Marcos 9
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARIB
1 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Tentenuri niyu ini, ruen ruma tew kayi ne kenà pà ebpatey taman ketà te hewii ne egkekita ran ke kedetui te Eleteala te menge etew rut te gehem din.”
1 Disse-lhes mais: Em verdade vos digo que, dos que aqui estão, alguns há que de modo nenhum provarão a morte até que vejam o reino de Deus já chegando com poder.
2 Guna su neked-enem en ne hewii, ne miduma en ni Hisus ensi Pedro, si Santiago wey si Juan ne midtekereg dan en te mehantur ne buvungan te sikandan dà. Guna su ketà dan en ne midtengtengan dan si Hisus ne netekew nedsalin ke paras din.
2 Seis dias depois tomou Jesus consigo a Pedro, a Tiago, e a João, e os levou à parte sós, a um alto monte; e foi transfigurado diante deles;
3 Ne mibpeneringsing ke velegkas din te keputì su warà misan engkey ne kayi te ampew te dunya ne ebpekemeputì iring kayi.
3 as suas vestes tornaram-se resplandecentes, extremamente brancas, tais como nenhum lavandeiro sobre a terra as poderia branquear.
4 Netekew ran en dema nekita se deruwa ne etew se ebpekidlalag ki Hisus, si Elias wey si Moises, ke menge mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan.
4 E apareceu-lhes Elias com Moisés, e falavam com Jesus.
5 Ne migkahi en si Pedro ki Hisus te, “Meyterù, meupiya su kayi ki! Edsesabung key te tetelu, seveka keykew, seveka ki Moises, wey seveka rema ki Elias,” ke sikandin.
5 Pedro, tomando a palavra, disse a Jesus: Mestre, bom é estarmos aqui; façamos, pois, três cabanas, uma para ti, outra para Moisés, e outra para Elias.
6 Ugaid ne matag be migkahi si Pedro te iring ketà ne warà din metueni ke engkey se egkehiyen din su neandek dan.
6 Pois não sabia o que havia de dizer, porque ficaram atemorizados.
7 Arà dà ne ruen sehulapun ne nekelikuvung kandan ne ruen suwara ne ketà ebpuun te sehulapun ne migkahi te, “Ini ke Anak ku ne egkelimù ku nevenar. Pemineha niyu ke edlelahen din!”
7 Nisto veio uma nuvem que os cobriu, e dela saiu uma voz que dizia: Este é o meu Filho amado; a ele ouvi.
8 Ne mibpenlangulangu ran ketà, ugaid ne warà en etew ne nekita ran liyu rà ki Hisus ke ruma ran.
8 De repente, tendo olhado em redor, não viram mais a ninguém consigo, senão só a Jesus.
9 Gewii ran te edtupang ne mibenduan dan en ni Hisus te, “Kenà niyu ve imbe ibpenudtul te misan entei en ini se nekita niyu taman te egkevanew en ke Impeanak te Menusiyà.”
9 Enquanto desciam do monte, ordenou-lhes que a ninguém contassem o que tinham visto, até que o Filho do homem ressurgisse dentre os mortos.
10 Ne midtuman dan ini se ingkahi ni Hisus, ugaid ne mibpein-inseey ran te, “Engkey se meana rin ini se ebenawen?”
10 E eles guardaram o caso em segredo, indagando entre si o que seria o ressurgir dentre os mortos.
11 Ne mid-insaan dan si Hisus te, “Meambe ke egkehiyen te menge meyterù te penduan te iyan ed-una ebpengkayi ne si Elias ke etew ne mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan, ne arà pà ke midtendù te Eleteala ne edatù?”
11 Então lhe perguntaram: Por que dizem os escribas que é necessário que Elias venha primeiro?
12 Ne midtavak si Hisus te, “Benar ne ed-una ebpengkayi si Elias su ed-endamen din ke langun te kebpekeuma dut te midtendù te Eleteala ne edatù. Ugaid ne maa,” ke sikandin, “ke ruen dema impesurat ne Lalag te Eleteala rengan te merakel se kemeresayan dut te Impeanak te Menusiyà ne idumilì dan sikandin?
12 Respondeu-lhes Jesus: Na verdade Elias havia de vir primeiro, a restaurar todas as coisas; e como é que está escrito acerca do Filho do homem que ele deva padecer muito a ser aviltado?
13 Ugaid ne igkahi ku keniyu te nekeuma en si Elias. Nasì dan midrasey sikandin te endei se kiyug dan iring dut te impesurat dengan ne Lalag te Eleteala mekeatag kandin.”
