Marcos 12

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ne mibpenurù din en sikandan te impepevayà te sempità, ke sikandin te, “Ruen senge etew ne ruen tanà din ne mibpemulaan din te wahed ne ed-ingaranan te paras. Ne mid-alad din arà, ne mibaal din te edtehuan dut te egkekeres te bahas te paras, ne midsebungan din te ebpeubpaan dut te ebpeventayen din. Ne ruen pinekamal din dut te impemula rin, ne arà pa ne mid-ipanew en se ebpendiyà te meriyù ne inged.
1 Então Jesus começou a lhes ensinar por meio de parábolas: “Um homem plantou um vinhedo. Construiu uma cerca ao seu redor, um tanque de prensar e uma torre para o guarda. Depois, arrendou o vinhedo a alguns lavradores e partiu para um lugar distante.
2 Guna su midsabpet en ke pinemula rin ne ruen senge etew ne edsugsuhuen din ne midsuhù din su ibpekuwa ke kandin ne umun.
2 No tempo da colheita da uva, enviou um de seus servos para receber sua parte da produção.
3 Ugaid ne nekeuma ini se midsuhù din, ne migeweran dut te pinekamal ne mibedasan dan ne impeulì dan te warè en iya imbehey kandin.
3 Os lavradores agarraram o servo, o espancaram e o mandaram de volta de mãos vazias.
4 Ne misan iring ketà, ne midsuhù en maa se senge etew. Ugaid ne nekeuma ini ne mibedasan ded maa ke ulu rin dut te pinekamal, ne pinegkeyà dan.
4 Então o dono da terra enviou outro servo, mas eles o insultaram e bateram na cabeça dele.
5 Nekita maa kayi te kemuney ini, ne midsuhù pà lavew te senge etew. Nekeuma maa ini, ne mid-imetayan dan. Ne iring din ded dema se imped-ulaula ran dut te ruma pà ne midsuhù su ruen en se mibpenruug, ne ruen se mid-imetayan dan.
5 O próximo servo que ele mandou foi morto. Outros servos que ele enviou foram espancados ou mortos,
6 “Guna su iyan dè be nesamà ke tuney en ne anak din ne igkelimù din nevenar, ne iyan din en midsuhù diyà te kandan su iyan netahù te itungan din ne ke sikandin te, ‘Kenà en be iya maa egkepakey ne kenà dan ini ed-edatan.’
6 até que só restou um: seu filho muito amado. Por fim, o dono o enviou, pois pensou: ‘Certamente respeitarão meu filho’.
7 “Ugaid ne guna su nekeuma ini se anak din ne mibpeleglelahey ke menge pinekamal din te, ‘Ini en bes ke anak dut te kemuney kayi te tanà. Kuwa kew en su ed-imetayan tew su apey sikitew en se ebpekegkemuney kayi te tanà.’
7 “Os lavradores, porém, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
8 Arà dà ne migeweran dan en sikandin ne mid-imetayan dan en, ne intimbag dan ke bangkey rin diyà te luwal dut te pemulaan.
8 Então o agarraram, o mataram e jogaram seu corpo para fora do vinhedo.
9 “Na geina te iring kayi,” ke si Hisus, “se mid-ulaula rut te pinekamal dut te pemulaan, engkey ve se ed-ul-ulaan dut te kemuney ketà te pinekamal din? Idtarem ku keniyu te ebayaan din arà se menge etew ne ebpengimetayan din, ne ebpelemalan din te ruma pà ne menge etew.”
9 “O que vocês acham que o dono do vinhedo fará?”, perguntou Jesus. “Ele virá, matará os lavradores e arrendará o vinhedo a outros.
10 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Nevasa niyu red ura ke impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te,
10 Vocês nunca leram nas Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular.
11 Ini se mid-ulaula te Kerenan
11 Isso é obra do Senhor e é maravilhosa de ver’?”
12 Ne edsigkemen en perem si Hisus dut te menge egkeunutan te menge Hudiyanen su netuenan dan te sikandan ke nesuhat ketà te sempità din. Ugaid ne neandek dan dut te merakel ne etew ne egkiyug ne ebpemineg ki Hisus, ne arà dà ne mid-ewaan dan en sikandin ne mid-ipanew ran en.
12 Os líderes religiosos queriam prender Jesus, pois perceberam que eram eles os lavradores maus a que Jesus se referia. No entanto, por medo da multidão, deixaram-no e foram embora.
