà se idlalew keniyu diyà te langit. Su iring ded dema ke impekaid dan dut te menge mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan.”
12 Alegrem-se e exultem, porque é grande a sua recompensa nos céus; pois assim perseguiram os profetas que viveram antes de vocês.
13 “Sikiyu ne eduma kedì,” ke si Hisus, “ne iring kew te timus ne ibmeupiya te nanam te egkeenen su iyan kew ibmeupiya dut te langun ne menusiyà. Ugaid ne upama ke egkeawà en ke nanam din, ne warà en dalan te kebmetimus din pà maa. Warà egkeetahan din, tembù be idtimbag dà ne egiekan dà te menge etew.
13 — Vocês são o sal da terra; ora, se o sal vier a ser insípido, como lhe restaurar o sabor? Para nada mais presta senão para, lançado fora, ser pisado pelos homens.
14 “Ne iring kew te sulù ne ebpeketeyew diyà te langun ne menusiyà. Su ruen beseanan ne egkahi te, ‘Ke inged ne riyà meketahù te puntur te buvungan ne kenà ebpekeeles.’
14 — Vocês são a luz do mundo. Não se pode esconder uma cidade situada no alto de um monte.
15 Su warà etew ne midtemtem te sulù ne ebpelengkevan din etawa ibperalung din, ugaid ne riyà din ibpeluukluuk te saag su apey egkerayahan ke etew ne edlusud.
15 Nem se acende uma lamparina para colocá-la debaixo de um cesto, mas num lugar adequado onde ilumina bem todos os que estão na casa.
16 Ne iring ded te sulù ne impeluukluuk te saag ne ebpekerayag te langun ne menge etew ketà te lusud te baley, ne pekereyaha niyu ke sulù niyu riyà te menge etew su apey ran mekita ke meupiya ne ed-ul-ulaan niyu ne ebpekereyù dan dut te Amey niyu ne Eleteala diyà te langit.”
16 Assim brilhe também a luz de vocês diante dos outros, para que vejam as boas obras que vocês fazem e glorifiquem o Pai de vocês, que está nos céus.
17 “Kenà niyu pegitunga,” ke si Hisus, “te iyan ku impengkayi te ampew te dunya ne apey egkeawà ke penduan ne intelau ni Moises rengan wey ke impenurù te menge mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan. Kenà ku iyan impengkayi se id-awà ku ini, ugaid ne mibpengkayi a su apey ku meup-upiani metuman ke langun ne nekahi.
17 — Não pensem que vim revogar a Lei ou os Profetas; não vim para revogar, mas para cumprir.
18 Tentenuri niyu ini, su taman te duen pà langit wey tanà ne warà senge tahà ne egkeawà dut te penduan. Su egkeawà ke langit wey tanà ne warà pà meawà ke penduan.
18 Porque em verdade lhes digo: até que o céu e a terra passem, nem um i ou um til jamais passará da Lei, até que tudo se cumpra.
19 Tembù be piya entei ne etew ne edsurang te misan deisek dà dut te penduan ne ibpenurù din te ruma se edsurang iring kandin, ne sikandin ke egkevaluy ne kevevaan ne etew diyà te menge etew ne Edetuan te Eleteala diyà te langit. Ugaid ne ke etew ne edtuman dut te penduan ne ibpenurù din te ruma se kedtuman, ne egkevaluy sikandin ne mepurù ne etew diyà te menge etew ne Edetuan te Eleteala diyà te langit.
19 Aquele, pois, que desrespeitar um destes mandamentos, ainda que dos menores, e ensinar os outros a fazer o mesmo, será considerado mínimo no Reino dos Céus; aquele, porém, que os observar e ensinar, esse será considerado grande no Reino dos Céus.
20 Su idtarem ku keniyu,” ke si Hisus, “wey kew rà ebpekeamung diyà te menge etew ne Edetuan te Eleteala diyà te langit embiya iyan kew pà metidtu diyà te etuvangan din dut te menge meyterù te penduan wey menge Peresiyu.”
20 Porque eu afirmo que, se a justiça de vocês não exceder em muito a dos escribas e fariseus, jamais entrarão no Reino dos Céus.
21 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Iyan niyu nerineg ne impenurù te menge lukes tew rengan ne egkahi te, ‘Kenà kew ed-imatey, su ke etew ne ed-imatey ne egkesuhat te kukuman.’
21 — Vocês ouviram o que foi dito aos antigos: “Não mate.” E ainda: “Quem matar estará sujeito a julgamento.”
22 Ugaid ne igkahi ku keniyu te piya entei ne egkeepes te ruma rin ne egkesuhat dema te kukuman. Ne piya entei ne egkahi te ruma rin te, ‘Warà itungan nu!’ ne ebpeneheewitan sikandin diyà te punggus en dut te kukuman. Ne piya entei ne egkahi te ruma rin te, ‘Buneg ka ne warà rantek nu!’ ne dait ne ebpekednerakà sikandin.
