Mateus 20
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Ne mibpenempità si Hisus se egkahi te, “Ini se Kedatù te Eleteala te menge etew ne iring kayi. Ruen senge etew ne meluag se impemula rin ne wahed ne ed-ingaranan te paras. Mibpaneypaney ini se kemuney se ebepemengà te edsukeyan din ne egelevek kayi te pemulaan din.
1 Jesus disse:
2 Guna su ruen en nekita rin ne in-upakat din en te edsukeyan din te senge elad ne pelatà su arà ke nelayaman ne sukey te senge hewii, ne pinehelevek din en kayi te pemulaan din.
2 Ele combinou com eles o salário de costume, isto é, uma moeda de prata por dia, e mandou que fossem trabalhar na sua plantação.
3 “Guna su edluuk en ebpemenayik ke andew ne midlived pà ke kemuney diyà te pedian ne ruen nekita rin ne ebpimpinuu su warà helevek din.
3 Às nove horas, saiu outra vez, foi até a praça do mercado e viu ali alguns homens que não estavam fazendo nada.
4 Tembù be migkahi ini se kemuney te, ‘Gelevek kew rema diyà te pemulaan ku ne edsukeyan ku sikiyu te sesangan.’
4 Então disse: “Vão vocês também trabalhar na minha plantação de uvas, e eu pagarei o que for justo.”
5 Ne mibpendiyà dan en.
5 — E eles foram. Ao meio-dia e às três horas da tarde o dono da plantação fez a mesma coisa com outros trabalhadores.
6 Guna su meapun en nevenar ne midlived pà sikandin diyà te pedian ne ruen ruma ne nekita rin ne ebpimpinuu rà. ‘Meambe ke ebpimpinuu kew rà kayi ne kenà niyu ebpekinuhunan ke hewii?’ ke sikandin.
6 Eram quase cinco horas da tarde quando ele voltou à praça. Viu outros homens que ainda estavam ali e perguntou: “Por que vocês estão o dia todo aqui sem fazer nada?”
7 “‘Su warà ebpehelevek kenami,’ ke sikandan.
7 — “É porque ninguém nos contratou!” — responderam eles.
8 “Ketà te ebpengirum-irum en ne migkahi ini se kemuney ketà te kedserihan din te, ‘Tewaha nu ke mibpenggelevek ne sukayi nu en. Unai nu te edsukey ke mewri ne pinelusud ku, ne arà pà ke neuna.’
8 — No fim do dia, ele disse ao administrador: “Chame os trabalhadores e faça o pagamento, começando com os que foram contratados por último e terminando pelos primeiros.”
9 “Ne ini se menge etew ne pinelusud din te egelevek te meapun en ne midsukeyan te sukey te senge hewii.
9 — Os homens que começaram a trabalhar às cinco horas da tarde receberam uma moeda de prata cada um.
10 Guna su edsukayen en ini se neuna ne pinelusud din, ne iyan dan pegitungan ne labi pà ke egkekuwa ran su migelevek dan te neep-epunan. Ugaid ne andang ded ne sukey te senge hewii ke nekuwa ran.
10 Então os primeiros que tinham sido contratados pensaram que iam receber mais; porém eles também receberam uma moeda de prata cada um.
11 Nekuwa ran ke sukey ran ne mibpemivig dan dut te kemuney.
11 Pegaram o dinheiro e começaram a resmungar contra o patrão,
12 Ke sikandan te, ‘Meambe ke neked-iring dà ke sukey rey dut te mewri ne pinelusud nu te senge uras dà se kinehelevek dan? Ugaid ne sikami,’ ke sikandan, ‘ne kayi en minatey ke andew te peka rey.’
12 dizendo: “Estes homens que foram contratados por último trabalharam somente uma hora, mas nós aguentamos o dia todo debaixo deste sol quente. No entanto, o pagamento deles foi igual ao nosso!”
13 “Ne migkahi en ini se kemuney te, ‘Suleren, warà a midlimbung keniyu, su migkiyug kew ma ne egelevek dut te andang ne sukey te senge hewii.
13 — Aí o dono disse a um deles: “Escute, amigo! Eu não fui injusto com você. Você não concordou em trabalhar o dia todo por uma moeda de prata?
14 Na, telimaa niyu en ini se sukey niyu, ke se kemuney, ne ulì kew en. Su kediey ne kiyug ini se mewri ne pinelusud ku ne edsukayan ku te iring ded dut te insukey ku keniyu.
14 Pegue o seu pagamento e vá embora. Pois eu quero dar a este homem, que foi contratado por último, o mesmo que dei a você.
15 Meambe, kenà ku egkeveyveyaan ke kedì ne kureta? Maa, egkeima kew su metulanged a dut te menge etew?’
15 Por acaso não tenho o direito de fazer o que quero com o meu próprio dinheiro? Ou você está com inveja somente porque fui bom para ele?”
16 “Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Duen merakel ne menge etew ne mepurù se ketengdanan din guntaan ne ketà te akir din ne hewii ne sikandan ke pinekemevavà. Ne ruen merakel ne menge etew ne kevevaan guntaan, ne ketà te akir din ne hewii sikandan se pinekemepurù se ketengdanan din.”
