Marcos 5
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARA
1 Ne nekerunggù en ensi Hisus diyà te ripag te ranew te Geliliya riyà te sakup te inged te menge Gerisiyanu.
1 Entrementes, chegaram à outra margem do mar, à terra dos gerasenos.
2 Guna su mibpemenaug en si Hisus ketà te avang ne midsinuhung en sikandin te senge etew ne riyà ebpuun te menge surung ne penlelevengan te minatey.
2 Ao desembarcar, logo veio dos sepulcros, ao seu encontro, um homem possesso de espírito imundo,
3 Su ini se etew ne midsuukan te vusew, tembù be diyan en mid-ubpà sikandin te menge surung ne penlelevengan te minatey. Ne kenà en egkeehenan sikandin misan pà egkedinaan.
3 o qual vivia nos sepulcros, e nem mesmo com cadeias alguém podia prendê-lo;
4 Ne kenà kepipira rà bekua ke paa rin wey ke velad din, ugaid ne ebpengevidtew rin ded ke kedina ne ebpengetamped din ke putew ne impatung te paa rin. Warà etew ne ebpekeehen kandin su mevaher.
4 porque, tendo sido muitas vezes preso com grilhões e cadeias, as cadeias foram quebradas por ele, e os grilhões, despedaçados. E ninguém podia subjugá-lo.
5 Merukilem meandew ne edlauglaug sikandin diyà te menge surung ne penlelevengan te minatey wey riyà te menge buvungan se ebpulung ebpengulayì, ne ebpemelian din pà ke lawa rin te menge vatu.
5 Andava sempre, de noite e de dia, clamando por entre os sepulcros e pelos montes, ferindo-se com pedras.
6 Guna su nesandeng din si Hisus ne mibpelelahuy rin en te edsinuhung, ne midlumpeng en sikandin diyà te sineruwan ni Hisus.
6 Quando, de longe, viu Jesus, correu e o adorou,
7 Ne mibensag en sikandin se egkahi te, “Sikuna ini si Hisus ke Anak te Eleteala ne warà repeng din. Engkey ma se kememeniyà nu kediey? Isapà nu te etuvangan te Eleteala te kenà a nu pemekeiri,” ke sikandin.
7 exclamando com alta voz: Que tenho eu contigo, Jesus, Filho do Deus Altíssimo? Conjuro-te por Deus que não me atormentes!
8 (Ini se mibuyù din geina te migkehiyan en ni Hisus sikandin te, “Sikuna ini se vusew, ewai nu en ayan se etew!”)
8 Porque Jesus lhe dissera: Espírito imundo, sai desse homem!
9 Ketà ne mid-insaan ni Hisus ke meama te, “Engkey ma se ngaran nu?”
9 E perguntou-lhe: Qual é o teu nome? Respondeu ele: Legião é o meu nome, porque somos muitos.
10 Ne mibpemuyù te mevaher ki Hisus te kenà din ebpepeewaan sikandan ketà te inged.
10 E rogou-lhe encarecidamente que os não mandasse para fora do país.
11 Ne ruen ketà te uvey ran medmerakel ne bavuy ne ebpemenumal diyà te kelendihan.
11 Ora, pastava ali pelo monte uma grande manada de porcos.
12 Ne mibpemuyù en ke menge vusew ki Hisus se egkahi te, “Ibpependiyà key nu te menge bavuy arà su apey key ketà mekeawuk te kandan.”
12 E os espíritos imundos rogaram a Jesus, dizendo: Manda-nos para os porcos, para que entremos neles.
13 Ne midtuhutan en ni Hisus sikandan. Arà dà ne mid-awà en ke menge vusew rut te meama ne riyan dan en mibpengasuk te menge bavuy. Ne mibpemelelahuy en ke menge bavuy se ed-umpak diyà te dempilas ne nengelened dan en diyà te ranew su ruen en buwa menge deruwa ne ngivu se kerakel dan.
13 Jesus o permitiu. Então, saindo os espíritos imundos, entraram nos porcos; e a manada, que era cerca de dois mil, precipitou-se despenhadeiro abaixo, para dentro do mar, onde se afogaram.
14 Guna su nekita ini rut te menge etew ne edtuganur ketà te menge bavuy ne mibpemelelahuy ran en su impemenudtul dan ini diyà te inged dan wey ke nekeerivey ne pengengewiran. Nerineg ini rut te menge etew, ne mibayaan dan en su midsusi ran.
14 Os porqueiros fugiram e o anunciaram na cidade e pelos campos. Então, saiu o povo para ver o que sucedera.
15 Nekeuma ran ketà te ki Hisus ne nekita ran en te ebpinuu ke meama ne midsuukan te medmerakel ne menge vusew pehaney, ne duen en belegkas din ne nekeulit en ke itungan din. Ketà ne nengeandek dan nevenar.
