Mateus 22

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Mibpenempità pà maa si Hisus te kebpenurù din kayi te menge etew.
1 De novo Jesus usou parábolas para falar ao povo. Ele disse:
2 “Ke Kedatù te Eleteala dut te menge etew,” ke si Hisus, “ne iring kayi. Duen senge etew ne datù ne mibair te kevurunan te kegkawing te anak din ne meama.
2 — O
3 Ne midsuhù din ke menge edsugsuhuen din diyà te menge etew ne mid-inggat din te ebpesabut kandan te ibpetelavuk dan te kevurunan. Ugaid ne warà dan sehipaa ke menge edsugsuhuen.
3 Depois mandou os empregados chamarem os convidados, mas eles não quiseram vir.
4 “Ketà ne midsuhù pà maa te ruma ne edsugsuhuen din se egkahi te, ‘Kehiyi niyu ke menge etew ne neinggat ku te ebpehendad en su nelutù en ke sapì wey menge nati. Kuwa kew en su ebpekaan en!’
4 Então mandou outros empregados com o seguinte recado: “Digam aos convidados que tudo está preparado para a festa. Já matei os bezerros e os bois gordos, e tudo está pronto. Que venham à festa!”
5 “Ugaid ne warà dan medsehipà su iyan dan midsinaru ke kandan ne ed-ul-ulaan. Ini se senge etew ne mibpendiyà te pengengewiran din, ne ke senge etew ne diyà te tindà din,
5 — Mas os convidados não se importaram com o convite e foram tratar dos seus negócios: um foi para a sua fazenda, e outro, para o seu armazém.
6 ne ruma pà dut te neinggat te datù ne migawed dut te menge edsugsuhuen din ne mibedasan ne mid-emetayan dan.
6 Outros agarraram os empregados, bateram neles e os mataram.
7 Nerineg ini dut te datù ne neepes nevenar sikandin ne midsuhù din ke menge sundaru rin ne mibpeimetayan din arà se mid-imatey rut te edsugsuhuen din ne mibpevinsulan din ke inged dan.
7 O rei ficou com tanta raiva, que mandou matar aqueles assassinos e queimar a cidade deles.
8 “Ne midtawag din ini se menge edsugsuhuen din ne migkahi te, ‘Nekepehendad en ke ibpekaan ku te kevurunan te kegkawing te anak ku, ugaid ne arà se menge etew ne mid-inggat ku ne kenà dan ebpekekaan su mid-engkenà dan dut te kineinggat ku kandan.
8 Depois chamou os seus empregados e disse: “A minha festa de casamento está pronta, mas os convidados não a mereciam.
9 Pekehaan kew tuntula niyu ke menge meluag ne dalan ne ebpevayaan te merakel ne etew ne inggata niyu ke langun ne menge etew ne egkeuma niyu te ibpetelavuk kayi te kevurunan.’
9 Agora vão pelas ruas e convidem todas as pessoas que vocês encontrarem.”
10 Ketà ne mibpendiyà ke menge edsugsuhuen ne midtuntul dan ke dalan, ne langun ne neumaan dan ne meupiya se ulaula rin etawa meraat ne mid-inggat dan te edtelavuk te kevurunan. Guna su nekeuma ran, ne nepenù en ke baley dut te egkewingan.
10 — Então os empregados saíram pelas ruas e reuniram todos os que puderam encontrar, tanto bons como maus. E o salão de festas ficou cheio de gente.
11 “Midlusud ini se datù ne mibair te kevurunan su ed-intengan din ke menge etew ne midtelavuk ne nekita rin ini se senge etew ne warà mekebevelegkas te belegkas ne idtelavuk te kewingan.
11 Quando o rei entrou para ver os convidados, notou um homem que não estava usando roupas de festa
12 ‘Mama,’ ke se datù, ‘engkey se kinepekelusud nu kayi te warà ka mibevelegkas te idtelavuk te kewingan?’ Ugaid ne warà migkahikahi ke meama.
12 e perguntou: “Amigo, como é que você entrou aqui sem roupas de festa?”
13 “Ketà ne migkehiyan dut te datù ke menge edsugsuhuen din te, ‘Bekua niyu ke belad din wey ke paa rin ne iantug niyu riyà te kerusireman. Ne ketà ne ebpekependerawit wey ebpekengingitel.’ ”
13 Então o rei disse aos empregados: “Amarrem os pés e as mãos deste homem e o joguem fora, na escuridão. Ali ele vai chorar e ranger os dentes de desespero.”
