Marcos 4
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARIB
1 Senge hewii maa ketà ne riyà si Hisus te veyvey te ranew se ebpenurù te menge etew. Ne geina te merakel ne menge etew se nevurun ketà, ne mid-untud sikandin diyà te avang te gebgevasan te ranew se ebpenurù. Ne riyà dà te beyvey te ranew ke menge etew ne ebpemineg kandin.
1 Outra vez começou a ensinar à beira do mar. E reuniu-se a ele tão grande multidão que ele entrou num barco e sentou-se nele, sobre o mar; e todo o povo estava em terra junto do mar.
2 Ne merakel se impenurù din kandan ne impepevayà te sempità, ke sikandin te.
2 Então lhes ensinava muitas coisas por parábolas, e lhes dizia no seu ensino:
3 “Itaan niyu ve ke telinga niyu, su ruen etew ne mibpendiyà te pengengewiran din su edsawed te benì.
3 Ouvi: Eis que o semeador saiu a semear;
4 Ne ketà te kinesawed din ne ruen benì ne nengeulug diyà te kilid te ralan ne midtuktuk en te menge pepenuk.
4 e aconteceu que, quando semeava, uma parte da semente caiu à beira do caminho, e vieram as aves e a comeram.
5 Ruen ruma ne insawed din ne riyà nengeulug te kebetuwan ne mevavew se tanà din. Ne geina te mevavew ini se tanà din, ne mehaan dà se kinetuvù din.
5 Outra caiu no solo pedregoso, onde não havia muita terra: e logo nasceu, porque não tinha terra profunda;
6 Ugaid ne guna su mid-endawan en ne petuluy ne migkuley ke dawun din ne geina te warà meketuneb ke ralid din ne neebmas en.
6 mas, saindo o sol, queimou-se; e, porque não tinha raiz, secou-se.
7 Ne ruma pà ne riyà nengeulug te sepinitan ne guna su midtuvù en ini ne migkubmusan en dut te sepinit ne warà en mekevahas.
7 E outra caiu entre espinhos; e cresceram os espinhos, e a sufocaram; e não deu fruto.
8 Ugaid ne ruen ruma pà ne riyà nengeulug te meupiya ne tanà, ne midreteb, ne meselinuvù se tuvù din, ne nekevahas te meupiya su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani.
8 Mas outras caíram em boa terra e, vingando e crescendo, davam fruto; e um grão produzia trinta, outro sessenta, e outro cem.
9 “Tembù be,” ke si Hisus, “itaan niyu ke telinga niyu kayi te migkahi ku ini.”
9 E disse-lhes: Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
10 Guna su mid-awà en ke menge etew ne nevurun ketà ne ruen menge etew ne nekerineg dut te impenurù din ne mid-uvey ran kandin abpeg ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne mibuyù dan kandin te ibpesabut kandan ke meana te sempità.
10 Quando se achou só, os que estavam ao redor dele, com os doze, interrogaram-no acerca da parábola.
11 Ne migkahi si Hisus te, “Sikiyu ne edurumaruma kediey, ne ebpesebuten en te Eleteala rut te in-eles dengan mekeatag te kedatù te Eleteala te menge etew, ugaid ke ruma ne menge etew ne ibpenurù kandan te ibpepevayà te menge sempità,
11 E ele lhes disse: A vós é confiado o mistério do reino de Deus, mas aos de fora tudo se lhes diz por parábolas;
12 su apey
12 para que vendo, vejam, e não percebam; e ouvindo, ouçam, e não entendam; para que não se convertam e sejam perdoados.
13 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Maa warà niyu ves mesebuti ayan se sempità ku? Embiya warà niyu mesebuti ini, ne engkey embe se ralan te kebpekesabut niyu rut te ruma pà ne idsempità ku?
13 Disse-lhes ainda: Não percebeis esta parábola? como pois entendereis todas as parábolas?
14 Su iyan ku midsempitaan ketà te etew ne edsawed te benì ne ke etew ne ebpemenudtul dut te Lalag te Eleteala.
14 O semeador semeia a palavra.
15 Ne ini se ralan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala, ugaid ne midegdehawan ni Setanas ke datù te pekaid te ed-ahew ini nerineg dan su apey kenà dan mekeperetiyaya.
15 E os que estão junto do caminho são aqueles em quem a palavra é semeada; mas, tendo-a eles ouvido, vem logo Satanás e tira a palavra que neles foi semeada.