13 Digo-vos, porém, que Elias já veio, e fizeram-lhe tudo quanto quiseram, como dele está escrito.
14 Guna su nekeuma en ensi Hisus kayi te ruma ne edumdumaan din, ne nekita ran te midlingutan dan te merakel ne menge etew. Ruen kayi menge meyterù te penduan ne ebpekidlewanà kandan.
14 Quando chegaram aonde estavam os discípulos, viram ao redor deles uma grande multidão, e alguns escribas a discutirem com eles.
15 Guna su nekita rut te menge etew se ebpelingguma en si Hisus ne nengeinuinu ran nevenar su warà kebpenareng dan kandin, ne mibpemelelahuy ran en su midsinuhung dan en sikandin.
15 E logo toda a multidão, vendo a Jesus, ficou grandemente surpreendida; e correndo todos para ele, o saudavam.
16 Ne mid-insaan ni Hisus ke menge edumdumaan din te, “Engkey se ibpelewaney niyu?”
16 Perguntou ele aos escribas: Que é que discutis com eles?
17 Ne ruen ketà te nevurun senge etew ne meama ne midselet se egkahi te, “Meyterù, ruen ini se anak ku ne mibpeneheewit ku kayi te keykew su midsuukan te vusew ne kenè en ebpekelalag.
17 Respondeu-lhe um dentre a multidão: Mestre, eu te trouxe meu filho, que tem um espírito mudo;
18 Embiya edsuukan sikandin te vusew ne ebpekebadas sikandin diyà te tanà, eburvuraan ke bèbà din, edyengketen ke ngipen din, ne egkereg ke lawa rin. Ne mibpemuyù ku rut te edumdumaan nu te ibpesegseg ini se vusew ne midsuuk kayi te anak ku, ugaid ne warà dan ma megaga.”
18 e este, onde quer que o apanha, convulsiona-o, de modo que ele espuma, range os dentes, e vai definhando; e eu pedi aos teus discípulos que o expulsassem, e não puderam.
19 Migkahi si Hisus te, “Sikiyu ne menge etew guntaan, warà kebperetiyaya niyu te Eleteala! Neuhet en se kebpekiduma ku keniyu, ne engkey pà taman te kebperetiyaya niyu? Engkey pà taman se keuhet din se kedtigkeri ku keniyu? Ipengkayi niyu ayan se vatà!” ke si Hisus.
19 Ao que Jesus lhes respondeu: ó geração incrédula! até quando estarei convosco? até quando vos hei de suportar? Trazei-mo.
20 Ne mid-ewit dan en ke vatà riyà te ki Hisus. Guna su nekita rut te vusew si Hisus ne midsuukan din en ke vatà te nehurivid, ne nekebadas en diyà te tanà, ne midteltelilid en, ne miburàburà ke bèbà din.
20 Então lho trouxeram; e quando ele viu a Jesus, o espírito imediatamente o convulsionou; e o endemoninhado, caindo por terra, revolvia-se espumando.
21 Mid-insaan ni Hisus ke amey rut te vatà te, “Keenu rudsui sikandin kayi te egeraman din ini?”
21 E perguntou Jesus ao pai dele: Há quanto tempo sucede-lhe isto? Respondeu ele: Desde a infância;
22 Su kenà kepipira rà ed-imetayi perem kayi te vusew su ruen ke riyà ebpeketimbag sikandin te apuy wey ruen ke riyà te wayig. Keyruwi key nikuna ne tevangi key embiya egkegaga nu.”
22 e muitas vezes o tem lançado no fogo, e na água, para o destruir; mas se podes fazer alguma coisa, tem compaixão de nós e ajuda-nos.
23 “Ne meambe ke id-insà nu pà embiya egkegaga ku?” ke si Hisus. “Su langun ne egkegaga te etew embiya ruen peretiyaya rin te Eleteala.”
23 Ao que lhe disse Jesus: Se podes!-tudo é possível ao que crê.
24 Arà dà ne nekekahi ke amey rut te vatà te, “Duen peretiyaya ku, ugaid ne kurang pà. Ebuyuen ku ne umani nu pà!”
24 Imediatamente o pai do menino, clamando, {com lágrimas} disse: Creio! Ajuda a minha incredulidade.
25 Nekita ni Hisus te edadseg en kandan ke merakel ne menge etew ne migkehiyan din en ke vusew ne midsuuk dut te vatà te, “Sikew ne vusew ne igkeemew wey igkevengel te menge etew,” ke sikandin, “ewai nu ayan se vatà ne kenà ke en be imbe edlived!”
