Marcos 1
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Ini ve ke Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisu Kristu, ke Anak te Eleteala.
1 Este é o princípio das boas-novas a respeito de Jesus Cristo, o Filho de Deus.
2 Iyan din ini rudsuan ne nekedsuhatey dut te impesurat te etew ne mibpelambas te Lalag te Eleteala ne si Isaias su impesurat kandin te Eleteala se egkahi te,
2 Iniciou-se como o profeta Isaías escreveu: “Envio meu mensageiro adiante de ti, e ele preparará teu caminho.
3 Su riyà sikandin te tanà ne kenà egkeubpaan te etew
3 Ele é uma voz que clama no deserto: ‘Preparem o caminho para a vinda do Senhor! Abram a estrada para ele!’”.
4 Ne netuman en ini ke impesurat te Eleteala ki Isaias mekeatag ki Juan su riyà sikandin mid-ubpà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew se ebpembunyag wey ebpeketuenan dut te menge etew, ke sikandin te, “Pedsendit kew ne ewai niyu ke meraat ne betasan niyu ne pebunyag kew en,” ke sikandin “ne egkepesahad en te Eleteala ke salà niyu,” ke si Juan.
4 Esse mensageiro era João Batista. Ele apareceu no deserto, pregando o batismo como sinal de arrependimento para o perdão dos pecados.
5 Ne merakel ne menge etew ne mibpendiyà su ebpemineg kandin ne riyà ebpemuun te lusud te inged ne Hudiya wey riyà ebpuun te inged ne Hirusalim. Ne intarem dan te nekedsendit dan dut te langun ne meraat ne ulaula ran ne arà pà ne mibpebunyag dan ki Juan diyà te wayig ne Hurdan.
5 Gente de toda a Judeia, incluindo os moradores de Jerusalém, saía para ver e ouvir João. Quando confessavam seus pecados, ele os batizava no rio Jordão.
6 Si Juan ini ne iyan din belegkas ne mid-avel ne bulvul te binatang ne ed-ingaranan te kemilu, ne iyan din insebitan se lundis ded dut te binatang. Ne iyan din keuyehan se tepurì wey teneb.
6 João vestia roupas tecidas com pelos de camelo, usava um cinto de couro e alimentava-se de gafanhotos e mel silvestre.
7 Ne migkahi sikandin diyà te menge etew te, “Duen ebpeketundug kediey ne mepurù pà kediey, su misan ke telumpà din ne kenà a edait ne ed-ekar dà.
7 João anunciava: “Depois de mim virá alguém mais poderoso que eu, alguém tão superior que não sou digno de me abaixar e desamarrar as correias de suas sandálias.
8 Ebunyahan ku sikiyu te wayig, ugaid ne sikandin ne ebpeketundug kediey ne ibunyag din keniyu te ked-ulin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.”
8 Eu os batizo com água, mas ele os batizará com o Espírito Santo!”.
9 Ne warà dà meuhet ne nekeuma en si Hisus se riyà ebpuun te inged ne Nasarit lusud te inged ne Geliliya, ne mibunyahan sikandin ni Juan diyà te wayig ne Hurdan.
9 Certo dia, Jesus veio de Nazaré da Galileia, e João o batizou no rio Jordão.
10 Guna su egemew en si Hisus diyà te wayig ne nekita rin en ke langit ne nevukaan ne mibpehunrerenà en kayi te kandin ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midragid te melepati.
10 Enquanto saía da água, viu o céu se abrir e o Espírito Santo descer sobre ele como uma pomba.
11 Ketà ne ruen suwara ne riyà ebpuun te langit ne nerineg din se egkahi te, “Sikew ke Anak ku ne igkelimù ku nevenar, ne ebpekesuhat ka nevenar te hinawa ku.”