16 Ne ke kebetuwan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne ingkehalew ran te ebpemineg ne mibperetiyaya ran.
16 Do mesmo modo, aqueles que foram semeados nos lugares pedregosos são os que, ouvindo a palavra, imediatamente com alegria a recebem;
17 Ugaid ne mehaan dà su warà mekedalid te hinawa ran. Ne embiya ebpekedtarà dan te kemerehenan sabap dut te kedtuman dan te Lalag te Eleteala ne nerineg dan, ne ed-engked dan su edlived dan diyà te andang ne ed-ul-ulaan dan.
17 mas não têm raiz em si mesmos, antes são de pouca duração; depois, sobrevindo tribulação ou perseguição por causa da palavra, logo se escandalizam.
18 Ne ke sepinitan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala,
18 Outros ainda são aqueles que foram semeados entre os espinhos; estes são os que ouvem a palavra;
19 ugaid ne gewii ran te ebpetindalan ne merakel se egkubmus dut te lalag ne nerineg dan iring te kemutuwan dan te ked-ubpà-ubpà, ne kegkelilingey ran dut te menge kearen dan, wey ke pegungayà te kebpatà te nanam, ne ketà ne kenà dan ebpekevehas.
19 mas os cuidados do mundo, a sedução das riquezas e a cobiça doutras coisas, entrando, sufocam a palavra, e ela fica infrutífera.
20 Ugaid ne ke meupiya ne tanà ne neuluhan te benì ne arà ke menge etew ne nekerineg dut te Lalag te Eleteala, ne midtelimà dan, ne mibahas dan su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani,” ke si Hisus.
20 Aqueles outros que foram semeados em boa terra são os que ouvem a palavra e a recebem, e dão fruto, a trinta, a sessenta, e a cem, por um.
21 Ne migkahi en maa si Hisus te sempità kandan te, “Warà etew ne edtemtem te sulù ne ebpelengkevan din etawa ibperalung din. Ugaid ne riyà din ibpeluukluuk te saag su apey egkerayahan ke langun.
21 Disse-lhes mais: Vem porventura a candeia para se meter debaixo do alqueire, ou debaixo da cama? não é antes para se colocar no velador?
22 Iring din ded dema,” ke si Hisus,
22 Porque nada está encoberto senão para ser manifesto; e nada foi escondido senão para vir à luz.
23 Itaan niyu ve ke telinga niyu kayi te migkahi ku ini,” ke si Hisus.
23 Se alguém tem ouvidos para ouvir, ouça.
24 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Uya, pemineha niyu ve imbe ini su apey niyu egkesebuti! Su endei taman se id-isuhat nu te ruma nu, ne engketà ded dema ke id-isuhat te Eleteala kenikew, ne ebpeseharan din pà.
24 Também lhes disse: Atendei ao que ouvis. Com a medida com que medis vos medirão a vós, e ainda se vos acrescentará.
25 Su ke etew ne idtahù din te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala, ne ed-umanan pà te Eleteala ini se kebpekesabut din. Ugaid ke etew ne kenà din idtahù te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala, ne egkeawà arà se reisek ne nesebutan din.”
25 Pois ao que tem, ser-lhe-á dado; e ao que não tem, até aquilo que tem ser-lhe-á tirado.
26 Ne migkahi en maa si Hisus te kebpenurù din te, “Ke kedatù te Eleteala rut te menge etew ne iring te etew ne midsawed te benì diyà te pengengewiran din.
26 Disse também: O reino de Deus é assim como se um homem lançasse semente à terra,
27 Neipus din dà te edsawed ne mid-ewaan din en, ne gewii rin te egelevek dut te ruma pà ne helevek din te uman gewii ne edtuvù en lavew ini se insawed din. Ugaid ne warà din mesebuti ke memenumenu se kebpeketuvù din.
27 e dormisse e se levantasse de noite e de dia, e a semente brotasse e crescesse, sem ele saber como.
28 Iyan ebpetuvù te benì ne ke tanà su apey mekevehas. Iyan ed-una ke lawa, ne edtundug ne ebpenlesut, ne arà pà ke tiugkayan.
