Lucas 8

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Nengepiraan ne hewii ketà ne mibpendiyà si Hisus te ruma ne menge inged, dekelà wey deisek, ne mibpesebutan din dut te menge etew ketà ke Meupiya ne Tudtul mekeatag te Kedetui te Eleteala te menge etew. Ne miduma kandin ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din.
1 Pouco tempo depois, Jesus começou a percorrer as cidades e os povoados vizinhos, anunciando as boas-novas a respeito do reino de Deus. Iam com ele os Doze
2 Duen dema ketà menge meritan ne miduma kandan ne nengeulian te menge daru ran, ne ruma kandan ne pehaney ne mid-em-emungan te vusew ugaid ne midsegseg ni Hisus. Senge etew kandan ne si Maria (ne mid-ingaranan dema ki Magdalena) ne mibpenegsehan ni Hisus te pitu ne vusew.
2 e também algumas mulheres que tinham sido curadas de espíritos impuros e enfermidades. Entre elas estavam Maria Madalena, de quem ele havia expulsado sete demônios;
3 Ne ruen dema ketà si Juana ke esawa ni Kusa, ne midserihan ni Hirudis ke mepurù dan diyà te turuhan din. Si Susana rema wey merakel pà ne meritan ne miduma engki Hisus su edtuganur kandan te egenat te pentiyari ran.
3 Joana, esposa de Cuza, administrador de Herodes; Susana, e muitas outras que contribuíam com seus próprios recursos para o sustento de Jesus e seus discípulos.
4 Iring ma te edtevur se menge etew ne mibpengkayi te ki Hisus ne kayi egenat te ebalàbalà ne menge inged. Guna su merakel se nevurun ketà ne mibpenempità si Hisus kandan se egkahi te,
4 Certo dia, uma grande multidão, vinda de várias cidades, juntou-se para ouvir Jesus, e ele lhes contou uma parábola:
5 “Ruen etew ne mibpendiyà te pengengewiran din su edsawed te benì. Ne ketà te kinesawed din ne ruen benì ne nengeulug diyà te kilid te ralan ne nengehiekan te etew ne midtuktuk en te menge pepenuk.
5 “Um lavrador saiu para semear. Enquanto espalhava as sementes pelo campo, algumas caíram à beira do caminho, onde foram pisadas, e as aves vieram e as comeram.
6 Duen ruma ne insawed din ne riyà nengeulug te kebetuwan. Midtuvù ini ugaid ne mehaan dà ne neebmas su edsahad dà ke wayig.
6 Outras caíram entre as pedras e começaram a crescer, mas as plantas logo murcharam por falta de umidade.
7 Duen dema insawed din ne riyà nengeulug te sepinitan. Ne midtuvù ini ugaid ne migkubmusan en dut te sepinit.
7 Outras sementes caíram entre os espinhos, que cresceram com elas e sufocaram os brotos.
8 Duen ded dema insawed din ne riyà nengeulug te meupiya ne tanà ne midtuvù ini ne nekevahas te meupiya su mibpengupiya nevenar se bahas din.”
8 Ainda outras caíram em solo fértil e produziram uma colheita cem vezes maior que a quantidade semeada”. Quando ele terminou de dizer isso, declarou: “Quem é capaz de ouvir, ouça com atenção!”.
9 Ne mid-insà ke menge edumdumaan din te, “Engkey se meana rin ini se sempità ne imperineg nu kenami?”
9 Seus discípulos lhe perguntaram o que a parábola significava.
10 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Sikiyu en imbe se ebpesebuten te Eleteala rut te warà din pà impayag te piya engkey ne etew mekeatag dut te kedatù din te menge etew. Ugaid ke ruma ne menge etew ne ibpepevayà te sempità su apey,
10 Ele respondeu: “A vocês é permitido entender os segredos do reino de Deus, mas uso parábolas para ensinar os outros, a fim de que, ‘Quando olharem, não vejam; quando escutarem, não entendam’.
11 Ne migkahi pà maa si Hisus dut te edumdumaan din te, “Ini se meana rin arà se sempita ku: Ke benì ne insawed dut te etew ne arà ke Lalag te Eleteala.
11 “Este é o significado da parábola: As sementes são a palavra de Deus.