25 E Jesus, vendo que a multidão, correndo, se aglomerava, repreendeu o espírito imundo, dizendo: Espírito mudo e surdo, eu te ordeno: Sai dele, e nunca mais entres nele.
26 Arà dà ne migkulayì en ke vusew ne mibidbid din en ke vatà, ne mid-awà en diyà te kandin. Ne iring en te minatey ini se vatà su warà en mekewaleng, ne migkahi en ke menge etew ketà te, “Minatey en!”
26 E ele, gritando, e agitando-o muito, saiu; e ficou o menino como morto, de modo que a maior parte dizia: Morreu.
27 Ugaid ne migewaran ni Hisus ke velad dut te vatà ne pineenew rin, ne mid-itindeg en ke vatà.
27 Mas Jesus, tomando-o pela mão, o ergueu; e ele ficou em pé.
28 Guna su riyà en ensi Hisus te lusud te valey ne mid-insaan en dut te edumdumaan din te, “Meambe ke warà dey megaga te edsegseg ke vusew ne midsuuk ketà te vatà?”
28 E quando entrou em casa, seus discípulos lhe perguntaram à parte: Por que não pudemos nós expulsá-lo?
29 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Warà duma ne ebpekegaga te kedsegseg te iring keniyan ne vusew embiya kenà kayi rà te kebpengeningeni.”
29 Respondeu-lhes: Esta casta não sai de modo algum, salvo à força de oração {e jejum.}
30 Ne mid-awà dan ketà ne midlaus dan en se ed-ipanew diyà te lusud te Geliliya. Ne kenà egkiyug si Hisus ne egketuenan te menge etew ke endei sikandin egketahù,
30 Depois, tendo partido dali, passavam pela Galiléia, e ele não queria que ninguém o soubesse;
31 su apey warà ebpekesambar te kebpenurù din dut te menge edumdumaan din. Migkahi sikandin diyà te kandan te, “Ini se Impeanak te Menusiyà ne ed-uluhen dut te menge egkunterà kandin ne ebpeimetayan dan, ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne egkevanew red.”
31 porque ensinava a seus discípulos, e lhes dizia: O Filho do homem será entregue nas mãos dos homens, que o matarão; e morto ele, depois de três dias ressurgirá.
32 Ne warà dan mesebuti ke meana rut te migkahi ni Hisus kandan, ugaid ne neandek dan te ed-insà kandin.
32 Mas eles não entendiam esta palavra, e temiam interrogá-lo.
33 Nekeuma ran diyà te inged ne Kapirnawum ne guna su diyan dan en te lusud te valey ne mid-insaan en ni Hisus ke menge edumdumaan din te, “Engkey ma se ibpelewlewaney niyu riyà te ralan?”
33 Chegaram a Cafarnaum. E estando ele em casa, perguntou-lhes: Que estáveis discutindo pelo caminho?
34 Ugaid ne warà senge etew kandan ne neketekab su iyan dan ibpelewlewaney ke engkey kandan se mepurù.
34 Mas eles se calaram, porque pelo caminho haviam discutido entre si qual deles era o maior.
35 Ne mibpinuu si Hisus, ne miburun din en ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne midlalag en kandan se egkahi te, “Misan engkey ne etew ne egkiyug ne ebmepurù, ne iyan iya se mebpeembavà te hinawa rin wey ebpevayàbayà sikandin dut te langun ne menge ruma rin.”
35 E ele, sentando-se, chamou os doze e lhes disse: se alguém quiser ser o primeiro, será o derradeiro de todos e o servo de todos.
36 Ketà be ne migkuwa si Hisus te senge etew ne vatà ne midsepipi rin ne impeitindeg din diyà te etuvangan dan se egkahi te,
36 Então tomou uma criança, pô-la no meio deles e, abraçando-a, disse-lhes:
37 “Misan engkey ne etew se edtelimà te vatà iring kayi su atag te keduma rin kediey, ne midtelimà dema sikandin kediey. Ne misan engkey ne etew ne edtelimà kediey, ne kenà siak dà se midtelimà din su ke Amey ku rema ne Eleteala ne midsuhù kediey ne midtelimà din ded.”
37 Qualquer que em meu nome receber uma destas crianças, a mim me recebe; e qualquer que me recebe a mim, recebe não a mim mas àquele que me enviou.
38 Ne migkahi en si Juan diyà te ki Hisus te, “Meyterù, duen neuma rey ne etew ne ebpenegseg te menge vusew te ibpepevayà dut te gehem te ngaran nu. Ne midawey rey sikandin su kenà tew ma ruma.”
38 Disse-lhe João: Mestre, vimos um homem que em teu nome expulsava demônios, e nós lho proibimos, porque não nos seguia.