13 Guna su mid-awà en ke menge egkeunuten te menge Hudiyanen, ne ruen en maa ruma pà ne menge Peresiyu wey menge etew ni Hirudis ne midsuhù dan te ebaal te menge penginsà su apey ruen dalan ne idlitag dan ki Hisus.
13 Mais tarde, os líderes enviaram alguns fariseus e membros do partido de Herodes com o objetivo de levar Jesus a dizer algo que desse motivo para o prenderem.
14 Guna su nekeuma ran ne migkahi ran en te, “Meyterù, netuenan dey te edlalag ka te benar ne kenà ka egkepeneheewit dut te lalag te menge etew. Su misan ke mepurù mevavà ne menge etew ne warà ebiraan te kebpenurù nu, ugaid ne ebpenurù ka te benar dut te kiyug te Eleteala ne ed-ul-ulaan tew. Tembù be ruen. Ed-insà dey keykew. Maa, ebpekerimpas kiyu ve dut te penduan tew embiya ebayad ki te buwis diyà te ratù tew te inged ne Ruma, etawa kenà? Engkey, ebayad ki etawa kenà?”
14 Disseram: “Mestre, sabemos como o senhor é honesto. É imparcial e não demonstra favoritismo. Ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade. Agora, diga-nos: É certo pagar impostos a César ou não?
15 Ugaid ne netuenan en ni Hisus se ebpemengaan den dà se ralan te igkeisuhat dan kandin ne ke sikandin te, “Meambe ke ebaal kew te ralan te kegkelitag niyu kediey? Peintenga a niyu kun te pelatà.”
15 Devemos pagar ou não?”. Jesus percebeu a hipocrisia deles e disse: “Por que vocês tentam me apanhar numa armadilha? Mostrem-me uma moeda de prata,
16 Impekita ran kandin ke pelatà ne migkahi sikandin te, “Engkey ki paras wey ngaran kayi?”
16 Quando lhe deram a moeda, ele disse: “De quem são a imagem e o título nela gravados?”. “De César”, responderam.
17 “Embiya iring ketà,” ke si Hisus, “ne ivehey niyu diyà te datù ayan se bayad te buwis ne kandin, ne ivehey niyu riyà te Eleteala ke endei rema ke kandin.”
17 “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele. Sua resposta os deixou muito admirados.
18 Ne ruen dema menge etew ne ed-ingaranan te Sedyusiyu ne mibpendiyà te ki Hisus. (Ini se menge Sedyusiyu ke menge etew ne warà mebperetiyaya te egkevanew pà te Eleteala ke menge minatey.)
18 Depois vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos, e perguntaram:
19 Ke sikandan te, “Meyterù, ruen penduan ne insurat ni Moises dengan ne egkahi te, ‘Embiya ruen meama ne ebpatey ne neketahak te esawa rin ugaid ne warà anak dan, ne ebpemeluwen dut te suled din ne meama su apey ruen ded anak dut te minatey ne ebpekesumpat.’
19 “Mestre, Moisés nos deu uma lei segundo a qual se um homem morrer sem deixar filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho que dará continuidade ao nome do irmão.
20 Su ruen dengan,” ke sikandan, “pitu ne meama ne telteleari ne mid-esawa en ke kakey, ugaid ne minatey te warà dan med-anak.
20 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos.
21 Ne mibpemalu en dut te nesikupu rin arà se ipag dan, ne minatey red dema te warà dan med-anak. Ne iring din ded dema ke iketelu.
21 O segundo irmão se casou com a viúva, mas também morreu sem deixar filhos. Então o terceiro irmão se casou com ela.
22 Ne engketà ded ke nesamà, langun dan te pitu ne etew se nekepemalu ketà te ipag dan, ugaid ne warà dan med-anak. Netaman ne minatey en ini se meritan.
22 O mesmo aconteceu até o sétimo irmão, e nenhum deixou filhos. Por fim, a mulher também morreu.
23 Ne ini ve se id-insà dey keykew,” ke se menge Sedyusiyu, “embiya benar ne egkevanew red te Eleteala ke menge minatey keuremà, ne endei rapit kandan se tehiesawa ketà te meritan? Su langun dan te pitu ne telteleari ne nekedtundug se nekeesawa kandin.”