11 E uma voz do céu disse: “Você é meu Filho amado, que me dá grande alegria”.
12 Arà dà se nerineg din ne seguguneey ne impependiyà sikandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew.
12 Em seguida, o Espírito conduziu Jesus ao deserto,
13 Ne rutun mid-ubpà sikandin taman te neked-epat nepulù ne hewii, ne mibpenggeraman sikandin ni Setanas ke datù te pekaid, ke ebpekedsalà. Ne ruen dema mehintelunan ne binatang ketà ne ebpekekaid, ugaid ne ruen ma menge suluhuen te Eleteala ne mibpendiyà te ki Hisus su edtuganur kandin.
13 onde ele foi tentado por Satanás durante quarenta dias. Estava entre animais selvagens, e anjos o serviam.
14 Guna ve su impevilanggù en si Juan ni Hirudis, ke ratù dut te inged din, ne midlived en si Hisus diyà te lusud te inged ne Geliliya se ebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul te Eleteala.
14 Depois que João foi preso, Jesus foi para a Galileia, onde anunciou as boas-novas de Deus.
15 Ke sikandin te, “Netuman en ke hewii ne impasad dut te keep-epuan tew,” ke sikandin, “su neuma en ke hewii te kedetui te Eleteala keniyu.” “Engkeri niyu en ke meraat ne ulaula niyu ne peretiyayaa niyu en ke Meupiya ne Tudtul,” ke sikandin.
15 “Enfim chegou o tempo prometido!”, proclamava. “O reino de Deus está próximo! Arrependam-se e creiam nas boas-novas!”
16 Senge hewii ketà ne mid-ip-ipanew si Hisus diyà te veyvey te Ranew te Geliliya ne nekita rin si Simon wey ke ari rin ne si Andres se ebpemiyala riyà te veyvey te ranew su arà ke helevek dan.
16 Enquanto andava à beira do mar da Galileia, Jesus viu Simão e seu irmão André. Jogavam redes ao mar, pois viviam da pesca.
17 Ne migkehiyan en ni Hisus sikandan te, “Pengkayi kew en ne duma kew kediey,” ke sikandin, “su serà se ebpemiyalaan niyu guntaani, ugaid ne ebpenuruen ku pà sikiyu te iyan niyu mulà egkeutel ne menge etew ne eduma kedì.”
17 Jesus lhes disse: “Venham! Sigam-me, e eu farei de vocês pescadores de gente”.
18 Arà dà ne mid-ewaan dan en ke biyala ran su miduma ran en ki Hisus.
18 No mesmo instante, deixaram suas redes e o seguiram.
19 Guna su neketantal en si Hisus ne nekita rin en si Santiago wey ke ari rin ne si Juan, ke menge anak ni Sibidyu, se riyà te avang dan ne ebpengumbayà te biyala ran.
19 Pouco mais adiante, Jesus viu Tiago e João, filhos de Zebedeu, consertando redes num barco.
20 Nekita ran dà ni Hisus ne mid-umew rin en te ebperumaan dan kandin. Arà dà ne mid-ewaan dan en ke amey ran ne si Sibidyu abpeg ke menge etew ne midsukayan dan te ebpemiyala su miduma ran en ki Hisus.
20 Chamou-os de imediato e eles também o seguiram, deixando seu pai, Zebedeu, no barco com os empregados.
21 Nekeuma ran diyà te inged ne Kapirnawum ne guna su neuma en ke Hewii te Id-imeley rut te menge Hudiyanen ne mibpendiyan en si Hisus dut te valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne mibpenurù.
21 Jesus e seus seguidores foram à cidade de Cafarnaum. Quando chegou o sábado, entrou na sinagoga e começou a ensinar.
22 Guna su nerineg dut te menge etew se kebpenurù din ne neinuinu ran nevenar, su kenà iring dut te kebpenurù te menge etew ne ebpenurù te penduan te menge Hudiyanen su ruen gehem din ini se penurù din.