15 Indo ter com Jesus, viram o endemoninhado, o que tivera a legião, assentado, vestido, em perfeito juízo; e temeram.
16 Ne ini se menge etew ne nekekita rut te mid-ulaula ni Hisus ne impenudtul dan en dut te ruma pà ne etew ke kegkeulii rut te meama ne midsuukan te menge vusew wey ke ned-ulaula rema rut te menge bavuy.
16 Os que haviam presenciado os fatos contaram-lhes o que acontecera ao endemoninhado e acerca dos porcos.
17 Ne mibpemuyù dan ki Hisus te menu med-awà sikandin ketà te inged dan.
17 E entraram a rogar-lhe que se retirasse da terra deles.
18 Ne midlived en ensi Hisus diyà te avang dan, ne guna su ed-untud en sikandin te avang ne migkahi en ini se meama ne neulian en te, “Egkiyug a ne ebpekiduma kenikew,” ke sikandin.
18 Ao entrar Jesus no barco, suplicava-lhe o que fora endemoninhado que o deixasse estar com ele.
19 Ugaid ne warà megkiyug si Hisus te ebpekeruma sikandin ne iyan din migkahi se, “Ulì ke en diyà te keniyu ne ipenudtul nu ini se meupiya ne mid-ulaula te Kerenan kenikew wey ke kinekeyru rin kenikew.”
19 Jesus, porém, não lho permitiu, mas ordenou-lhe: Vai para tua casa, para os teus. Anuncia-lhes tudo o que o Senhor te fez e como teve compaixão de ti.
20 Arà dà ne mid-ulì en ini se meama ne mibpemenudtul en diyà te langun ne menge inged diyà te lusud te inged ne Dikapulis ini se meupiya ne mid-ulaula ni Hisus kandin. Ne langun ne menge etew ne nekerineg kandin ne nengegeyip dan nevenar.
20 Então, ele foi e começou a proclamar em Decápolis tudo o que Jesus lhe fizera; e todos se admiravam.
21 Guna su mid-apet en maa si Hisus diyà te ranew ne midunggù dan ne merakel se menge etew ne nengevurun ne midlingut kandin.
21 Tendo Jesus voltado no barco, para o outro lado, afluiu para ele grande multidão; e ele estava junto do mar.
22 Duen ketà meama ne ed-ingaranan ki Jairo, su seveka sikandin ne egkeunutan te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan. Guna su nekita rin si Hisus ne midlumpeng en diyà te etuvangan din,
22 Eis que se chegou a ele um dos principais da sinagoga, chamado Jairo, e, vendo-o, prostrou-se a seus pés
23 ne midsebenar mibpemuyù en sikandin se egkahi te, “Ruen deisek ne anak ku ne meritan ne edaru ne edtiviltivil te kepatey,” ke sikandin, “kuwa ki en be su apey nu mesamsam sikandin ne egkeulian.”
23 e insistentemente lhe suplicou: Minha filhinha está à morte; vem, impõe as mãos sobre ela, para que seja salva, e viverá.
24 Ne miduma en si Hisus kandin te ed-ulì. Ne mid-eguyut en kandan ke merakel ne menge etew, ne ketà ne egkelipitlipit en si Hisus.
24 Jesus foi com ele. Grande multidão o seguia, comprimindo-o.
25 Ne ruen meritan ketà dema ne nerasey nevenar su nekedsepulù en wey deruwa ne rahun se kebpemundasa rin te lengesa ne kenà egkeengked.
25 Aconteceu que certa mulher, que, havia doze anos, vinha sofrendo de uma hemorragia
26 Misan mibpevewian din en te merakel ne terevawì ne warà dan megaga. Neamin din en ke kureta rin su apey egkeulii, ugaid ne lemban en ne ed-iseg.
26 e muito padecera à mão de vários médicos, tendo despendido tudo quanto possuía, sem, contudo, nada aproveitar, antes, pelo contrário, indo a pior,
27 Nerineg din ke meupiya ne ulaula ni Hisus, ne mibpenelektelek en sikandin diyà te uriyan din.
27 tendo ouvido a fama de Jesus, vindo por trás dele, por entre a multidão, tocou-lhe a veste.
28 Su kehingginawa rin te, “Misan egkeamì ku rà ke velegkas din, ne egkeulian en ini se sakit ku,” ke sikandin.
28 Porque, dizia: Se eu apenas lhe tocar as vestes, ficarei curada.
29 Guna su neamì din en ke velegkas ni Hisus ne netibpek en ke kebpemundasa rin, ne netuenan din te warà en ke sakit din.
29 E logo se lhe estancou a hemorragia, e sentiu no corpo estar curada do seu flagelo.
30 Arà dà ne neheram ni Hisus te ruen gehem te kebpekeulì ne midlihawang kandin, ne mid-itindeg sikandin se ebpenlangulangu. “Engkey ma se mid-amì te velegkas ku?” ke sikandin.