23 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
24 Midtavak si Hisus te, “Warè en iya ebpekesuhat ne itungan niyu! Su warà niyu mesebuti ke impesurat ne Lalag te Eleteala, ne warà niyu mesebuti ke rekelà ne gehem din.
24 Jesus respondeu: “O erro de vocês está em não conhecerem as Escrituras nem o poder de Deus.
25 Su ketà te hewii ne egkevanew ke menge minatey ne warè en kebpees-eseweey su iyan dan en egkeiringan ke menge suluhuen te Eleteala riyà te langit ne kenà ebpees-eseweey.
25 Pois, quando os mortos ressuscitarem, não se casarão nem se darão em casamento. Nesse sentido, serão como os anjos do céu.
26 Ne ini se id-insà niyu mekeatag te kegkevanew te menge minatey, ne maa warà niyu ves mevasa ke impesurat ne lalag ni Moises dengan mekeatag te kinepekidlalag te Eleteala kandin ne riyà ebpuun te neregreg ne sagbet? Su misan neuhet en ne minatey en si Abraham, si Isaac, wey si Jacob ne migkahi ke Eleteala ki Moises te, ‘Siaken ke Eleteala ne ebpengerapan ni Abraham, ni Isaac, wey si Jacob,’ ke se Eleteala.
26 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, vocês não leram a esse respeito nos escritos de Moisés, no relato sobre o arbusto em chamas? Deus disse a Moisés: ‘Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’.
27 Tembù be netuenan tew,” ke si Hisus, “ne misan minatey ran en, ne viviyag den pà diyà te etuvangan te Eleteala su iyan dà ebpekepengarap te Eleteala ne viviyag, kenà ke minatey. Warè bulug ebpekesuhat ne itungan niyu!”
27 Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos. Vocês estão completamente enganados!”.
28 Ruen ketà meyterù te penduan ne ebpemineg te lalag ni Hisus dut te menge Sedyusiyu. Guna su netuenan din te metau nevenar ne ebpenavak si Hisus dut te menge Sedyusiyu ne midubpù en sikandin ne mid-inseen te, “Engkey ma rut te penduan tew se ebpekeuna te langun?”
28 Um dos mestres da lei estava ali ouvindo a discussão. Ao perceber que Jesus tinha respondido bem, perguntou: “De todos os mandamentos, qual é o mais importante?”.
29 Ne midtavak ni Hisus te, “Ini ke ebpekeuna te langun: ‘Sikiyu ne inenakan ni Israyil ne pemineha niyu ini! Ke Kerenan ne Eleteala tew ne iyan dà iya Kerenan!
29 Jesus respondeu: “O mandamento mais importante é este: ‘Ouça, ó Israel! O Senhor, nosso Deus, é o único Senhor.
30 Iamin nu ke hinawa nu te edlimù te Kerenan ne Eleteala nu, ne iamin nu ke baher nu wey ke itungan nu te ed-ulaula ke engkey se ebpekesuhat te hinawa rin.’
30 Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma, de toda a sua mente e de todas as suas forças’.
31 Ne ini ke ikeruwa ne pinekemepurù dut te langun: ‘Ikelimù nu ke ruma nu iring te kegkelimù nu te hinawa nu.’ Warà en be,” ke si Hisus, “ruma pà ne penduan ne pinekemepurù pà kayi te ini se deruwa.”
31 O segundo é igualmente importante: ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’. Nenhum outro mandamento é maior que esses”.
32 “Benar arà, Meyterù, se migkahi nu,” ke se meyterù te penduan, “su sebseveka rà ke Eleteala, ne warè en duma.
32 O mestre da lei respondeu: “Muito bem, mestre. O senhor falou a verdade ao dizer que há só um Deus, e nenhum outro.
33 Ne ini se lalag nu ne id-amin ta ke hinawa ta te edlimù te Eleteala, ne iyan ta ibpeuna sikandin te itungan ta wey rut te langun ne ed-ul-ulaan ta, ne igkelimù ta ke ruma ta iring dut te kegkelimù ta kayi te keytew ne hinawa,” ke se meyterù, “ne iyan pà ini meupiya ne edtumanen ta tumin dè be rut te langun ne binatang ne edtutungen wey ruma pà ne ibpelengesa ne ibehey tew te Eleteala.”
33 E sei que é importante amá-lo de todo o meu coração, de todo o meu entendimento e de todas as minhas forças, e amar o meu próximo como a mim mesmo. É mais importante que oferecer todos os holocaustos e sacrifícios exigidos pela lei”.