22 Eu, porém, lhes digo que todo aquele que se irar contra o seu irmão estará sujeito a julgamento; e quem insultar o seu irmão estará sujeito a julgamento do tribunal; e quem o chamar de tolo estará sujeito ao inferno de fogo.
23 “Tembù be embiya diyà ke en te edenaan su ebehey ka te Eleteala ne netenuran nu te ruen nesakit se hinawa rin kenikew,
23 Portanto, se você estiver trazendo a sua oferta ao altar e lá se lembrar que o seu irmão tem alguma coisa contra você,
24 ne itahak nu pà arà se ibehey nu ne beyai nu pà ne pekid-ulit ka pà ketà te ruma nu, ne arà pà ne lived ka su ebehey ke en diyà te Eleteala.
24 deixe diante do altar a sua oferta e vá primeiro reconciliar-se com o seu irmão; e então volte e faça a sua oferta.
25 “Ne embiya ruen etew ne edwagib kenikew ne ed-ewiten ka riyà te kukuman, ne gaangaan ke en pekidtuntey kandin te kenà ka pà ebpekeetuvang diyà te kukuman. Su embiya ebpekeetuvang ka en diyà te kukuman, ne ibehey ka en diyà te uwis, ne ibehey ka riyà te menge pulis ne ke menge pulis ne ebilanggù keykew.
25 — Entre em acordo sem demora com o seu adversário, enquanto você está com ele a caminho, para que o adversário não entregue você ao juiz, o juiz entregue você ao oficial de justiça, e você seja jogado na prisão.
26 Idtarem ku keniyu,” ke si Hisus, “kenà kew ebpekelihawang ketà taman te kenà niyu egkevayaran ke langun ne keselaan nu.”
26 Em verdade lhe digo que você não sairá dali enquanto não pagar o último centavo.
27 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Iyan niyu nerineg dema ne impenurù dengan te, ‘Kenà kew edlanglangkad te esawa nu.’
27 — Vocês ouviram o que foi dito: “Não cometa adultério.”
28 Ugaid ne igkahi ku keniyu te piya entei ne meama se edtengteng te meritan ne kenà din esawa ne igkeerihi rin, ne timbang te nepengingniyuhan din en arà se meritan.
28 Eu, porém, lhes digo: todo o que olhar para uma mulher com intenção impura, já cometeu adultério com ela no seu coração.
29 Su embiya iyan ebpekepeneheewit keykew te kebpekedsalà nu ke kewanan ne mata nu, ne lesika nu ne itimbag! Su iyan pà tumù ne dibdivaluy rà se mata nu tumin dè be ke langun ne lawa nu ne igkeantug diyà te apuy nerakà.
29 — Se o seu olho direito leva você a tropeçar, arranque-o e jogue-o fora. Pois é preferível você perder uma parte do seu corpo do que ter o corpo inteiro lançado no inferno.
30 Ne embiya iyan ebpekepeneheewit keykew te kebpekedsalà nu ke kewanan ne belad nu, ne tempera nu ne itimbag nu! Su iyan pà tumù ne egkesarir ka tumin dè be ke langun ne lawa nu ne igkeantug diyà te apuy nerakà.”
30 E, se a sua mão direita leva você a tropeçar, corte-a e jogue-a fora. Pois é preferível você perder uma parte do seu corpo do que o corpo inteiro ir para o inferno.
31 Ne migkahi maa si Hisus te, “Impesurat rema dengan te, ‘Embiya ruen meama ne ebpekid-engked te esawa rin, ne edsurat pà te ebpeketuenan te ebpekid-engked en sikandin.’
31 — Também foi dito: “Aquele que repudiar a sua mulher deve dar-lhe uma carta de divórcio.”
32 Ugaid ne igkahi ku keniyu embiya ruen meama ne ebpekid-engked te esawa rin, misan kenà edlangkadlangkad ini se esawa rin kandin, ne ini se meama se puunan te salà te esawa rin su embiya edsaup ed-esawa ke meritan ne timbang te nekelangkadlangkad en sikandin. Ne engketà ded dema timbang te nekelangkadlangkad en ke meama ne ed-esawa kandin.”
32 Eu, porém, lhes digo: quem repudiar a sua mulher, exceto em caso de relações sexuais ilícitas, a expõe a se tornar adúltera; e aquele que casar com a repudiada comete adultério.
33 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Nerineg niyu red dema se impenurù te menge lukes tew dengan, ‘Kenà niyu perisa ke impasad niyu, su embiya ruen impasad niyu te Kerenan ne tumana niyu iya.’
33 — Vocês também ouviram o que foi dito aos antigos: “Não faça juramento falso, mas cumpra rigorosamente para com o Senhor o que você jurou.”
34 Ugaid ne igkahi ku keniyu, embiya ruen ibpasad niyu ne kenà kew sesapà. Kenà kew sesapà te langit su arà ke ubpaan te Eleteala,
34 Eu, porém, lhes digo: não jurem de modo nenhum; nem pelo céu, por ser o trono de Deus;
35 ne kenà kew sesapà kayi te ampew te dunya su ini ne iring te edtembaran te paa rin. Ne kenà ka sesapà te inged ne Hirusalim su arà ke inged dut te pinekemepurù ne Datù.