14 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Merakel ne menge etew se ed-inggaten te edlusud kayi te Edetuan te Eleteala, ugaid ne merelag se egkepemilì din.”
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Ketà ne mid-awà ke menge Peresiyu ne mid-upakat dan te edseligkaten dan te menge insà si Hisus.
15 Os fariseus saíram e fizeram um plano para conseguir alguma prova contra Jesus.
16 Ne ruen en midsuhù dan diyà te ki Hisus ne menge edumdumaan dan wey menge sakup ni Hirudis. “Meyterù,” ke sikandan, “netuenan dey te edlalag ka te benar. Ne ibpenurù nu ke benar mekeatag te kiyug te Eleteala rut te menge etew. Ne kenà ka egkepeneheewit dut te lalag te menge etew su warà etew ne ebpelebiyen nu.
16 Então mandaram que alguns dos seus seguidores e alguns membros do partido de Herodes fossem dizer a Jesus: — Mestre, sabemos que o senhor é honesto, ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige e não se importa com a opinião dos outros, nem julga pela aparência.
17 Kehiya nu kenami ke engkey se pegitungan nu kayi te id-insà dey kenikew. Maa ibpekerimpas kiyu ve dut te penduan tew embiya ebayad ki te buwis riyà te ratù tew diyà te inged ne Ruma, etawa kena?”
17 Então o que o senhor acha: é ou não é contra a nossa Lei pagar impostos ao Imperador romano?
18 Ugaid ne netuenan ni Hisus ini se meraat ne netahù te itungan dan ne migkahi te, “Sikiyu ne uvag kun ne ruen id-insà niyu kedi! Ugaid ne iyan se ebaal kew rà te ralan te kegkelitag niyu kediey!
18 Mas Jesus percebeu a malícia deles e respondeu:
19 Peintenga a niyu kun te kureta ne ibayad te buwis!” Impekita ran kandin ke kureta,
19 Tragam a moeda com que se paga o imposto! Trouxeram a moeda,
20 ne migkahi sikandin te, “Engkey ki paras wey ngaran kayi?”
20 e ele perguntou:
21 “Paras wey ngaran dut te ratù tew kayi te inged ne Ruma,” ke sikandan.
21 Eles responderam: — São do Imperador. Então Jesus disse:
22 Nerineg dan ini se migkahi ni Hisus ne ingkeinuinu ran nevenar, ne mid-ewaan dan en sikandin.
22 Eles ficaram admirados quando ouviram isso. Então deixaram Jesus e foram embora.
23 Arà ne hewii ne ruen menge Sadyusiyu ne mibpengkayi te ki Hisus. (Ini se menge Sadyusiyu ke menge etew ne warà mebperetiyaya te egkevanew pà te Eleteala ke menge minatey.)
23 Naquele mesmo dia chegaram perto de Jesus alguns saduceus , afirmando que ninguém ressuscita.
24 “Meyterù,” ke sikandan, “impenurù dengan ni Moises te, ‘Embiya ruen meama ne ebpatey ne neketahak te esawa rin ugaid ne warà anak dan, ne ebpemeluwen dut te suled din ne meama su apey ruen ded anak dut te minatey ne ebpekesumpat.’
24 Eles disseram a Jesus: — Mestre, Moisés ensinou assim: “Se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve casar com a viúva, para terem filhos, que serão considerados filhos do irmão que morreu.”
25 Su ruen nekeubpà kayi,” ke sikandan, “pitu ne meama ne telteleari ne mid-esawa en ke kakey, ugaid ne minatey te warà dan med-anak. Ne mibpemalu en dut te nesikupu rin arà se ipag dan.
25 Acontece que havia entre nós sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos. Assim, ele deixou a viúva para o segundo irmão.
26 Ugaid ne minatey red dema te warà dan med-anak. Ne engketà ded dema ke iketelu. Ne engketà ded ke nesamà, langun dan te pitu ne etew se nekepemalu ketà te ipag dan, ugaid ne warà dan med-anak.
26 A mesma coisa aconteceu com este, e também com o terceiro, e, finalmente, com todos os sete.
27 Netaman ne minatey en ini se meritan.
27 Depois de todos eles, a mulher também morreu.
28 Ne ini ve se id-insà day keykew,” ke se menge Sadyusiyu. “Embiya benar ne egkevanew red te Eleteala ke menge minatey keuremà, ne entei ve rapit kandan se tehiesawa ketà te meritan? Su langun dan te pitu ne telteleari ne nekedtundug se nekeesawa kandin.”