16 E Jesus terminou, dizendo:
17 Ketà ne mibpendiyan en ensi Hisus te Hirusalim. Ne impesivey ni Hisus ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne gewii ran te ed-ip-ipanew ne migkehiyan din sikandan te,
17 Quando Jesus estava subindo para Jerusalém, chamou os discípulos para um lado e falou com eles em particular, enquanto caminhavam. Ele disse:
18 “Netuenan niyu en,” ke si Hisus, “ne ebpendiyà kiyu te Hirusalim ne ketà sikandin ke Impeanak te Menusiyà ne ibpalad en diyà te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan. Ne ebpegumpung dan en te kukuman te ed-imetayan sikandin,
18 — Escutem! Nós estamos indo para Jerusalém, onde o
19 ne arà ne ibpalad dan diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen, ne ed-undaunda kandin, ebpenlambit kandin, arà pà ne ed-imetayan. Ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne egkevanew red sikandin.”
19 e o entregarão aos não judeus. Estes vão zombar dele, bater nele e crucificá-lo; mas no terceiro dia ele será ressuscitado.
20 Ne mibpengkayi te ki Hisus ke esawa ni Sibidiyu abpeg ke deruwa ne anak din ne meama ne midlumpeng sikandin kayi te sineruwan ni Hisus su ruen ebpemuyuen din.
20 Então a mãe dos filhos de Zebedeu chegou com os seus filhos perto de Jesus, curvou-se e pediu a ele um favor.
21 Ne mid-insà si Hisus te, “Engkey se ebpemuyuen nu?”
21 — O que é que você quer? — perguntou Jesus. Ela respondeu: — Prometa que, quando o senhor se tornar Rei, estes meus dois filhos sentarão à sua direita e à sua esquerda.
22 “Matag niyu en ini ebuyua,” ke si Hisus, “ne warà niyu mesebuti an se ebuyuen niyu. Maa, ebpeketigker kew ve dut te kemeresayan ne mehaan ku en ibpevayà?”
22 Jesus disse aos dois filhos dela: — Podemos! — responderam eles.
23 “Benar iya ne edresayen kew iring dut te kemeresayan ku,” ke si Hisus, “ugaid ne warà ketengdanan ku te ebpemilì ke engkey se ebpepinuuwen ku kayi te egkekewanan ku wey kayi te egkehivang ku. Su ini ne intail dut te Amey ku ne Eleteala dut te mibpemilì din.”
23 Então Jesus disse:
24 Guna su nerineg kayi te sepulù ne edumdumaan ni Hisus arà se ebuyuen dut te esawa ni Sibidiyu, ne nengeepes dan kayi te deruwa ne teleari.
24 Quando os outros dez discípulos ouviram isso, ficaram zangados com os dois irmãos.
25 Tembù be midtawag dan langun ni Hisus se egkahi te, “Netuenan tew se ini te menge pengulu te inged kayi te ampew te dunya ne metehel ne edsuhù te langun ne menge etew, ne ini se menge unuten ne kandan dà ne kiyug se edumaan.
25 Então Jesus chamou todos para perto de si e disse:
26 Ugaid ne sikiyu,” ke si Hisus, “ne kenà kew ed-iring ketà. Su embiya ruen seveka keniyu ne egkiyug ne ebmepurù, ne iyan iya se mebpeembavà te hinawa rin wey ebpevayàbayà dut te menge ruma rin;
26 Mas entre vocês não pode ser assim. Pelo contrário, quem quiser ser importante, que sirva os outros,
27 ne embiya ruen seveka keniyu ne egkiyug te sikandin se ebpekeuna te langun niyu, ne iyan iya se mebpeembavà te hinawa rin wey ebpevayàbayà dut te menge ruma rin.
27 e quem quiser ser o primeiro, que seja o escravo de vocês.
28 Med-iring sikandin dut te Impeanak te Menusiyà te kenà iyan din kinepengkayi te ampew te dunya ne apey metevangi te menusiyà. Ugaid ne iyan din kinepengkayi ne apey rin metevangi sikandan, ne egkeimetayan su apey merakel se egkevelukasan.”
28 Porque até o
29 Guna su ed-awà en ensi Hisus te inged ne Hiriku ne ruen merakel ne menge etew ne mibpenduma kandan.
29 Quando Jesus e os discípulos estavam saindo de Jericó, uma grande multidão seguia Jesus.
30 Ne diyà te kilid te ebpevayaan dan ne ruen deruwa ne meama ne pisek ebpimpinuu. Guna su nerineg kayi te deruwa ne pisek te edsahad si Hisus ne midtawag dan te, “Igkeyru key nikuna! Su sikuna ke inenakan dut te datù tew rengan ne si David!”
30 Dois cegos, sentados na beira do caminho, ouviram alguém dizer que ele estava passando e começaram a gritar: — Senhor,
31 Ke merakel ne menge etew ketà se midawey kandan te mebpeeneng-eneng dan ugaid ne lemban en ne egkeilut se ebpemensag te, “Kerenan, igkeyru key nikuna! Su sikuna ke inenakan dut te datù tew rengan ne si David!”
31 A multidão os repreendeu e mandou que calassem a boca, mas eles gritaram ainda mais: — Senhor, Filho de Davi, tenha pena de nós!
32 Guna su nerineg ni Hisus ne mid-itindeg pà ne midtawag din sikandan se egkahi te, “Engkey ma se ebpetevangan niyu kediey?”
32 Então Jesus parou, chamou os cegos e perguntou:
33 Ne migkahi ke menge pisek te, “Kerenan, kiyug dey ne mekekita key red perem!”
33 — Senhor, queremos poder enxergar! — responderam eles.
34 Neyru si Hisus kandan ne midampen din ini se menge mata ran. Arà dà iya ne nekekita ran en, ne miduma ran en ki Hisus te ked-ip-ipanew ran.
34 Jesus teve pena dos cegos e tocou nos olhos deles. No mesmo instante eles puderam ver e então seguiram Jesus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.