34 Guna su nerineg ni Hisus te neketidtu ke tavak din ne migkahi en sikandin te, “Benar imbe ayan, deisek dà ne ebpekelusud ka rut te Edetuan te Eleteala.” Ne igenat dè be ketà ne warà en ebpeketikà ne ed-insà ki Hisus.
34 Ao perceber quanto o homem compreendia, Jesus disse: “Você não está longe do reino de Deus”. Depois disso, ninguém se atreveu a lhe fazer mais perguntas.
35 Gewii te ebpenurù si Hisus ketà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mid-insaan din sikandan te, “Menu ne egkahi ke menge meyterù niyu te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen dut te langun ne etew ne inenakan sikandin ni David?
35 Mais tarde, enquanto ensinava o povo no templo, Jesus fez a seguinte pergunta: “Por que os mestres da lei afirmam que o Cristo é filho de Davi?
36 Su mid-ulinan te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà si David ne impesurat din te,
36 O próprio Davi, falando por meio do Espírito Santo, disse: ‘O Senhor disse ao meu Senhor: Sente-se no lugar de honra à minha direita até que eu humilhe seus inimigos debaixo de seus pés’.
37 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Embiya ini ke nekahi ni David te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun ne Kerenan din, ne maa egkepakey ve ne kayi red ini te inenakan din?”
37 Uma vez que Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”. E a grande multidão o ouvia com prazer.
38 Gewii ni Hisus te ebpenurù kandan ne migkahi te, “Uram kew su apey kenà kew egkepeneheewit dut te menge meyterù te penduan ne ebpengip-ipanew se ebevelegkas te lembung ne sida ne melayat su ebpeadat te menge etew diyà te menge pedian.
38 Jesus também ensinou: “Cuidado com os mestres da lei! Eles gostam de se exibir com vestes longas e de receber saudações respeitosas quando andam pelas praças.
39 Ne embiya riyà dan en te valey ne ebpengedian te penduan te menge Hudiyanen ne ebpemilì dan te meupiya ne ebpinuuwan diyà te sineruwan, etawa ke edtelavuk dan te kevurunan ne riyà dan ebpinuu te insivey ne meupiya ne ebpinuuwan te egkeedatan.
39 E como gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e à cabeceira da mesa nos banquetes!
40 Ne ebpeey-eyunan dan ke menge kearen dut te menge valu ne meritan, ne ebpeedleyedley ran te kebpengeningeni ran diyà te Eleteala su uvag kun se rekelà se sarig dan te Eleteala. Ugaid ne keuremà ne labi pà ne mekeandek-andek ke ibadas ne kerusaan kandan te Eleteala!”
40 No entanto, tomam posse dos bens das viúvas de maneira desonesta e, depois, para dar a impressão de piedade, fazem longas orações em público. Por causa disso, serão duramente castigados”.
41 Senge hewii ne riyà si Hisus te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, ne mibpinuu sikandin diyà te uvey te edtegtehuan te kureta ne midtengtengan din ke menge etew ne ed-ulug dut te ibehey ran te Eleteala. Duen ketà menge kewasa ne rekelà se imbehey ran.
41 Jesus sentou-se perto da caixa de ofertas do templo e ficou observando o povo colocar o dinheiro. Muitos ricos contribuíam com grandes quantias.
42 Ugaid ne ruen nekeuma ketà ne valu ne meritan ne ayuayu nevenar, ne iyan din dà neulug se deruwa ne tumbaha.
42 Então veio uma viúva pobre e colocou duas moedas pequenas.
43 Arà dà ne impeuvey en ni Hisus ke menge edumdumaan din ne migkahi en te, “Benar ini se egkehiyen ku keniyu ne riyà te etuvangan te Eleteala ne iyan pà rekelà se imbehey kayi te ini se valu ne meritan dut te langun ne imbehey te menge kewasa.
43 Jesus chamou seus discípulos e disse: “Eu lhes digo a verdade: essa viúva depositou na caixa de ofertas mais que todos os outros.
44 Su ke ruma ne menge etew ne iyan dan imbehey ne sawad dà dut te kekewesai ran, ugaid ne ini se ayuayu ne valu ne imbehey rin te Eleteala ke namànamà ne kureta rin ne edserihan te hinawa rin.”
44 Eles deram uma parte do que lhes sobrava, mas ela, em sua pobreza, deu tudo que tinha”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.