22 O povo ficou admirado com seu ensino, pois ele falava com verdadeira autoridade, diferentemente dos mestres da lei.
23 Ketà ne ruen meama ne midlusud te kevurunan dan ne midsuukan te vusew ne migkuleyì te,
23 De repente, um homem ali na sinagoga, possuído por um espírito impuro, gritou:
24 “Hisus ne riyà ebpuun te Nesarit, engkey se kememeniyà nu kayi te sikami ne vusew? Maa, edereetan key nikuna? Egkekilala ku sikuna su sikuna ke Berekat ne Midsuhù te Eleteala.”
24 “Por que vem nos importunar, Jesus de Nazaré? Veio para nos destruir? Sei quem é você: o Santo de Deus!”.
25 Ne migkehiyan en ni Hisus ke vusew te, “Engked ka rà, ne awà ka keniyan te meama ayan!”
25 “Cale-se!”, repreendeu-o Jesus. “Saia deste homem!”
26 Arà dà ne pinekerker en te mevaher dut te vusew ke meama ne pinekuleyì din te merahing, ne mid-ewaan din en ke meama.
26 Então o espírito impuro soltou um grito, sacudiu o homem violentamente e saiu dele.
27 Ne rekelà se kinekegeyip dut te langun ne menge etew ketà ne mibpein-inseey ran te, “Engkey ve vuwa ini? Kema ke ini en ke behu ne penurù. Su utew rekelà se gehem din su ebpeawà te menge vusew ne ebpemineg dan kandin.”
27 Todos os presentes ficaram admirados e começaram a discutir o que tinha acontecido. “Que ensinamento novo é esse?”, perguntavam. “Como tem autoridade! Até os espíritos impuros obedecem às ordens dele!”
28 Arà dà iya ne nekeeneb en ke bentuhan dut te mid-ulaula ni Hisus diyà te lusud te langun ne inged te Geliliya.
28 As notícias a respeito de Jesus se espalharam rapidamente por toda a região da Galileia.
29 Guna su mid-awà en si Hisus wey ke edumdumaan din ketà te valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne diyà dan en medturedu te valey enni Simon ki Andres, ne miduma rema ensi Santiago ki Juan.
29 Depois que Jesus saiu da sinagoga com Tiago e João, foram à casa de Simão e André.
30 Seretà din ketà ne mid-irehà ke enuhang ni Simon ne meritan su edetengen. Nekeuma rà si Hisus ne migkehiyan dan en sikandin mekeatag dut te ederaru.
30 A sogra de Simão estava de cama, com febre. Imediatamente, falaram a seu respeito para Jesus.
31 Mid-uvey en si Hisus diyà te kandin, ne migeweran din en ke velad din, ne pineenew rin en. Arà dà ne neawà en ke rateng din, ne mid-ilutù en sikandin te ibpekaan kandan.
31 Ele foi até ela, tomou-a pela mão e ajudou-a a levantar-se. A febre a deixou, e ela passou a servi-los.
32 Guna su midsanlep en ke endew ne mibpeneheewit en kayi te ki Hisus te menge etew ke langun ne ebpemekedaru, wey ke menge midsuukan te vusew.
32 Ao entardecer, depois que o sol se pôs, trouxeram a Jesus muitos enfermos e possuídos por demônios.
33 Ne langun te menge etew ketà te inged ne nevurun kayi te lama te valey ne midtumpaan ni Hisus.
33 Toda a cidade se reuniu à porta da casa para observar.
34 Ne merakel se ebpenderaru ne nengeulian ni Hisus, ne mibpenegseg din ke menge vusew ne midsuuk dut te menge etew. Ugaid ne warà din pekegkehiya ke menge vusew su nekilala ran en ma ke engkey sikandin.
34 Então Jesus curou muitas pessoas que sofriam de diversas enfermidades e expulsou muitos demônios. Não permitia, porém, que os demônios falassem, pois sabiam quem ele era.
