Marcos 12
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs BKJ
1 Ne mibpenurù din en sikandan te impepevayà te sempità, ke sikandin te, “Ruen senge etew ne ruen tanà din ne mibpemulaan din te wahed ne ed-ingaranan te paras. Ne mid-alad din arà, ne mibaal din te edtehuan dut te egkekeres te bahas te paras, ne midsebungan din te ebpeubpaan dut te ebpeventayen din. Ne ruen pinekamal din dut te impemula rin, ne arà pa ne mid-ipanew en se ebpendiyà te meriyù ne inged.
1 E ele começou a falar-lhes por parábolas: Um certo homem plantou uma vinha, e colocou uma cerca viva em torno dela, e cavou nela um lagar, e edificou uma torre, e a deixou com uns lavradores, e foi para um país distante.
2 Guna su midsabpet en ke pinemula rin ne ruen senge etew ne edsugsuhuen din ne midsuhù din su ibpekuwa ke kandin ne umun.
2 E na estação, enviou um servo aos lavradores para que ele pudesse receber do fruto da vinha.
3 Ugaid ne nekeuma ini se midsuhù din, ne migeweran dut te pinekamal ne mibedasan dan ne impeulì dan te warè en iya imbehey kandin.
3 E eles pegando-o, espancaram-no e o mandaram embora sem nada.
4 Ne misan iring ketà, ne midsuhù en maa se senge etew. Ugaid ne nekeuma ini ne mibedasan ded maa ke ulu rin dut te pinekamal, ne pinegkeyà dan.
4 E mais uma vez, ele enviou outro servo; e eles, apedrejando-o, feriram-no na cabeça, e o mandaram embora, completamente envergonhado.
5 Nekita maa kayi te kemuney ini, ne midsuhù pà lavew te senge etew. Nekeuma maa ini, ne mid-imetayan dan. Ne iring din ded dema se imped-ulaula ran dut te ruma pà ne midsuhù su ruen en se mibpenruug, ne ruen se mid-imetayan dan.
5 E novamente ele enviou outro; e a este mataram, e a muitos outros, espancando a uns e matando a outros.
6 “Guna su iyan dè be nesamà ke tuney en ne anak din ne igkelimù din nevenar, ne iyan din en midsuhù diyà te kandan su iyan netahù te itungan din ne ke sikandin te, ‘Kenà en be iya maa egkepakey ne kenà dan ini ed-edatan.’
6 Tendo, portanto, ainda o seu filho amado, a este lhes enviou por último, dizendo: Eles respeitarão o meu filho.
7 “Ugaid ne guna su nekeuma ini se anak din ne mibpeleglelahey ke menge pinekamal din te, ‘Ini en bes ke anak dut te kemuney kayi te tanà. Kuwa kew en su ed-imetayan tew su apey sikitew en se ebpekegkemuney kayi te tanà.’
7 Mas aqueles lavradores disseram entre si: Este é o herdeiro; vinde, matemo-lo, e a herança será nossa.
8 Arà dà ne migeweran dan en sikandin ne mid-imetayan dan en, ne intimbag dan ke bangkey rin diyà te luwal dut te pemulaan.
8 E eles tomando-o, mataram-no, e lançaram-no fora da vinha.
9 “Na geina te iring kayi,” ke si Hisus, “se mid-ulaula rut te pinekamal dut te pemulaan, engkey ve se ed-ul-ulaan dut te kemuney ketà te pinekamal din? Idtarem ku keniyu te ebayaan din arà se menge etew ne ebpengimetayan din, ne ebpelemalan din te ruma pà ne menge etew.”
9 O que fará, portanto, o senhor da vinha? Ele virá e destruirá os lavradores, e dará a vinha a outros.
10 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Nevasa niyu red ura ke impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te,
10 Ainda não lestes esta escritura: A pedra que os edificadores rejeitaram se tornou a cabeça da esquina;
11 Ini se mid-ulaula te Kerenan
11 isso é obra do Senhor, e é maravilhoso aos nossos olhos?
12 Ne edsigkemen en perem si Hisus dut te menge egkeunutan te menge Hudiyanen su netuenan dan te sikandan ke nesuhat ketà te sempità din. Ugaid ne neandek dan dut te merakel ne etew ne egkiyug ne ebpemineg ki Hisus, ne arà dà ne mid-ewaan dan en sikandin ne mid-ipanew ran en.
12 E eles buscavam prendê-lo, mas temiam as pessoas; porque sabiam que ele havia falado a parábola contra eles; e deixando-o, foram pelo seu caminho.