28 A terra por si mesma produz fruto, primeiro a erva, depois a espiga, e por último o grão cheio na espiga.
29 Ne embiya ve egkelutuan en ke bahas din ne ed-eheniyen dut te kemuney su timpu en te kebpengehani,” ke sikandin.
29 Mas assim que o fruto amadurecer, logo lhe mete a foice, porque é chegada a ceifa.
30 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Engkey ma se edait ne ebpeiringan ta te kedatù te Eleteala dut te menge etew? Engkey ma se meupiya ne sempità ta te kedseyseya ketà?
30 Disse ainda: A que assemelharemos o reino de Deus? ou com que parábola o representaremos?
31 Su ini se kedtuvù te kedatù te Eleteala te menge etew ne ebpekeiring dut te merimet nevenar ne lahas ne ed-ingeranan te Mustasa. Ini ke pinekemerimet ne lahas kayi te ampew te dunya.
31 É como um grão de mostarda que, quando se semeia, é a menor de todas as sementes que há na terra;
32 Ugaid ne embiya ibpemula ini ne ebpeketuvù ne egkevaluy ne iyan dekelà dut te langun ne pinemula. Ne edsubpang te derekelà, ne rutun ebpenesalag ke menge pepenuk,” ke sikandin.
32 mas, tendo sido semeado, cresce e faz-se a maior de todas as hortaliças e cria grandes ramos, de tal modo que as aves do céu podem aninhar-se à sua sombra.
33 Mibpesabut si Hisus te Lalag te Eleteala diyà te menge etew te impepevayà din te sempità iring kayi, te endei taman se netuenan din ne egkesebutan dan.
33 E com muitas parábolas tais lhes dirigia a palavra, conforme podiam compreender.
34 Warà sikandin mibpenurù kandan ke kenà ibpepevayà te menge sempità. Ugaid ne embiya iyan din dà dumà ke menge edumdumaan din, ne impesabut din kandan ke langun ne meana rin.
34 E sem parábola não lhes falava; mas em particular explicava tudo a seus discípulos.
35 Guna su merukilem en te arà ne hewii ne migkehiyan ni Hisus ke menge edumdumaan din te, “Kuwa kew en su ed-apet kiyu riyà te ripag,” ke sikandin.
35 Naquele dia, quando já era tarde, disse-lhes: Passemos para o outro lado.
36 Arà dà ne mid-ewaan dan en ke merakel ne menge etew, ne mid-untud dan en ketà te avang ne mibpinuuwan ni Hisus ne mibpuridtas dan en ki Hisus. Ne ruen duma ne avang ne eduma rema kandan.
36 E eles, deixando a multidão, o levaram consigo, assim como estava, no barco; e havia com ele também outros barcos.
37 Guna su ed-avang-avang dan en, ne midtekewtekew en se mebmevandes ne keramag ne egkelikuvungan dan en te menge baleg ne egkesimbuhan en te wayig ke avang dan ne deisek samà ne egkekahem dan en.
37 E se levantou grande tempestade de vento, e as ondas batiam dentro do barco, de modo que já se enchia.
38 Ne si Hisus ne riyà te ulinan su nekelipereng diyà te ulunan din. Ne mibpemukew en dut te menge edumdumaan din se egkahi te, “Meyterù, egkeherà ki en! Maa, warà te hinawa nu se kegkeherà tew?”
38 Ele, porém, estava na popa dormindo sobre a almofada; e despertaram-no, e lhe perguntaram: Mestre, não se te dá que pereçamos?
39 Nepukew si Hisus ne mid-enew en ne pineengked din en ke keramag wey baleg ne migkahi te, “Engked kew!” Arà dà ne mid-eneng-eneng ke keramag, ne midlengen en ke ranew.
39 E ele, levantando-se, repreendeu o vento, e disse ao mar: Cala-te, aquieta-te. E cessou o vento, e fez-se grande bonança.
40 Ne migkehiyan din en ke menge edumdumaan din te, “Meambe ke nengeandek-andek kew? Maa, kenà kew edsarig kediey?”
40 Então lhes perguntou: Por que sois assim tímidos? Ainda não tendes fé?
41 Ne neandek-andek dan nevenar ne mibpein-inseey ran te, “Engkey ini ne etew? Su misan ke keramag wey menge baleg ne ebperumaruma rut te lalag din,” ke sikandan.
41 Encheram-se de grande temor, e diziam uns aos outros: Quem, porventura, é este, que até o vento e o mar lhe obedecem?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.