Lucas 24
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARA
1 Mesmeselem pà te hewii ne Akad ne mibpendiyà ke menge meritan te leveng ni Hisus ne imbangbang diyà te dempilas ne mid-ewit dan ke menge meemut ne idsapu ne mibpenehana ran.
1 Mas, no primeiro dia da semana, alta madrugada, foram elas ao túmulo, levando os aromas que haviam preparado.
2 Nekeuma ran ne nekita ran te nelilid en ke vatu ketà.
2 E encontraram a pedra removida do sepulcro;
3 Mid-awuk dan ne mibpenlangulangu ran, ugaid ne warà dan mekita ke lawa ni Hisus.
3 mas, ao entrarem, não acharam o corpo do Senhor Jesus.
4 Gewii ran te ed-it-itindeg ketà se neliveg, ne neketekew en nekeitindeg se deruwa ne meama ne ebpeneringsing se velegkas dan.
4 Aconteceu que, perplexas a esse respeito, apareceram-lhes dois varões com vestes resplandecentes.
5 Ne nekelumpeng ke menge meritan te kegkeandek dan. Ne migkahi ini se deruwa ne meama te, “Meambe ke ebpemengaan niyu kayi te edlevengan te minatey arà se etew ne biviyag?
5 Estando elas possuídas de temor, baixando os olhos para o chão, eles lhes falaram: Por que buscais entre os mortos ao que vive?
6 Warà en sikandin kayi su nevanew en. Tentenuri niyu rè ma ke migkahi rin keniyu rut te riyà kew pà te Geliliya.
6 Ele não está aqui, mas ressuscitou. Lembrai-vos de como vos preveniu, estando ainda na Galileia,
7 Su migkahi rin te ibpalad ke Impeanak te Menusiyà diyà te kebayàbayà te menge etew ne mekesesalà ne idlansang dan sikandin, ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne egkevanew en.”
7 quando disse: Importa que o Filho do Homem seja entregue nas mãos de pecadores, e seja crucificado, e ressuscite no terceiro dia.
8 Ne arà pà ne netenuran dan ke migkahi ni Hisus.
8 Então, se lembraram das suas palavras.
9 Mid-ulì dan ne mibpenudtulan dan ke sepulù wey seveka ne edumdumaan ni Hisus wey ke menge ruma pà ketà.
9 E, voltando do túmulo, anunciaram todas estas coisas aos onze e a todos os mais que com eles estavam.
10 Ini ke menge meritan ne mibpenudtul te lalag te suluhuen: Si Maria ne riyà ebpuun te Magdala, si Juana, si Maria ne iney ni Santiago, wey ruen pà menge ruma ran. Sikandan be ini ke mibpenudtul dut te menge edumdumaan ni Hisus ne ed-ingaranan te Apustulis.
10 Eram Maria Madalena, Joana e Maria, mãe de Tiago; também as demais que estavam com elas confirmaram estas coisas aos apóstolos.
11 Ugaid ne warà mibperetiyaya ke menge edumdumaan ni Hisus dut te tudtul te menge meritan su iyan dan kunaan ke menge kesembaran dà.
11 Tais palavras lhes pareciam um como delírio, e não acreditaram nelas.
12 Ugaid ne mid-itindeg si Pedro ne mibpelelahuy en se ebpendiyà te leveng. Nekeuma ne midsiniling din en ne iyan din nekita ke meputì ne saput ne imbukus dan ne netahak ketà. Ne mid-ulì sikandin ne neinuinu nevenar sikandin ke engkey se ned-ulala.
12 Pedro, porém, levantando-se, correu ao sepulcro. E, abaixando-se, nada mais viu, senão os lençóis de linho; e retirou-se para casa, maravilhado do que havia acontecido.
13 Arà ne hewii ne ruen deruwa ne etew rut te midumaruma ki Hisus ne ebpendiyà te inged ne ed-ingaranan te Emaus. Ini se inged ne Emaus ne iyan din keriyù te Hirusalim ne menge sepulù wey seveka ne kilometro.
13 Naquele mesmo dia, dois deles estavam de caminho para uma aldeia chamada Emaús, distante de Jerusalém sessenta estádios.
