Marcos 8

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Senge hewii ketà ne nevurun maa ke merakel ne menge etew. Guna su neeminan dan en te egkekaan, ne pineuvey ni Hisus ke menge edumdumaan din se egkahi te,
1 Naqueles dias, outra grande multidão se reuniu e, mais uma vez, o povo ficou sem comida. Jesus chamou os discípulos e disse:
2 “Igkeyruwi ku nevenar ini se menge etew,” ke si Hisus, “su nekedtetelu en ne hewii se kinepekiduma ran keytew ne warè en egkekaan dan.
2 “Tenho compaixão dessa gente. Estão aqui comigo há três dias e não têm mais nada para comer.
3 Embiya ebpeulien ku sikandan te kenà dan ebpekekaan, ne edlunusan dan diyà te ralan te kegkevitil su ruen duma ne meriyù se ed-ulian din.”
3 Se eu os mandar embora com fome, desmaiarão no caminho. Alguns vieram de longe”.
4 Migkahi ke menge edumdumaan ni Hisus te, “Endei ki mulà ebpekekuwa te egkekaan ne ibpekaan tew kayi te merakel ne menge etew se ini kiyu te inged ne warà bulug etew rin?”
4 Os discípulos disseram: “Como conseguiremos comida suficiente neste lugar deserto para alimentá-los?”.
5 “Engkey ma taman ke kerakel te lutù tew?” ke si Hisus.
5 Jesus perguntou: “Quantos pães vocês têm?”. “Sete”, responderam eles.
6 Ne pinepinuu ni Hisus ke menge etew diyà te tanà. Ne migkuwa rin ke pitu ne timan ne pan ne impeselamat din en diyà te Eleteala. Arà dà ne mibpenevìtevì din en ke pan, ne imbehey rin en dut te menge edumdumaan din su ibpetukid diyà te menge etew. Ne arè en iya rema ke mid-ulaula ran.
6 Então Jesus mandou todo o povo sentar-se no chão. Tomou os sete pães, agradeceu a Deus e os partiu em pedaços. Em seguida, entregou-os aos discípulos, que os distribuíram à multidão.
7 Ne ruen dema ketà pira ne timan ne reisek ne serà. Ne migkuwa ini ni Hisus ne impeselamat din diyà te Eleteala, ne imbehey rin diyà te edumdumaan din su ibpemehey ran dema riyà te merakel ne etew.
7 Eles encontraram, ainda, alguns peixinhos; Jesus também os abençoou e mandou que os discípulos os distribuíssem.
8 — ausente —
8 Todos comeram à vontade. Depois, os discípulos recolheram sete cestos grandes com as sobras.
9 — ausente —
9 Naquele dia, havia cerca de quatro mil homens na multidão. Após comerem, Jesus os mandou para casa.
10 ne arà dà ne mid-untud en sikandin te avang wey ke menge edumdumaan din ne mid-avang-avang dan en se ebpendiyà te inged ne Delmanuta.
10 Em seguida, entrou com seus discípulos num barco e atravessou para a região de Dalmanuta.
11 Guna su nekerunggù dan, ne ruen en menge Peresiyu ne mibpengkayi te ki Hisus se ebpekidlewanà kandin su ebeelan dan te litag si Hisus. Ne mibuyuan dan sikandin te mebpekita te mekegeyip ne tuus te sikandin ke benar ne midsuhù te Eleteala.
11 Alguns fariseus vieram ao encontro de Jesus e começaram a discutir com ele. Para pô-lo à prova, exigiram que lhes mostrasse um sinal do céu.
12 Ketà ne mibmerahing se kinepeudsur ni Hisus te hinawa rin se egkahi te, “Sikiyu ne menge etew te guntaani en, meambe ke ed-inteng kew pà te menge mekegeyip ne arà pà ne ebperetiyaya kew? Ugaid ne igkahi ku keniyu ke benar te warà ibpekita ku keniyu ne mekegeyip ne tuus!”
12 Ao ouvir isso, Jesus suspirou profundamente e disse: “Por que este povo insiste em pedir um sinal? Eu lhes digo a verdade: não darei sinal algum aos homens desta geração”.
13 Arà dà ne mid-ewaan din en sikandan ne mid-erà te avang se ed-apet diyà te ranew.
13 Então ele os deixou, entrou de volta no barco e atravessou para o outro lado do mar.
14 Ne nelipat ke edumdumaan ni Hisus te ed-ewit te lutù dan ne pan, ugaid ne senge timan dè be ne pan se kayi te avang dan.