35 Guna su egkepkepawà en, ne mid-enew en si Hisus ne mibpemenaug en ne mibpendiyà te endei se warà etew rin ne ketà sikandin mibpengeningeni.
35 No dia seguinte, antes do amanhecer, Jesus se levantou e foi a um lugar isolado para orar.
36 Ne mibpemengà en ni Simon wey ke menge ruma rin ke endei en sikandin.
36 Mais tarde, Simão e os outros saíram para procurá-lo.
37 Guna su netuen dan en si Hisus ne migkahi ran en te, “Ebpemengaan ka te langun ne menge etew.”
37 Quando o encontraram, disseram: “Todos estão à sua procura!”.
38 Ugaid ne migkahi si Hisus kandan te, “Ebpependiyà kiyu pà te ruma ne inged kayi se ebpesabut kandan dema, su arà ke kinekepengkayi ku,” ke sikandin.
38 Jesus respondeu: “Devemos prosseguir para outras cidades e lá também anunciar minha mensagem. Foi para isso que vim”.
39 Ne mid-eneb-eneb en si Hisus dut te langun ne inged kayi te lusud te Geliliya se ebpesabut ketà te menge valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan, ne mibpenegseg din ke menge vusew ne midsuuk te menge etew.
39 Então ele viajou por toda a região da Galileia, pregando nas sinagogas e expulsando demônios.
40 Senge hewii ne ruen etew ne egkevuwaen ne muna pà te it-it ne mid-uvey ki Hisus. Mibpenimbuel en sikandin diyà te sineruwan ni Hisus se ebpemuyù te, “Embiya perem egkiyug ke rà, ne egkeulian nu ini se meredsik ne sakit ku,” ke sikandin.
40 Um leproso veio e ajoelhou-se diante de Jesus, implorando para ser curado: “Se o senhor quiser, pode me curar e me deixar limpo”.
41 Ne ingkeyru ni Hisus sikandin ne midampen din en se egkahi te, “Uya, egkiyug a, meulii ka!”
41 Cheio de compaixão, Jesus estendeu a mão e tocou nele. “Eu quero”, respondeu. “Seja curado e fique limpo!”
42 Arà dà se nekahi rin, ne neawà en ke sakit dut te meama su neulian en.
42 No mesmo instante, a lepra desapareceu e o homem foi curado.
43 Ketà ne impeipanew en ni Hisus sikandin te mid-il-ilutan din te egkahi te,
43 Então Jesus se despediu dele com uma forte advertência:
44 “Kenà nu ve imbe kegkehiya ini te misan endei en, ugaid ne riyà ka tilandeng te terebpelengesa ne ibpekita nu kandin te neulian ke en. Ne ivehey nu ve kandin ke ibpelengesa te Eleteala ne insuhù dengan ni Moises dut te menge etew ne neulian te sakit dan ne kevuwa apey metueni te langun ne menge etew te neulian ke en,” ke sikandin.
44 “Não conte isso a ninguém. Vá e apresente-se ao sacerdote para que ele o examine. Leve a oferta que a lei de Moisés exige pela sua purificação. Isso servirá como testemunho”.
45 Ugaid ne mid-awà dà arà se etew ne nasì din en impenudtul te misan engkey en ne etew ke ned-ulaula rin. Ne ketà dà puunan te kebpemenudtul din ne kenà en ebpekeliglihawang si Hisus diyà te ruma ne inged su egkevurunburun ke menge etew. Ketà be ne riyà dà med-ubpà sikandin te warà etew rin, ugaid ne mid-ebpet en kandin ke menge etew ne riyà ebpuun te ruma pà ne inged.
45 O homem, porém, saiu e começou a contar a todos o que havia acontecido. Por isso, em pouco tempo, grandes multidões cercaram Jesus, e ele já não conseguia entrar publicamente em cidade alguma. E, embora se mantivesse em lugares isolados, gente de toda parte vinha até ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.