14 Ketà te ked-ipanew ran ne iyan dan egkepengpengasak ne mekeatag te langun dut te ned-ulaula ni Hisus.
14 E iam conversando a respeito de todas as coisas sucedidas.
15 Gewii ran te ebpengasak ne midlambag si Hisus kandan ne mibpekiduma en.
15 Aconteceu que, enquanto conversavam e discutiam, o próprio Jesus se aproximou e ia com eles.
16 Nekita ran sikandin ugaid ne warà mebpekilala sikandin kandan.
16 Os seus olhos, porém, estavam como que impedidos de o reconhecer.
17 Migkahi si Hisus kayi te kandan te, “Engkey ini se egkepengasak niyu te ed-ip-ipanew?”
17 Então, lhes perguntou Jesus: Que é isso que vos preocupa e de que ides tratando à medida que caminhais? E eles pararam entristecidos.
18 Midtavak ini se senge etew ne ed-ingaranan ki Keliyupas te, “Maa iyan ka mid-ubpà kayi te Hirusalim ne warà pà metau kayi te ned-ulaula ketà?”
18 Um, porém, chamado Cleopas, respondeu, dizendo: És o único, porventura, que, tendo estado em Jerusalém, ignoras as ocorrências destes últimos dias?
19 “Maa,” ke si Hisus, “engkey se ned-ulaula ketà?”
19 Ele lhes perguntou: Quais? E explicaram: O que aconteceu a Jesus, o Nazareno, que era varão profeta, poderoso em obras e palavras, diante de Deus e de todo o povo,
20 Ugaid ne ini se menge mepurù tew te terebpelengesa wey ke menge egkeunutan tew ne impemenayik dan diyà te gubinedur su impekukum ne mid-imasad dan te ebpeimetayan, ne inlansang dan en sikandin diyà te pinebelavag ne kayu.
20 e como os principais sacerdotes e as nossas autoridades o entregaram para ser condenado à morte e o crucificaram.
21 Ne iyan netahù te hinawa rey ne sikandin en iyan ke midsuhù te Eleteala ne ebpeliyu te langun ne inenakan ni Israyil. Ugaid ne ini en ke iketelu ne hewii te kineimetayi ran kandin.
21 Ora, nós esperávamos que fosse ele quem havia de redimir a Israel; mas, depois de tudo isto, é já este o terceiro dia desde que tais coisas sucederam.
22 Ne ruen dema ned-ulaula te menge meritan ne ruma ta ne igkeinuinu rey. Su geina ne mibpemanepaney ran diyà te leveng din,
22 É verdade também que algumas mulheres, das que conosco estavam, nos surpreenderam, tendo ido de madrugada ao túmulo;
23 ugaid ne warà dan mekita ke lawa rin ketà. Ne midlived dan kayi te kenami ne mibpenudtul dan te ruen deruwa ne suluhuen te Eleteala ne mibpekita kun kandan ne migkahi kandan te neuyag en si Hisus.
23 e, não achando o corpo de Jesus, voltaram dizendo terem tido uma visão de anjos, os quais afirmam que ele vive.
24 Ne ruen menge duma rey ne midsuvar mibpendiyà te leveng ne iring ded iya ketà se nekita ran te migkahi rut te menge meritan, ugaid ne warà dan mekita ke lawa ni Hisus.”
24 De fato, alguns dos nossos foram ao sepulcro e verificaram a exatidão do que disseram as mulheres; mas não o viram.
25 Ne migkahi en si Hisus kandan te, “Warà bes itungan niyu! Meambe ke warà kew mebperetiyaya rut te langun ne impesurat te menge mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan?
25 Então, lhes disse Jesus: Ó néscios e tardos de coração para crer tudo o que os profetas disseram!
26 Su migkahi ke menge mibpelambas te Lalag te Eleteala ne egkerasey pà ini se Impasad te Eleteala ne arà pà ne Ebperetuen din te langun ne imbehey kandin.”
26 Porventura, não convinha que o Cristo padecesse e entrasse na sua glória?
27 Ketà ne midseysey en ni Hisus kandan ke meana rut te langun ne impesurat te mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan mekeatag kandin. Kayi rin imperudsù te impesurat ki Moises taman en dut te mewri ne mibpelambas te Lalag te Eleteala.