14 Os discípulos, porém, se esqueceram de levar comida. Tinham no barco apenas um pão.
15 Ne midsempità si Hisus kandan se egkahi te, “Andam kew,” ke sikandin, “ne ingati niyu te kenà kew egkepeneheewit te ibpelevag te pan dut te menge Peresiyu, abpeg ki Hirudis.”
15 Enquanto atravessavam o mar, Jesus os advertiu: “Fiquem atentos! Tenham cuidado com o fermento dos fariseus e de Herodes”.
16 Ugaid ne geina te warà dan mesebuti ne mibpeleglelahey ran te, “Iyan din kinepekekahi kayi ne geina te warà kiyu mekeewit te lutù tew ne pan.”
16 Os discípulos começaram a discutir entre si porque não tinham trazido pão.
17 Ne netuenan ni Hisus ke engkey se ibpeleglelahey ran ne migkehiyan din en sikandan te, “Meambe ke iyan niyu egkepengasak se warà niyu kebpekeewit te pan? Maa, warà kew pè bes mekasabut? Maa mevavew pè be se itungan niyu?
17 Ao saber do que estavam falando, Jesus disse: “Por que discutem sobre a falta de pão? Ainda não sabem ou não entenderam? Seu coração está tão endurecido que não compreendem?
18 Duen ded ura mata niyu, ne meambe ke kenà niyu egkekita? Ne duen ded ura telinga niyu, ne meambe ke kenà niyu egkerineg? Maa kenà niyu en egketenuran ke mid-ulaula ku?
18 Vocês têm olhos, mas não veem? Têm ouvidos, mas não ouvem? Não se lembram de nada?
19 Ketà te kinepenevìtevì ku rut te lelima ne timan ne pan ne impekaan ku rut te lelima ne ngivu ne menge etew, ne pira ne binevey se nepenù te nengesamà ne nepunpun?”
19 Quando reparti os cinco pães entre os cinco mil, quantos cestos cheios de sobras vocês recolheram?”. “Doze”, responderam eles.
20 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Arà se kinepenevìtevì ku rut te pitu ne timan ne pan ne impekaan ku rut te epat ne ngivu ne menge etew,” ke si Hisus, “ne pira ne binevey se nepenù te nengesamà?”
20 “E quando reparti os sete pães entre os quatro mil, quantos cestos grandes cheios de sobras vocês recolheram?” “Sete”, responderam.
21 “Maa warà kew pè be lavew mekesabut te ini se penurù ku ne kenà mekeatag te egkeenen tew?”
21 “E vocês ainda não entendem?”, perguntou.
22 Nekerunggù dan kayi te inged ne Betsaida, ne ruen menge etew ne mibpeneheewit te pisek kayi te ki Hisus ne mibpemuyù dan te ibperampen kandin su apey meulii.
22 Quando chegaram a Betsaida, algumas pessoas trouxeram um cego a Jesus e lhe pediram que o tocasse.
23 Arà dà ne mibpikit en ni Hisus ke pisek ne midlihawang dan en dut te inged. Nekelihawang den dà ne mid-ilevan en ni Hisus ke mata ketà te pisek, ne midampen din se egkahi te, “Maa, ruen en egkekita nu?”
23 Ele tomou o cego pela mão e o levou para fora do povoado. Em seguida, cuspiu nos olhos do homem, pôs as mãos sobre ele e perguntou: “Vê alguma coisa?”.
24 Ne midlingakà ke pisek ne migkahi te, “Egkekita ku en ke menge etew, ugaid ne iring dan te menge kayu ne ebpengip-ipanew.”
24 Recuperando aos poucos a vista, o homem respondeu: “Vejo pessoas, mas não as enxergo claramente. Parecem árvores andando”.
25 Ne midampen en maa ni Hisus ke mata rut te pisek ne ketà ne mibutatek din te edtengteng ke meama, ne nekeulit en ke kedtengteng din su mepayag en se kebpekekita rin.
25 Jesus pôs as mãos sobre os olhos do homem mais uma vez, e sua visão foi completamente restaurada; ele passou a ver tudo com nitidez.
26 Ne pineulì ni Hisus sikandin se egkahi te, “Kenà ke en be awet kayi te inged ini.”
26 Então Jesus se despediu dele e disse: “Ao voltar para casa, não entre no povoado”.
27 Ketà ne mid-ipanew en si Hisus wey ke menge edumdumaan din te ebpendiyà te menge inged uvey te inged ne Sisariya Pilipus. Gewii ran te ed-ip-ipanew ne mid-insaan ni Hisus ke menge edumdumaan din te, “Engkey a kun ma riyà te pegitungan te menge etew?”
27 Jesus e seus discípulos deixaram a Galileia e foram para os povoados perto de Cesareia de Filipe. Enquanto caminhavam, Jesus lhes perguntou: “Quem as pessoas dizem que eu sou?”.