30 Jesus, reconhecendo imediatamente que dele saíra poder, virando-se no meio da multidão, perguntou: Quem me tocou nas vestes?
31 Migkahi ke menge edumdumaan din te, “Ey, netuenan nu en se merakel ne menge etew ne ebpekelipit kenikew, ne meambe ke ed-insà ka ke engkey se mid-amì te velegkas nu?”
31 Responderam-lhe seus discípulos: Vês que a multidão te aperta e dizes: Quem me tocou?
32 Ugaid ne mibpenlangulangu pà manen si Hisus ke entei arà se mid-amì dut te velegkas din.
32 Ele, porém, olhava ao redor para ver quem fizera isto.
33 Ne ini se meritan ne netau te ned-ulaula rin ne mid-uvey en ki Hisus se egkerkeren te kinekeandek din. Ne midlumpeng en diyà te sineruwan ni Hisus ne impenudtul din en langun ke ned-ulaula rin.
33 Então, a mulher, atemorizada e tremendo, cônscia do que nela se operara, veio, prostrou-se diante dele e declarou-lhe toda a verdade.
34 Ne migkehiyan en ni Hisus sikandin te, “Bayi, neulian ke en su sabap dut te kinesarig nu kediey. Ulì ke en be ne barasbaras ka su neulian ke en dut te keresayan nu,” ke sikandin.
34 E ele lhe disse: Filha, a tua fé te salvou; vai-te em paz e fica livre do teu mal.
35 Ne gewii te ebpekidlalag pà si Hisus dut te meritan ne ruen en nekeuma ne ibpetundug ki Jairo se egkahi te, “Ke anak nu ne nekerudtanà en. Kenà ta en ebengenen si Hisus,” ke sikandan.
35 Falava ele ainda, quando chegaram alguns da casa do chefe da sinagoga, a quem disseram: Tua filha já morreu; por que ainda incomodas o Mestre?
36 Ugaid ne warà impememantag ni Hisus ke nerineg din ne lalag dan inemulà se iyan din migkahi diyà te ki Jairo te, “Kenà ka egewhewana kayi te anak nu, ugaid ne sarig ke rà kediey.”
36 Mas Jesus, sem acudir a tais palavras, disse ao chefe da sinagoga: Não temas, crê somente.
37 Arà dà ne iyan din dà pineruma kandan ki Jairo ne si Pedro, wey ke teleari si Santiago ki Juan.
37 Contudo, não permitiu que alguém o acompanhasse, senão Pedro e os irmãos Tiago e João.
38 Guna su nekeuma ran diyà te valey ni Jairo ne nekita ni Hisus se egkehisaweg ke menge etew, ne nerineg din en se ebpemenderawit.
38 Chegando à casa do chefe da sinagoga, viu Jesus o alvoroço, os que choravam e os que pranteavam muito.
39 Guna su midlusud en si Hisus ketà te valey ne migkehiyan din en sikandan te, “Meambe ini se egkehisaweg kew? Ne meambe ke ebpemenderawit kew? Warà minatey ayan se vatà su nekelipereng dà.”
39 Ao entrar, lhes disse: Por que estais em alvoroço e chorais? A criança não está morta, mas dorme.
40 Nerineg den dà ke migkahi ni Hisus ne mid-engitan den dà sikandin. Arà dà ne impeawà dan en ni Hisus diyà te valey, ne midtawag din en ke amey wey iney rut te batà wey ke tetelu ne edumdumaan din ne midlusud dan en diyà te mibpereyasan dut te vatà.
40 E riam-se dele. Tendo ele, porém, mandado sair a todos, tomou o pai e a mãe da criança e os que vieram com ele e entrou onde ela estava.
41 Guna su nekelusud dan ketà ne migeweran ni Hisus ke velad din ne migkahi te, “Talita kumi,” ne iyan din meana se, “Payi, enew ke en.”
41 Tomando-a pela mão, disse: Talitá cumi!, que quer dizer: Menina, eu te mando, levanta-te!
42 Arà dà ne mid-enew en ke vatà ne mid-ipanew en. Ini se vatà ne edraharaha en su sepulù wey deruwa se rahun din. Guna su nekita ini rut te menge etew ne nengegeyip dan nevenar.
42 Imediatamente, a menina se levantou e pôs-se a andar; pois tinha doze anos. Então, ficaram todos sobremaneira admirados.
43 Ugaid ne mibenduan dan ni Hisus te kenà ibpepenudtul ini se ned-ulaula te misan entei en. Ne migkahi rema sikandin te pekeena ran ke vatà.
43 Mas Jesus ordenou-lhes expressamente que ninguém o soubesse; e mandou que dessem de comer à menina.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.