27 E, começando por Moisés, discorrendo por todos os Profetas, expunha-lhes o que a seu respeito constava em todas as Escrituras.
28 Guna su ebpelundani ran en dut te inged ne edtemanan dan, ne iring te edlevundus pà si Hisus.
28 Quando se aproximavam da aldeia para onde iam, fez ele menção de passar adiante.
29 Ugaid ne mibangen dan sikandin se egkahi te, “Kayi kiyu pà su meapun en, ne edsanlep en ayan se andew.” Ne arà dà ne mibpekiduma en si Hisus kandan.
29 Mas eles o constrangeram, dizendo: Fica conosco, porque é tarde, e o dia já declina. E entrou para ficar com eles.
30 Neiseg-iseg ketà ne mibpinuu ran se egkaan, ne migkuwa ni hisus ke egkeenen dan ne pan ne impeselamat din te Eleteala ne mibpenevìtevì din ne imbehey rin en kandan.
30 E aconteceu que, quando estavam à mesa, tomando ele o pão, abençoou-o e, tendo-o partido, lhes deu;
31 Ketà dan pè be mekilala si Hisus su arà pà ne iring te nevukaan ke mata ran. Ugaid ne miduma rà sikandin te peraan dan.
31 então, se lhes abriram os olhos, e o reconheceram; mas ele desapareceu da presença deles.
32 Ne mibpelelahey en ini se deruwa ne etew te, “Tembù bes neinesa ki te ebpemineg kandin te edseysey te menge impesurat te Eleteala te mibpelambas te lalag din gewii te kebpemengasak tew te ed-ipanew.”
32 E disseram um ao outro: Porventura, não nos ardia o coração, quando ele, pelo caminho, nos falava, quando nos expunha as Escrituras?
33 Arà dà ne mid-itindeg dan ne mid-ulì dan en diyà te Hirusalim. Ne iyan dan neumaan ketà ke sepulù wey seveka ne edumdumaan ni Hisus wey ruma pà ne nevurun.
33 E, na mesma hora, levantando-se, voltaram para Jerusalém, onde acharam reunidos os onze e outros com eles,
34 Iyan dan egkepenudtul se, “Benar iya ne nevanew si Hisus ne mibpekita en ki Simon.”
34 os quais diziam: O Senhor ressuscitou e já apareceu a Simão!
35 Ne ketà ne mibpenudtul en kandan ini se deruwa ne etew ne riyà ebpuun te Emaus ke engkey se ned-ulaula ran diyà te ralan te kinepekiduma ran ki Hisus. Ne mibpenudtul dan dema ke engkey se kinepekekilala ran en ki Hisus ketà te kebpenevìtevì din en dut te egkeenen dan ne pan.
35 Então, os dois contaram o que lhes acontecera no caminho e como fora por eles reconhecido no partir do pão.
36 Gewii te ebpenudtul dan kayi ne netetau ran te kayi en mekeitindeg si Hisus te teliwarà dan. Ne migkahi en te, “Na, mebmelintad ke hinawa niyu!”
36 Falavam ainda estas coisas quando Jesus apareceu no meio deles e lhes disse: Paz seja convosco!
37 Nekita ran dà si Hisus ne neandek dan nevenar su iyan dan kunaan ke gimukud din se nekita ran.
37 Eles, porém, surpresos e atemorizados, acreditavam estarem vendo um espírito.
38 Ugaid ne migkahi sikandin kandan te, “Meambe ke egkeandek kew maa kedì? Meambe ke duwaruwa se hinawa niyu kedì?
38 Mas ele lhes disse: Por que estais perturbados? E por que sobem dúvidas ao vosso coração?
39 Intengi niyu ma ini se palad ku wey paa ku su siaken ded iyan ini! Geweri a niyu ma su apey niyu egketueni te kenà a gimukud. Su embiya gimukud,” ke si Hisus, “ne warà sapù din wey tulan din, ugaid ne egkekita niyu ma te ruen kediey.”
39 Vede as minhas mãos e os meus pés, que sou eu mesmo; apalpai-me e verificai, porque um espírito não tem carne nem ossos, como vedes que eu tenho.