12 Ke ralan ne neuluhan te benì ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala, ugaid ne midegdehawen ni Setanas ke datù te pekaid te ed-ahew ke lalag su apey kenà dan mekeperetiyaya ne kenà dan egkepeliyu.
12 As sementes que caíram à beira do caminho representam os que ouvem a mensagem, mas o diabo vem e a arranca do coração deles e os impede de crer e ser salvos.
13 Ne ke kebetuwan ne neuluhan te benì ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne ingkehalew ran te ebpemineg ne mibperetiyaya ran, ugaid ne mehaan dà se kineperetiyaya ran su warà mekedalid te hinawa ran. Ne wey ran penggerami ni Setanas dut te peretiyaya ran ne midlekà dan en.
13 As sementes no solo rochoso representam os que ouvem a mensagem e a recebem com alegria. Uma vez, porém, que não têm raízes profundas, creem apenas por um tempo e depois desanimam quando enfrentam provações.
14 Ne ke sepinitan ne neuluhan te benì ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala, ugaid ne gewii ran te ebpetindalan ne merakel se egkubmus dut te lalag ne nerineg dan iring te kemutuwan dan te ked-ubpà-ubpà, ne kegkelilingey ran dut te menge kearen dan, wey ke pegungayà te kebpatà te nanam, ne warà dan en mekeuma te kebehas dan.
14 As que caíram entre os espinhos representam outros que ouvem a mensagem, mas logo ela é sufocada pelas preocupações, riquezas e prazeres desta vida, de modo que nunca amadurecem.
15 Ne ke meupiya ne tanà ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne midtelimà dan ne warà dan midsanggel se ebperetiyaya. Ne mibpenemtemanan dan te edtuman taman te nekeuma ran te kebehas.”
15 E as que caíram em solo fértil representam os que, com coração bom e receptivo, ouvem a mensagem, a aceitam e, com paciência, produzem uma grande colheita.”
16 Ne migkahi en maa si Hisus te sempità kandan te, “Warà etew ne midtemtem te sulù ne ebpelengkevan din etawa ibperalung din. Ugaid ne riyà din ibpeluukluuk te saag su apey egkerayahan ke etew ne edlusud.
16 “Não faz sentido acender uma lâmpada e depois cobri-la com uma vasilha ou escondê-la debaixo da cama. Pelo contrário, ela é colocada num pedestal, de onde sua luz pode ser vista pelos que entram na casa.
17 “Iring din ded dema,” ke si Hisus,
17 Da mesma forma, tudo que está escondido será revelado, e tudo que está oculto virá à luz e será conhecido por todos.
18 Itaan niyu ve ke telinge niyu,” ke si Hisus. “Su ke etew ne idtahù din te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala, ne ed-umanan pà te Eleteala ini se kebpekesabut din. Ugaid ke etew ne kenà din idtahù te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala, ne egkeawà arà se reisek ne kunaan din ne nesebutan din en.”
18 “Portanto, ouçam com atenção! Pois ao que tem, mais lhe será dado, mas do que não tem, até o que pensa ter lhe será tomado”.
19 Nekeuma en ke iney ni Hisus wey ke menge ari rin ne meama, ugaid ne warà dan mekeuvey ki Hisus su neterektek te etew sikandin.
19 Então a mãe e os irmãos de Jesus foram vê-lo, mas não conseguiram chegar até ele por causa da multidão.
20 Ne ruen migkahi ki Hisus te, “Ke iney nu wey ke menge ari nu ne riyà te lihewangan su ebpekibalak dan keykew.”
20 Alguém disse a Jesus: “Sua mãe e seus irmãos estão lá fora e querem vê-lo”.
21 Ugaid ne migkahi si Hisus dut te menge etew ketà te, “Iyan ku iney wey menge ari ne ke menge etew ne ebpemineg te Lalag te Eleteala wey ebperumdumaan dan.”
21 Jesus respondeu: “Minha mãe e meus irmãos são aqueles que ouvem a palavra de Deus e a praticam”.
22 Senge hewii ketà ne migkehiyan ni Hisus ke edumdumaan din te, “Kuwa kiyu en su ed-apet kiyu riyà te ripag te ranew.” Arà dà ne mid-untud dan te avang ne mibpuridtas dan en.