35 nem pela terra, por ser estrado de seus pés; nem por Jerusalém, por ser a cidade do grande Rei.
36 Ne kenà kew rema sesapà te ulu niyu su warà gehem niyu te ebpekeputì te misan senge waru rà ne bulvul niyu etawa ebpekeitem.
36 Não jure pela sua cabeça, porque você não pode fazer com que um só cabelo fique branco ou preto.
37 Embiya iyan netahù te hinawa niyu se ‘uya’ ne kehiya niyu te ‘uya’, ugaid embiya iyan netahù te hinawa niyu se ‘kenà’ ne kehiya niyu rà te ‘kenà’. Su embiya ed-umanan niyu pà te sapà ne riyan en arà ebpuun te datù te pekaid.”
37 Que a palavra de vocês seja: Sim, sim; não, não. O que passar disto vem do Maligno.
38 “Nerineg niyu rema,” ke si Hisus, “ke impenurù dengan se egkahi te, ‘Embiya ruen etew ne ebpekereraat te mata te ruma rin, ne edereetan dema ke mata rin. Ne embiya ruen ebpekehevang te ngipen te ruma rin ne egevangen dema te ngipen din.’
38 — Vocês ouviram o que foi dito: “Olho por olho, dente por dente.”
39 Ugaid ne igkahi ku keniyu te kenà kew edsulì dut te etew ne mid-ulaula te mereatey keniyu. Upama ke ruen edtabpì te buked nu, ne kenà nu ivangen ke edtebpien din ke divaluy.
39 Eu, porém, lhes digo: Não resistam ao perverso. Se alguém lhe der um tapa na face direita, ofereça-lhe também a face esquerda.
40 Ne embiya ruen ed-ewit keykew riyà te kukuman ne edlugkasan ka rin en te kemisita nu, ne kenà nu ivangen kandin te egkuwa ketà, ugaid ne ivehey nu kandin ke kumbalà nu rema.
40 Se alguém quer processar você e tirar-lhe a túnica, deixe que leve também a capa.
41 Ne embiya ruen sundaru ne ebpehes keykew te ebpevava te kesengkapan din taman te senge kilumitru se keriyù din, ne bevaa nu misan taman te deruwa ne kilumitru.
41 Se alguém obrigar você a andar uma milha, vá com ele duas.
42 Ne embiya ruen ebuyù keykew, ne behayi nu. Ne embiya ruen edsambey keykew, ne pesembaya nu.”
42 Dê a quem lhe pede e não volte as costas ao que quer lhe pedir emprestado.
43 “Nerineg niyu rema,” ke si Hisus, “ke nekahi ran dengan te, ‘Limui nu ke menge sepakat nu ne keepesi nu ke menge kunterà nu.’
43 — Vocês ouviram o que foi dito: “Ame o seu próximo e odeie o seu inimigo.”
44 Ugaid ne igkahi ku keniyu te limui niyu ke menge kunterà niyu, ne ipengeningeni niyu te ebpeneuven te Eleteala ke menge etew ne ebpekesakit kenikew.
44 Eu, porém, lhes digo: amem os seus inimigos e orem pelos que perseguem vocês,
45 Su embiya ini se ed-ul-ulaan niyu, ne egkekita kayi te keniyu te sikiyu ne menge anak en te Amey niyu ne Eleteala diyà te langit. Su ini se Eleteala ne kenà iyan din dà ebpesilaan te andew ke menge metidtu rà su elin ded dema ke menge etew ne meraat se ulaula rin. Ne ebpeuranan din ded dema ke menge metidtu wey ke menge etew ne ed-ulaula te meraat.
45 para demonstrarem que são filhos do Pai de vocês, que está nos céus. Porque ele faz o seu sol nascer sobre maus e bons e vir chuvas sobre justos e injustos.
46 Su embiya iyan niyu rà igkelimù ke menge etew ne egkelimù keniyu, ne meambe ke ebpenareng kew te kebpenaub te Eleteala keniyu? Misan ke ebpevayad te buwis ne limbungan ne igkelimù dan dema ke menge etew ne egkelimù kandan.
46 Porque, se vocês amam aqueles que os amam, que recompensa terão? Os publicanos também não fazem o mesmo?
47 Ne embiya iyan niyu rà edsehipaan ke menge sepakat niyu, ne engkey se kegkereyui keniyu? Warà! Su misan ke menge etew ne kenà ebperetiyaya te Eleteala ne ed-ulaula red dema te iring ketà.
47 E, se saudarem somente os seus irmãos, o que é que estão fazendo de mais? Os gentios também não fazem o mesmo?
48 Tembù be sikiyu ne pekeimpit kew te ulaula niyu riyà te menge etew, su ke Amey niyu riyà te langit ne impit ke langun ne ulaula rin.”
48 Portanto, sejam perfeitos como é perfeito o Pai de vocês, que está no céu.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.