13 Guna su mid-awà en ke menge egkeunuten te menge Hudiyanen, ne ruen en maa ruma pà ne menge Peresiyu wey menge etew ni Hirudis ne midsuhù dan te ebaal te menge penginsà su apey ruen dalan ne idlitag dan ki Hisus.
13 E eles enviaram-lhe alguns dos fariseus e dos herodianos, para surpreendê-lo em suas palavras.
14 Guna su nekeuma ran ne migkahi ran en te, “Meyterù, netuenan dey te edlalag ka te benar ne kenà ka egkepeneheewit dut te lalag te menge etew. Su misan ke mepurù mevavà ne menge etew ne warà ebiraan te kebpenurù nu, ugaid ne ebpenurù ka te benar dut te kiyug te Eleteala ne ed-ul-ulaan tew. Tembù be ruen. Ed-insà dey keykew. Maa, ebpekerimpas kiyu ve dut te penduan tew embiya ebayad ki te buwis diyà te ratù tew te inged ne Ruma, etawa kenà? Engkey, ebayad ki etawa kenà?”
14 E, chegando eles, disseram-lhe: Mestre, nós sabemos que tu és verdadeiro, e não te preocupas com opinião de nenhum homem, quanto mais com a aparência dos homens, mas ensinas o caminho de Deus em verdade; é lícito dar tributo a César, ou não?
15 Ugaid ne netuenan en ni Hisus se ebpemengaan den dà se ralan te igkeisuhat dan kandin ne ke sikandin te, “Meambe ke ebaal kew te ralan te kegkelitag niyu kediey? Peintenga a niyu kun te pelatà.”
15 Nós daremos, ou não daremos? Mas ele, conhecendo a sua hipocrisia, disse-lhes: Por que me tentais? Trazei-me um denário, para que eu a veja.
16 Impekita ran kandin ke pelatà ne migkahi sikandin te, “Engkey ki paras wey ngaran kayi?”
16 E eles trouxeram-lho. E ele disse-lhes: De quem é esta imagem e inscrição? E eles lhe disseram: De César.
17 “Embiya iring ketà,” ke si Hisus, “ne ivehey niyu diyà te datù ayan se bayad te buwis ne kandin, ne ivehey niyu riyà te Eleteala ke endei rema ke kandin.”
17 E Jesus, respondendo, disse-lhes: Dai a César as coisas que são de César, e a Deus as coisas que são de Deus. E maravilharam-se dele.
18 Ne ruen dema menge etew ne ed-ingaranan te Sedyusiyu ne mibpendiyà te ki Hisus. (Ini se menge Sedyusiyu ke menge etew ne warà mebperetiyaya te egkevanew pà te Eleteala ke menge minatey.)
18 Então se aproximaram dele os saduceus, que dizem não haver ressurreição, e eles perguntaram-lhe, dizendo:
19 Ke sikandan te, “Meyterù, ruen penduan ne insurat ni Moises dengan ne egkahi te, ‘Embiya ruen meama ne ebpatey ne neketahak te esawa rin ugaid ne warà anak dan, ne ebpemeluwen dut te suled din ne meama su apey ruen ded anak dut te minatey ne ebpekesumpat.’
19 Mestre, Moisés nos escreveu que, se morresse o irmão de um homem, e deixasse sua esposa e não deixasse filhos, que seu irmão tomasse a esposa dele, e levantasse descendência a seu irmão.
20 Su ruen dengan,” ke sikandan, “pitu ne meama ne telteleari ne mid-esawa en ke kakey, ugaid ne minatey te warà dan med-anak.
20 Ora, havia sete irmãos; e o primeiro tomou a esposa, e morreu sem deixar descendência.
21 Ne mibpemalu en dut te nesikupu rin arà se ipag dan, ne minatey red dema te warà dan med-anak. Ne iring din ded dema ke iketelu.
21 E o segundo a tomou e morreu, e nem este deixou descendência; e o terceiro da mesma maneira.
22 Ne engketà ded ke nesamà, langun dan te pitu ne etew se nekepemalu ketà te ipag dan, ugaid ne warà dan med-anak. Netaman ne minatey en ini se meritan.
22 E os sete a possuíram, sem deixar descendência; por fim, depois de todos, morreu também a mulher.
23 Ne ini ve se id-insà dey keykew,” ke se menge Sedyusiyu, “embiya benar ne egkevanew red te Eleteala ke menge minatey keuremà, ne endei rapit kandan se tehiesawa ketà te meritan? Su langun dan te pitu ne telteleari ne nekedtundug se nekeesawa kandin.”