22 Certo dia, Jesus disse a seus discípulos: “Vamos para o outro lado do mar”. Assim, entraram num barco e partiram.
23 Guna su ed-avang-avang dan en ne midsaharan si Hisus te turug. Ne midtekewtekew en se mevandes ne keramag kayi te ranew ne nesimbuhan en te wayig ke avang dan, ne reisek samà ne egkeherà dan en.
23 Durante a travessia, Jesus caiu no sono. Logo, porém, veio sobre o mar uma forte tempestade. O barco começou a se encher de água, colocando-os em grande perigo.
24 Mid-uvey ran si Hisus ne mibpukew ran en se egkahi te, “Meyterù, egkeherà ki en!”
24 Os discípulos foram acordá-lo, clamando: “Mestre, Mestre, vamos morrer!”. Quando Jesus despertou, repreendeu o vento e as ondas violentas. A tempestade parou, e tudo se acalmou.
25 Ne migkehiyan din en ke menge edumdumaan din te, “Meambe ke nengeandek-andek kew? Maa kenà kew ves edsarig kediey?”
25 Então ele lhes perguntou: “Onde está a sua fé?”. Admirados e temerosos, os discípulos diziam entre si: “Quem é este homem? Quando ele ordena, até os ventos e o mar lhe obedecem!”.
26 Ne nekerunggù en ensi Hisus dut te telipag te pruvinsiya te Geliliya, diyà te sakup te inged te menge Gerisiyanu.
26 Então chegaram à região dos gadarenos, do outro lado do mar da Galileia.
27 Guna su migaun en si Hisus ketà te avang ne midsinuhung en sikandin te senge etew ne midsuukan te vusew ne andang ne mehinged ketà te Gerisiyanu. Ugaid ne neuhet en ne warà mid-ulì sikandin te ubpaan din su kayi en mid-ubpà te menge surung ne penlelevengan ne warà en seseberen din.
27 Quando Jesus desembarcou, um homem possuído por demônios veio ao seu encontro. Fazia muito tempo que ele não tinha casa nem roupas e vivia num cemitério fora da cidade.
28 Nekita rin dà si hisus ne midrawak en ne midlumpeng diyà te sineruwan ni Hisus ne mibensag en se egkahi te, “Sikuna ini si Hisus ke Anak te Eleteala ne warà repenge din. Engkey ma se kememeniyà nu kediey? Isapà nu te etuvangan te Eleteala te kenà a nu pemekeiri!”
28 Assim que viu Jesus, gritou e caiu diante dele. Então disse em alta voz: “Por que vem me importunar, Jesus, Filho do Deus Altíssimo? Suplico que não me atormente!”.
29 Ini se mibuyù din su migkehiyan ni Hisus arà se vusew te ibpeawà diyà te meama. Su kenà kepipira rà ewita arà se meama dut te vusew ne ebpemekaid kandin. Ne misan ebekuen ke paa rin wey ke velad din te kedina ne ebentayan te menge etew ne ebpengevidtew rin ded ne ed-ewiten en maa sikandin dut te vusew diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew.
29 Pois Jesus já havia ordenado que o espírito impuro saísse dele. Esse espírito tinha dominado o homem em várias ocasiões. Mesmo quando era colocado sob guarda, com os pés e as mãos acorrentados, ele quebrava as correntes e, sob controle do demônio, corria para o deserto.
30 Ne migkehiyan en ni Hisus sikandin te, “Engkey ma se ngaran nu?”
30 Jesus lhe perguntou: “Qual é o seu nome?”. “Legião”, respondeu ele, pois havia muitos demônios dentro do homem.
31 Ne mibpemuyù dan ki Hisus te kenà dan ibpeawà ni Hisus se ibpependiyà te egkembusan ne warà edtemanan te keralem din.
31 E imploravam que Jesus não os mandasse para o abismo.
32 Ne ruen ketà te uvey medmerakel ne bavuy ne ebpemenumal diyà te kelendihan, ne mibpemuyù ke menge vusew ki Hisus te dutun dan ibpepeawuk te menge bavuy ne midtuhutan dema ni Hisus.
32 Ali perto, uma grande manada de porcos pastava na encosta de uma colina, e os demônios suplicaram que ele os deixasse entrar nos porcos. Jesus lhes deu permissão.