39 Ne migkahi si Hisus te, “Kenà niyu sikandin edewaya su warà etew ne ebpekevaal te mekegeyip te ibpepevayà te ngaran ku ne melemu ne edlalag te mereatey mekeatag kediey.
39 Jesus, porém, respondeu: Não lho proibais; porque ninguém há que faça milagre em meu nome e possa logo depois falar mal de mim;
40 Su ke etew ne kenà tew kunterà ne ruma tew.
40 pois quem não é contra nós, é por nós.
41 Benar ini se egkehiyen ku, piya engkey ne etew ne ebpeinum keniyu te wayig su sabap te kineruma niyu kediey, ne ebpeketelimà en iya sikandin te idlalew te Eleteala.”
41 Porquanto qualquer que vos der a beber um copo de água em meu nome, porque sois de Cristo, em verdade vos digo que de modo algum perderá a sua recompensa.
42 “Ne mekeatag be te ini se menge vatà ne mibperetiyaya kediey, embiya ruen etew ne ebpekepeengked te sarig dan kediey, ne iyan pà meupiya,” ke si Hisus, “ne ebperiwetuwan ke lieg din te mevehat ne vatu ne id-antug diyà te rahat tumin dè be ke ebpekepeengked ke sarig te vatà.
42 Mas qualquer que fizer tropeçar um destes pequeninos que crêem em mim, melhor lhe fora que se lhe pendurasse ao pescoço uma pedra de moinho, e que fosse lançado no mar.
43 Embiya iyan ebpekepeneheewit keykew te kebpekedsalà nu ke belad nu, ne tempera nu! Su iyan pà tumù ne egkesarir ka ne ebpekeangkun ka te umur ne kenà edtaman tumin dè be ke deruwa red ke velad nu ugaid ne riyà ka ma ebpesinaru te apuy nerakà ne warà igkeevuki rin. [
43 E se a tua mão te fizer tropeçar, corta-a; melhor é entrares na vida aleijado, do que, tendo duas mãos, ires para o inferno, para o fogo que nunca se apaga.
44 Su ketà ne ruen menge tagkey rin ne kenà ebpatey, ne ke apuy ne kenà egkeevukan.]
44 {onde o seu verme não morre, e o fogo não se apaga.}
45 Ne embiya iyan ebpekepeneheewit keykew te kebpekedsalà nu ke paa nu, ne tempera nu! Su iyan pà tumù ne egkesarir ka ne ebpekeangkun ka te umur ne kenà edtaman, tumin dè be ke deruwa red ke paa nu ugaid ne igkeantug ka diyà te apuy nerakà. [
45 Ou, se o teu pé te fizer tropeçar, corta-o; melhor é entrares coxo na vida, do que, tendo dois pés, seres lançado no inferno.
46 Su ketà ne ruen menge tagkey rin ne kenà ebpatey, ne ke apuy ne kenà egkeevukan.]
46 {onde o seu verme não morre, e o fogo não se apaga.}
47 Ne embiya iyan ebpekepeneheewit keykew te kebpekedsalà nu ke mata nu, ne lesika nu! Su iyan pà tumù ne kebpekelusud nu rut te edetuan te Eleteala ne dibdivaluy rà ke mata nu, tumin dè be ke deruwa red ke mata nu ugaid ne igkeantug ka riyà te apuy nerakà. [
47 Ou, se o teu olho te fizer tropeçar, lança-o fora; melhor é entrares no reino de Deus com um só olho, do que, tendo dois olhos, seres lançado no inferno.
48 Su ketà ne ruen menge tagkey rin, ne kenà ebpatey, ne ke apuy ne kenà egkeevukan.]
48 onde o seu verme não morre, e o fogo não se apaga.
49 “Su uman senge etew ne eduma kediey ne egkepenedsal pà te apuy wey timus ne iyan din meana ne ebpekeheram pà te kemeresayan su apey mebmevag-et ke kedsarig din kediey.
49 Porque cada um será salgado com fogo.
50 “Ne meupiya ini se timus su ibmeupiya te nanam dut te egkeenen tew, ugaid ne embiya egkeawà en ke nanam kayi te timus ne warà en dalan te kebmetimus din pà maa. Ne iring te timus ini se ed-ul-ulaan te menge etew ne mibperetiyaya kediey,” ke si Hisus, “tembù be iyan iya se pelimlimuey kew ne peup-upianey kew.”
50 Bom é o sal; mas, se o sal se tornar insípido, com que o haveis de temperar? Tende sal em vós mesmos, e guardai a paz uns com os outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.