23 Portanto, na ressurreição, quando eles ressuscitarem, de qual deles será a mulher? Porque os sete a tiveram por mulher.
24 Midtavak si Hisus te, “Warè en iya ebpekesuhat ne itungan niyu! Su warà niyu mesebuti ke impesurat ne Lalag te Eleteala, ne warà niyu mesebuti ke rekelà ne gehem din.
24 E Jesus, respondendo, disse-lhes: Porventura vós não errais em razão de não conhecerdes as escrituras, nem o poder de Deus?
25 Su ketà te hewii ne egkevanew ke menge minatey ne warè en kebpees-eseweey su iyan dan en egkeiringan ke menge suluhuen te Eleteala riyà te langit ne kenà ebpees-eseweey.
25 Porque, ao ressuscitarem dentre os mortos, eles nem se casam, nem se dão em casamento; mas são como os anjos que estão no céu.
26 Ne ini se id-insà niyu mekeatag te kegkevanew te menge minatey, ne maa warà niyu ves mevasa ke impesurat ne lalag ni Moises dengan mekeatag te kinepekidlalag te Eleteala kandin ne riyà ebpuun te neregreg ne sagbet? Su misan neuhet en ne minatey en si Abraham, si Isaac, wey si Jacob ne migkahi ke Eleteala ki Moises te, ‘Siaken ke Eleteala ne ebpengerapan ni Abraham, ni Isaac, wey si Jacob,’ ke se Eleteala.
26 E quanto aos mortos, que ressuscitarão; não lestes no livro de Moisés, como Deus lhe falou na sarça, dizendo: Eu sou o Deus de Abraão, e o Deus de Isaque, e o Deus de Jacó?
27 Tembù be netuenan tew,” ke si Hisus, “ne misan minatey ran en, ne viviyag den pà diyà te etuvangan te Eleteala su iyan dà ebpekepengarap te Eleteala ne viviyag, kenà ke minatey. Warè bulug ebpekesuhat ne itungan niyu!”
27 Ele não é o Deus dos mortos, mas é o Deus dos vivos; portanto, vós errais grandemente.
28 Ruen ketà meyterù te penduan ne ebpemineg te lalag ni Hisus dut te menge Sedyusiyu. Guna su netuenan din te metau nevenar ne ebpenavak si Hisus dut te menge Sedyusiyu ne midubpù en sikandin ne mid-inseen te, “Engkey ma rut te penduan tew se ebpekeuna te langun?”
28 E vindo um dos escribas, ouvindo-os discutirem, e percebendo que lhes havia respondido bem, perguntou-lhe: Qual é o primeiro de todos os mandamentos?
29 Ne midtavak ni Hisus te, “Ini ke ebpekeuna te langun: ‘Sikiyu ne inenakan ni Israyil ne pemineha niyu ini! Ke Kerenan ne Eleteala tew ne iyan dà iya Kerenan!
29 E Jesus respondeu-lhe: O primeiro de todos os mandamentos é: Ouve, ó Israel, o Senhor nosso Deus é o único Senhor;
30 Iamin nu ke hinawa nu te edlimù te Kerenan ne Eleteala nu, ne iamin nu ke baher nu wey ke itungan nu te ed-ulaula ke engkey se ebpekesuhat te hinawa rin.’
30 e tu amarás o Senhor teu Deus com todo o teu coração, e com toda tua alma, e com toda a tua mente, e com toda a tua força; este é o primeiro mandamento.
31 Ne ini ke ikeruwa ne pinekemepurù dut te langun: ‘Ikelimù nu ke ruma nu iring te kegkelimù nu te hinawa nu.’ Warà en be,” ke si Hisus, “ruma pà ne penduan ne pinekemepurù pà kayi te ini se deruwa.”
31 E o segundo é semelhante, a este: Tu amarás o teu próximo como a ti mesmo. Não há outro mandamento maior do que estes.
32 “Benar arà, Meyterù, se migkahi nu,” ke se meyterù te penduan, “su sebseveka rà ke Eleteala, ne warè en duma.
32 E o escriba lhe disse: Bem, Mestre, tu disseste a verdade; pois há um único Deus, e não há outro além dele;
33 Ne ini se lalag nu ne id-amin ta ke hinawa ta te edlimù te Eleteala, ne iyan ta ibpeuna sikandin te itungan ta wey rut te langun ne ed-ul-ulaan ta, ne igkelimù ta ke ruma ta iring dut te kegkelimù ta kayi te keytew ne hinawa,” ke se meyterù, “ne iyan pà ini meupiya ne edtumanen ta tumin dè be rut te langun ne binatang ne edtutungen wey ruma pà ne ibpelengesa ne ibehey tew te Eleteala.”