28 Portanto, no dia da ressurreição, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
29 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Warà en iya ebpekesuhat ne itungan niyu! Su warà niyu mesebuti ke impesurat ne Lalag te Eleteala, ne warà niyu mesebuti ke rekelà ne gehem din.
29 Jesus respondeu:
30 Su ketà te hewii ne kegkevanew te menge minatey, ne warà en kebpees-eseweey su iyan dan en egkeiringan ke menge suluhuen te Eleteala riyà te langit ne kenà ebpees-eseweey.
30 Pois, quando os mortos ressuscitarem, serão como os anjos do céu, e ninguém casará.
31 Ne ini se id-insà niyu mekeatag te kegkevanew te menge minatey, ne maa warà niyu ves mevasa ke migkahi te Eleteala keniyu kayi te impesurat din? Su migkahi te,
31 E, quanto à ressurreição dos mortos, será que vocês nunca leram o que Deus disse? Ele afirmou:
32 ‘Siaken ke Eleteala ne ebpengerapen ni Abraham, ni Isaac, wey si Jacob.’ Tembù be netuenan tew,” ke si Hisus, “te misan minatey ran en ne biviyag dan pà diyà te etuvangan te Eleteala su iyan dà ebpekepengarap te Eleteala ke biviyag, kenà ke minatey.”
32 “Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó.” E Deus não é Deus dos mortos e sim dos vivos.
33 Guna su nerineg ini dut te menge etew, ne negeyip dan nevenar dut te kebpenurù din.
33 Quando a multidão ouviu isso, ficou admirada com o ensinamento dele.
34 Guna su nerineg kayi te menge Peresiyu te nekepeeneng-eneng ke menge Sadyusiyu dut te penurù ni Hisus, ne mibpengkayi ran te ki Hisus.
34 Os fariseus se reuniram quando souberam que Jesus tinha feito os saduceus calarem a boca.
35 Senge etew kandan se edlitag ki Hisus dut te menge insà din su metmetau sikandin ne meyterù te penduan dan.
35 E um deles, que era mestre da Lei , querendo conseguir alguma prova contra Jesus, perguntou:
36 “Meyterù,” ke sikandin, “engkey ma rut te penduan tew se pinekemepurù te langun?”
36 — Mestre, qual é o mais importante de todos os mandamentos da Lei ?
37 Ne midtavak si Hisus te, “ ‘Iamin nu ke hinawa nu te edlimù te Kerenan ne Eleteala nu, ne iamin nu ke baher nu wey ke itungan nu te ed-ulaula ke engkey se ebpekesuhat te hinawa rin.’
37 Jesus respondeu:
38 Ini ke pinekemepurù ne penduan ne egkeuna rut te langun.
38 Este é o maior mandamento e o mais importante.
39 Ne ini ke ikeruwa ne pinekemepurù dut te langun: ‘Ikelimù nu ke ruma nu iring te kegkelimù nu te hinawa nu.’
39 E o segundo mais importante é parecido com o primeiro: “Ame os outros como você ama a você mesmo.”
40 Ne langun te penduan ne intelaan ni Moises kenitew wey ke impenurù dut te mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne kayi ebpuun se deruwa ini.”
40 Toda a Lei de Moisés e os ensinamentos dos
41 Ketà te kinekevurun te menge Peresiyu ne mid-insaan dan ni Hisus te,
41 Quando os fariseus estavam reunidos, Jesus perguntou a eles:
42 “Menu, engkey se pegitungan niyu mekeatag dut te Mesiyas, ini se Impasad te Eleteala rengan ne Ebperetuen te langun? Engkey ki inenakan sikandin?”
42 — O que vocês pensam sobre o — De Davi! — responderam eles.
43 “Benar,” ke si Hisus, “ne geina te iring ketà ne meambe ke migkahi si David te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun ne Kerenan din? Su midlumunan te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà si David ne impesurat din te,
43 Jesus tornou a perguntar:
44 “‘Migkahi ke Eleteala ketà te Kerenan ku te,
44 “O Senhor Deus disse ao meu Senhor:
45 Na,” ke si Hisus, “embiya ini ke nekahi ni David te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun ne Kerenan din, ne maa egkepakey ve ne kayi red ini te inenakan din?”
45 Portanto, se Davi chama o Messias de Senhor, como é que o Messias pode ser descendente de Davi?
46 Ne warà etew ne ebpekekahi ketà. Ne inggenat dè be ketà ne warà en ebpeketikà ne ed-insà ki Hisus.
46 Ninguém podia responder mais nada, e daquele dia em diante não tiveram coragem de lhe fazer mais perguntas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.