33 Ketà dà ne mid-ewaan dan en ke meama ne mibpengasuk dan en dut te menge bavuy, ne mibpemelelahuy en ke menge bavuy se ed-umpak diyà te dempilas ne nengelened dan en diyà te ranew.
33 Os demônios saíram do homem e entraram nos porcos, e toda a manada se atirou pela encosta íngreme para dentro do mar e se afogou.
34 Guna su nekita ini rut te menge etew ne edtuganur ketà te menge bavuy ne mibpemelelahuy ran en su impemenudtul dan ini diyà te inged dan wey ke nekeerivey ne pengengewiran.
34 Quando os que cuidavam dos porcos viram isso, fugiram para uma cidade próxima e para seus arredores, espalhando a notícia.
35 Nerineg ini rut te menge etew, ne mibayaan dan en su midsusi ran. Nekeuma ran ketà te ki Hisus ne nekita ran en ke meama ne midsuukan te merakel ne vusew pehaney ne riyà mibpinuu te rengdengaan ni Hisus, ne mibevelegkas en ne nekeulit en ke itungan din. Ketà ne nengeandek dan nevenar.
35 O povo correu para ver o que havia ocorrido. Uma multidão se juntou ao redor de Jesus, e eles viram o homem que havia sido liberto dos demônios. Estava sentado aos pés de Jesus, vestido e em perfeito juízo, e todos tiveram medo.
36 Ne ini se menge etew ne nekekita rut te mid-ulaula ni Hisus ne impenudtul dan en dut te ruma pà ne etew ke ned-ulaula rut te meama ne midsuukan te menge vusew.
36 Os que presenciaram os acontecimentos contaram aos demais como o homem possuído por demônios tinha sido curado.
37 Ne langun ne mehinged ketà te Gerisiyanu ne mibpemuyù ki Hisus te menu med-awà sikandin su neandek dan nevenar. Arà dà ne midlived en si Hisus diyà te avang din su ed-awà en.
37 Todo o povo da região dos gadarenos suplicou que Jesus fosse embora, pois ficaram muito assustados. Então ele voltou ao barco e partiu.
38 Ne mibuyù ini se meama ne neulian en diyà te ki Hisus te, “Egkiyug a ne ebpekiduma kenikew.”
38 O homem que tinha sido liberto dos demônios suplicou para ir com ele, mas Jesus o mandou para casa, dizendo:
39 “Ulì ke en diyà te keniyu ne ipenudtul nu ini se meupiya ne mid-ulaula te Eleteala kenikew.” Arà dà ne mid-ulì en ini se meama ne mibpemenudtul en diyà te langun ne mehinged ini se meupiya ne mid-ulaula ni Hisus kandin.
39 “Volte para sua família e conte a eles tudo que Deus fez por você”. E o homem foi pela cidade inteira, anunciando tudo que Jesus tinha feito por ele.
40 Nekeampil be maa si Hisus kayi te mibpuunan din ne migalewhalew kandin ke merakel ne menge etew ne nevurun ketà su daan dan en ne edtahad kandin.
40 Do outro lado do mar, as multidões receberam Jesus com alegria, pois o estavam esperando.
41 Duen ketà meama ne ed-ingaranan ki Jairo, senge etew ne egkeunutan diyà te valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan. Mid-uvey sikandin ki Hisus ne midlumpeng diyà te etuvangan din se ebpemuyù ki Hisus te ebperuma riyà te valey rin.
41 Então um homem chamado Jairo, um dos líderes da sinagoga local, veio e se prostrou aos pés de Jesus, suplicando que ele fosse à sua casa.
42 Su ruen budtung ne anak din ne sepulù buwa wey deruwa se rahun din ne edaru ne edtiviltivil te kepatey.
42 Sua única filha, de cerca de doze anos, estava à beira da morte. Jesus o acompanhou, cercado pela multidão.
43 Ne ruen ketà meritan ne nerasey nevenar su nekedsepulù en wey deruwa ne rahun se kebpemundasa rin te lengesa ne kenà egkeengked. Misan mibpevewian din en te merakel ne terevawì ne warà dan megaga.
43 Uma mulher no meio do povo sofria havia doze anos de uma hemorragia, sem encontrar cura.
44 Mibpenelektelek en sikandin diyà te uriyan ni Hisus ne mid-amì din dà ke belegkas ni Hisus ne netibpek en ke kebpemundasa rin.