33 e amá-lo com todo o coração, com toda a compreensão, e com toda a alma, e com toda a força, e de amar ao seu próximo como a si mesmo, é mais do que todas as ofertas queimadas e sacrifícios.
34 Guna su nerineg ni Hisus te neketidtu ke tavak din ne migkahi en sikandin te, “Benar imbe ayan, deisek dà ne ebpekelusud ka rut te Edetuan te Eleteala.” Ne igenat dè be ketà ne warà en ebpeketikà ne ed-insà ki Hisus.
34 E Jesus, vendo que havia respondido sabiamente, disse-lhe: Tu não estás longe do reino de Deus. E nenhum homem depois disso ousou fazer-lhe pergunta alguma.
35 Gewii te ebpenurù si Hisus ketà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mid-insaan din sikandan te, “Menu ne egkahi ke menge meyterù niyu te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen dut te langun ne etew ne inenakan sikandin ni David?
35 E Jesus respondeu e disse, enquanto ensinava no templo: Como dizem os escribas que Cristo é o filho de Davi?
36 Su mid-ulinan te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà si David ne impesurat din te,
36 O próprio Davi disse pelo Espírito Santo: O SENHOR disse ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita, até que eu faça os teus inimigos por escabelo.
37 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Embiya ini ke nekahi ni David te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun ne Kerenan din, ne maa egkepakey ve ne kayi red ini te inenakan din?”
37 Porque, se Davi mesmo lhe chama Senhor, como é ele então seu filho? E pessoas comuns o ouviam de boa vontade.
38 Gewii ni Hisus te ebpenurù kandan ne migkahi te, “Uram kew su apey kenà kew egkepeneheewit dut te menge meyterù te penduan ne ebpengip-ipanew se ebevelegkas te lembung ne sida ne melayat su ebpeadat te menge etew diyà te menge pedian.
38 E ele dizia-lhes na sua doutrina: Guardai-vos dos escribas, que adoram andar com vestes compridas, e amam saudações nos mercados,
39 Ne embiya riyà dan en te valey ne ebpengedian te penduan te menge Hudiyanen ne ebpemilì dan te meupiya ne ebpinuuwan diyà te sineruwan, etawa ke edtelavuk dan te kevurunan ne riyà dan ebpinuu te insivey ne meupiya ne ebpinuuwan te egkeedatan.
39 e os principais assentos nas sinagogas, e os lugares mais altos nos banquetes;
40 Ne ebpeey-eyunan dan ke menge kearen dut te menge valu ne meritan, ne ebpeedleyedley ran te kebpengeningeni ran diyà te Eleteala su uvag kun se rekelà se sarig dan te Eleteala. Ugaid ne keuremà ne labi pà ne mekeandek-andek ke ibadas ne kerusaan kandan te Eleteala!”
40 que devoram as casas das viúvas, e sob pretexto fazem longas orações; estes receberão maior condenação.
41 Senge hewii ne riyà si Hisus te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, ne mibpinuu sikandin diyà te uvey te edtegtehuan te kureta ne midtengtengan din ke menge etew ne ed-ulug dut te ibehey ran te Eleteala. Duen ketà menge kewasa ne rekelà se imbehey ran.
41 E sentou-se Jesus defronte do tesouro, e observava como a multidão lançava dinheiro no tesouro; e muitos ricos depositavam muito.
42 Ugaid ne ruen nekeuma ketà ne valu ne meritan ne ayuayu nevenar, ne iyan din dà neulug se deruwa ne tumbaha.
42 E vindo ali uma viúva pobre, depositou dois leptos, que valem um quadrante.
43 Arà dà ne impeuvey en ni Hisus ke menge edumdumaan din ne migkahi en te, “Benar ini se egkehiyen ku keniyu ne riyà te etuvangan te Eleteala ne iyan pà rekelà se imbehey kayi te ini se valu ne meritan dut te langun ne imbehey te menge kewasa.
43 E ele chamando a si os seus discípulos, disse-lhes: Na verdade eu vos digo que esta pobre viúva deu mais do que todos os que depositaram no tesouro;
44 Su ke ruma ne menge etew ne iyan dan imbehey ne sawad dà dut te kekewesai ran, ugaid ne ini se ayuayu ne valu ne imbehey rin te Eleteala ke namànamà ne kureta rin ne edserihan te hinawa rin.”
44 porque todos eles depositaram da sua abundância; mas ela depositou tudo o que tinha, todo o seu meio de vida.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.