40 Nekahi rin dà ini ne impekita rin en ke palad din wey paa rin.
40 Dizendo isto, mostrou-lhes as mãos e os pés.
41 Ne ruen pà lavew keduwaruwa te hinawa ran te si Hisus ini se nekita ran ugaid ne nengehalew ran wey nengeinuinu. Ne ketà ne mid-insà si Hisus kandan te, “Menu ruen ded egkekaan tew kayi?”
41 E, por não acreditarem eles ainda, por causa da alegria, e estando admirados, Jesus lhes disse: Tendes aqui alguma coisa que comer?
42 Ne mibehayan dan sikandin te in-anag ne serà.
42 Então, lhe apresentaram um pedaço de peixe assado [e um favo de mel].
43 Ne migkuwa rin ke serà ne migkaan din kayi te sineruwan dan.
43 E ele comeu na presença deles.
44 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Pehaney te kayi e pà te keniyu ne ini iya ke migkahi ku keniyu: Langun te impesurat mekeatag kediey ketà te penduan ni Moises wey ke impesurat te menge mibpelambas te Lalag te Eleteala wey arà se insurat ketà te riberù ne ed-ingaranan te Salmu ne langun din ne metuman iya kayi te kedì. Na guntaani ne netuman en arà kayi te netemanan ku.”
44 A seguir, Jesus lhes disse: São estas as palavras que eu vos falei, estando ainda convosco: importava se cumprisse tudo o que de mim está escrito na Lei de Moisés, nos Profetas e nos Salmos.
45 Ne arà pà ne mibukaan din ke itungan dan su apey ran ebpekesabut dut te impesurat ne Lalag te Eleteala.
45 Então, lhes abriu o entendimento para compreenderem as Escrituras;
46 Ne migkahi en kandan te, “Ini se impesurat dut te mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne: Ebpekepevayà pà te kegkerasey arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen ne ed-ingaranan te Mesiyas, ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne ebenawen ded.
46 e lhes disse: Assim está escrito que o Cristo havia de padecer e ressuscitar dentre os mortos no terceiro dia
47 Ne kayi te kebpatey rin wey kayi te kebanew te Eleteala kandin,” ke se impesurat ne Lalag te Eleteala, “ne kayi ve imbe ne ruen kebpesahad te Eleteala te keberedusaan dut te menge etew ne ebpedsendit ne ed-engkenà te meraat ne ulaula ran. Ini se ieneb niyu te ebpesabut diyà te langun ne menge inged kayi te ampew te dunya. Kayi niyu irudsù te Hirusalim.
47 e que em seu nome se pregasse arrependimento para remissão de pecados a todas as nações, começando de Jerusalém.
48 Su geina te nemetmetaan niyu en,” ke si Hisus, “te netuman en ini kayi te kedì, ne sikiyu en ke edtitihus.
48 Vós sois testemunhas destas coisas.
49 Duen ibpepengkayi ku te keniyu ke Kedesenan ne Ebpetuntul te menusiyà ne impasad keniyu te Amey ku rengan. Engketà be ne kenà kew pà awà kayi te inged ne Hirusalim taman te edlumun en keniyu ke gehem din ne riyà ebpuun te langit.”
49 Eis que envio sobre vós a promessa de meu Pai; permanecei, pois, na cidade, até que do alto sejais revestidos de poder.
50 Ne ketà ne mibpeneheewit din sikandan diyà te liyu te inged ne Hirusalim uvey te inged ne Biteniya. Nekeuma ran ne ingkayew rin ke belad din ne impenuvadtuvad kandan.
50 Então, os levou para Betânia e, erguendo as mãos, os abençoou.
51 Gewii rin te ibpenuvadtuvad din sikandan ne mid-ewaan din en sikandan ne mibatun en diyà te langit.
51 Aconteceu que, enquanto os abençoava, ia-se retirando deles, sendo elevado para o céu.
52 Ne mibpengarap dan kandin, ne memehalew ran nevenar te mid-ulì dan diyà te Hirusalim.
52 Então, eles, adorando-o, voltaram para Jerusalém, tomados de grande júbilo;
53 Ne merukilem meandew ne riyà dan te Nekebpuru ne Valey te Eleteala se edeyù te Eleteala.
53 e estavam sempre no templo, louvando a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.