44 Ela se aproximou por trás de Jesus e tocou na borda de seu manto. No mesmo instante, a hemorragia parou.
45 Ne migkahi si Hisus te, “Engkey ma se mid-amì kediey?”
45 “Quem tocou em mim?”, perguntou Jesus. Todos negaram, e Pedro disse: “Mestre, a multidão toda se aperta em volta do senhor”.
46 Ne migkahi si Hisus te, “Duen iya mid-amì kediey su neheram ku ke gehem ku te kebpemawì ne midlihawang kediey.”
46 Jesus, no entanto, disse: “Alguém certamente tocou em mim, pois senti que de mim saiu poder”.
47 Guna su nerineg kayi te meritan ne mid-amì ki Hisus te netuenan din, ne inlayanglayang ma sikandin te kerker. Ne mid-uvey rin si Hisus ne midlumpeng en diyà te sineruwan din ne intarem din en ketà te merakel ne etew ke maan ke mid-amì sikandin ki Hisus wey arà dà ne neulian en ke daru rin.
47 Quando a mulher percebeu que não poderia permanecer despercebida, começou a tremer e caiu de joelhos diante dele. Todos a ouviram explicar por que havia tocado nele e como havia sido curada de imediato.
48 Ketà ne migkahi si Hisus kandin te, “Bayi, neulian ke en su sabap dut te kinesarig nu kediey. Ulì ke en be ne barasbaras ka dut te keresayan nu.”
48 Então ele disse: “Filha, sua fé a curou. Vá em paz”.
49 Ne gewii te ebpekidlalag pà si Hisus dut te meritan ne ruen en nekeuma ne ibpetundug ki Jairo, ne migkahi te, “Ke anak nu ne nekerudtanà en. Kenà ta en ebpengenen si Hisus.”
49 Enquanto Jesus ainda falava com a mulher, chegou um mensageiro da casa de Jairo, o líder da sinagoga, a quem disse: “Sua filha morreu. Não incomode mais o mestre”.
50 Guna su nerineg ini ni Hisus ne migkehiyan din si Jairo te, “Kenà ka kelagew kayi te anak nu, ugaid ne sarig ke rà kediey ne egkeuyag ded sikandin.”
50 Ao ouvir isso, Jesus disse a Jairo: “Não tenha medo. Apenas creia, e ela será curada”.
51 Guna su nekeuma ran diyà te valey ni Jairo ne iyan din dà impelusud ne si Pedro, wey ke teleari si Santiago ki Juan, wey ke menge lukes dut te vatà.
51 Quando chegaram à casa de Jairo, Jesus não deixou que ninguém o acompanhasse, exceto Pedro, João, Tiago e o pai e a mãe da menina.
52 Ne langun ne menge etew ketà te valey ne ebpeninehew wey ebpemenderawit dut te vatà. Ne migkahi si Hisus kandan te, “Kenà kew pè ma edsinehew. Warà minatey ayan se vatà su nekelipereng dà.”
52 A casa estava cheia de gente chorando e se lamentando, mas ele disse: “Parem de chorar! Ela não está morta; está apenas dormindo”.
53 Nerineg den dà ke migkahi ni Hisus ne mid-engitan den dà sikandin su netuenan dan te minatey en ke vatà.
53 A multidão riu dele, pois todos sabiam que ela havia morrido.
54 Mid-uvey rin ke vatà ne migeweran din ke velad din ne migkahì te, “Payi, enew ke en.”
54 Então Jesus a tomou pela mão e disse em voz alta: “Menina, levante-se!”.
55 Arà dà ne nekesunggud ke hinawa rin ne mid-enew en. Ne migkehiyan ni Hisus ke menge lukes din te pekeena ran ke anak dan.
55 Naquele momento, ela voltou à vida e levantou-se de imediato. Então Jesus ordenou que dessem alguma coisa para ela comer.
56 Ne nengegeyip nevenar ke menge lukes dut te vatà, ugaid ne mibenduan dan ni Hisus te kenà ibpepenudtul ini se ned-ulaula te misan entei en.
56 Os pais dela ficaram maravilhados, mas Jesus insistiu que não contassem a ninguém o que havia acontecido.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.