28 “Ruen egkahi te sikuna si Juan ke Ebpemunyag,” ke sikandan. “Ne ruen duma ne egkahi te sikuna si Elias ke mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan. Ne ruen pà ruma ne egkahi te sikuna ke seveka ne mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan.”
28 Eles responderam: “Alguns dizem que o senhor é João Batista; outros, que é Elias ou um dos profetas”.
29 “Ne menu sikiyu,” ke si Hisus, “engkey a ma diyà te pegitungan niyu?”
29 “E vocês?”, perguntou ele. “Quem vocês dizem que eu sou?” Pedro respondeu: “O senhor é o Cristo!”.
30 Ne mid-il-ilutan ni Hisus te egkahi kandan te kenà dan ibpenudtul ini te misan entei ne etew.
30 Mas Jesus os advertiu de que não falassem a ninguém a seu respeito.
31 Ketà ne impesabut en ni Hisus dut te menge edumdumaan din te, “Iyan iya se edresayen nevenar ini se Impeanak te Menusiyà su ebpeheweran diyà te menge egkeunutan te Hudiyanen wey ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan. Ed-imetayan, ugaid ne ketà te iketetelu ne hewii ne egkevanew red.”
31 Então Jesus começou a lhes ensinar que era necessário que o Filho do Homem sofresse muitas coisas e fosse rejeitado pelos líderes do povo, pelos principais sacerdotes e pelos mestres da lei. Seria morto, mas três dias depois ressuscitaria.
32 Mibpeketuenan ni Hisus kandan ke langun ne ibped-ulaula kandin. Nerineg ni Pedro ne impekeriyù din si Hisus ne migkehiyan din te kenà en ebpeisehen te edlalag te iring ketà.
32 Enquanto falava abertamente sobre isso com os discípulos, Pedro o chamou de lado e o repreendeu por dizer tais coisas.
33 Ugaid ne midlingì si Hisus se edtengteng diyà te menge edumdumaan din ne midawey rin si Pedro se egkahi te, “Awà ka su iring ka ki Setanas. Su ke itungan nu ne kenà diyà ebpuun te Eleteala, ugaid ne kayi rà ebpuun te itungan te menusiyà!”
33 Jesus se virou, olhou para seus discípulos e repreendeu Pedro. “Afaste-se de mim, Satanás!”, disse ele. “Você considera as coisas apenas do ponto de vista humano, e não da perspectiva de Deus.”
34 Ne miburun en ni Hisus ke menge etew abpeg dut te menge edumdumaan din ne migkahi te, “Embiya ruen etew ne egkiyug ne eduma kediey ne iyan iya se pekelipati rin ke kandin ne kiyug, ne tianga rin ke kandin ne pinebelavag ne kayu ne ed-ingaranan te krus ne iyan din meana ne tumana rin ke menge suhù ku misan ibpatey rin pà se keduma rin kediey.
34 Depois, chamou a multidão e os discípulos e disse: “Se alguém quer ser meu seguidor, negue a si mesmo, tome sua cruz e siga-me.
35 Su ke etew ne egkenuhun te umur din ne ebpatey lavew, ugaid ke etew ne iyan din ibpatey se keduma rin kediey te kebpemesabut dut te Meupiya ne Tudtul ne ruen umur ne ibehey kandin ne warà edtemanan din.
35 Se tentar se apegar à sua vida, a perderá. Mas, se abrir mão de sua vida por minha causa e por causa das boas-novas, a salvará.
36 Menu, ke ruen etew ne ebpekeangkun te langun taman kayi te ampew te dunya, maa engkey se rantek din embiya egkerasey ke himukud din diyà te apuy ne rakà? Warà!
36 Que vantagem há em ganhar o mundo inteiro, mas perder a vida?
37 Su warà misan engkey ne kearen ne igkevehey te etew apey rin meawì ke gimukud din.
37 E o que daria o homem em troca de sua vida?
38 Embiya ruen etew ne igkeyeyai a rin wey ini se ibpenurù ku kayi te ini ne timpu ne merakel ne menge etew ne mekesesalà wey edsumpalit te Eleteala, ne ke Impeanak te Menusiyà ne igkeyeyai rin dema sikandin ketà te kedlived din kayi te ampew te dunya. Su ketà ne hewii ne ruen raman din ne riyà ebpuun te Amey rin ne Eleteala, ne edumaan sikandin dema rut te menge berekat ne suluhuen diyà te langit.”
38 Se alguém se envergonhar de mim e de minha mensagem nesta época de adultério e pecado, o Filho do Homem se envergonhará dele quando vier na glória de seu Pai com os santos anjos”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.