Lucas 19

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Nekeuma en ensi Hisus diyà te inged ne Hiriku ne ketà dan mibpevayà te luuk te inged te kedlaus dan en.
1 Jesus entrou em Jericó e atravessava a cidade.
2 Ne ruen ketà senge etew ne ed-ingaranan ki Sekiyu. Senge etew ini ne meama ne mepurù dut te menge etew ne ebpevayad te buwis ne kewasa nevenar.
2 Havia ali um homem rico chamado Zaqueu, chefe dos cobradores de impostos.
3 Egkesuatan din te edtengteng si Hisus, ugaid ne kenà din egkekita su nelingutan si Hisus te merakel ne etew ne mevavà ne etew si Sekiyu.
3 Tentava ver Jesus, mas era baixo demais e não conseguia olhar por cima da multidão.
4 Ketà be ne mibpelelahuy sikandin diyà te unaan te merakel ne etew ne mid-ambak diyà te kayu ne ed-ingaranan te sikumuru ne egkeseharan ni Hisus su apey rin mekita si Hisus.
4 Por isso, correu adiante e subiu numa figueira-brava, no caminho por onde Jesus passaria.
5 Guna su nekeuma en si Hisus ketà te levut te kayu ne mid-embakan ni Sekiyu ne midlingakà ne migkahi te, “E Sekiyu, dahew ke en se edurus keniyan su ebpekeawet a diyà te baley nu guntaani.”
5 Quando Jesus chegou ali, olhou para cima e disse: “Zaqueu, desça depressa! Hoje devo hospedar-me em sua casa”.
6 Arà dà ne midahurahu midurus si Sekiyu ne migalàhalà din si Hisus.
6 Sem demora, Zaqueu desceu e, com alegria, recebeu Jesus em sua casa.
7 Nerineg kayi te merakel ne etew ini se migkahi ni Hisus ki Sekiyu ne mibpemeviyig dan se egkahi te, “Meambe ke miduma si Hisus diyà te valey te etew ne mekesesalà?”
7 Ao ver isso, o povo começou a se queixar: “Ele foi se hospedar na casa de um pecador!”.
8 Nekeuma ran diyà te valey ni Sekiyu ne mid-itindeg sikandin ne migkahi diyà te ki Hisus te, “Na, ibehey ku ini se tengà te kekewesai ku diyà te menge etew ne ayuayu. Ne embiya ruen etew ne nelimbungan ku ne ed-ulian ku te keepat egketakep ke nekuwa ku kandin.”
8 Enquanto isso, Zaqueu se levantou e disse: “Senhor, darei metade das minhas riquezas aos pobres. E, se explorei alguém na cobrança de impostos, devolverei quatro vezes mais!”.
9 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Sikiyu ne telteleanak kayi ne nekeliyu kew en te kedusa te Eleteala te salà niyu. Ne sikiyu ini ne tuney kew en ne keep-epuan ni Abraham su mibperetiyaya kew en.
9 Jesus respondeu: “Hoje chegou a salvação a esta casa, pois este homem também é filho de Abraão.
10 Su iyan din impengkayi ke Impeanak te Menusiyà te ampew te dunya su ebpemengà te langun ne menge etew ne nekesuwey ketà te tidtu ne ibayà te Eleteala su apey ran ebpekeliyu rut te keberedusaan dan te Eleteala.”
10 Porque o Filho do Homem veio buscar e salvar os perdidos”.
11 Ne mibpenempità si Hisus dut te menge etew ne ebpemineg kandin. Su merani ran en diyà te inged ne Hirusalim ne iyan kunaan dut te menge etew ke embiya ebpekeuma ran diyà ne edrudsuen Edatù ke Eleteala te menge etew.
11 A multidão estava atenta ao que Jesus dizia. Então, como ele se aproximava de Jerusalém, contou-lhes uma parábola, pois o povo achava que o reino de Deus começaria de imediato.
12 Tembù be midsempità si Hisus kandan se egkahi te, “Duen senge etew ne berebansa ne mibpendiyà te meriyù ne inged su edsempayatan te gelal te kegkeratù, ne ketà be te ked-ulì din ne edatù en kayi te inged din.
12 Disse ele: “Um nobre foi chamado a um país distante para ser coroado rei e depois voltar.
13 Ne ketà te warà pà mekehenat ne midtawag din te sepulù ne etew ne edsugsuhuen din ne uman senge etew kandan ne mibehayan din te kureta ne neked-iring ke kerakel din. Ne migkehiyan din sikandan te, ‘Ini se kureta ne idsarig ku keniyu ne sikiyu en se ebpeiseg taman te kenà e pà ebpekeulì.’
13 Antes de partir, reuniu dez de seus servos e deu a cada um deles dez moedas de prata, dizendo: ‘Invistam esse dinheiro enquanto eu estiver fora’.
14 “Ugaid ne ini se mehinged te inged din ne neepes kandin, ne guna su mid-ipanew sikandin ne ruen midsuhù dan te ebpesabut ketà te etew ne edsempayat te gelal kandin se egkahi te, ‘Kenà key egkiyug ne sikandin se edatù kenami.’
14 Seu povo, porém, o odiava, e enviou uma delegação atrás dele para dizer: ‘Não queremos que ele seja nosso rei’.
15 “Ugaid ne misan iring ketà ne sikandin ded se midsempayatan te kegkeratù ne mid-ulì en. Nekeuma rà ne midtawag din en ke sepulù ne edsugsuhuen din ne midserihan din te kureta su ed-intengan din ke pira se kinepeiseg dan dut te kureta rin.
15 “Depois de ser coroado, ele voltou e chamou os servos aos quais tinha confiado o dinheiro, pois queria saber quanto haviam lucrado.
16 “Nekeuma ke neuna ne edsugsuhuen ne migkahi te, ‘Datù, sepulù se neisahan din ke kureta ne insarig nu kedì.’
16 O primeiro servo informou: ‘Senhor, investi seu dinheiro, e ele rendeu dez vezes a quantia recebida.
17 “Migkahi ini se meama ne behu pà ne edatù te, ‘Arà be! Meupiya ka su mibpegelep ke ves iya rema! Geina te egkeserihan ka te deisek ne kureta ne iyan ku idsarig kenikew ne ebpekemalen ku sikuna te sepulù ne inged.’
17 “‘Muito bem!’, disse o rei. ‘Você é um bom servo. Foi fiel no pouco que lhe confiei e, como recompensa, governará dez cidades.’
18 “Nekeuma ke ikeruwa ne edsugsuhuen din ne migkahi te, ‘Lelima, Datù, se neisehan din dut te kureta ne insarig nu kedì.’
18 “O servo seguinte informou: ‘Senhor, investi seu dinheiro, e ele rendeu cinco vezes a quantia recebida’.
19 “Ne migkahi ke datù te, ‘Arà be! Ne lelima ne inged se ebpekemalan ku keykew.’
19 “‘Muito bem!’, disse o rei. ‘Você governará cinco cidades.’
20 “Nekeuma ke iketelu ne edsugsuhuen ne migkahi te, ‘Ini red ke kureta ne insarig nu kedì. Midtegtehaman ku te edtenges ne intahù ku,
20 “O terceiro servo, porém, trouxe de volta apenas a quantia recebida e disse: ‘Senhor, escondi seu dinheiro para mantê-lo seguro.
21 su neandek a su netuenan ku te mepasang ka ne etew. Ebpenareng ka te kebpekeiseg ke ruen idsarig nu te edsugsuhuen nu; ne engketà ded dema ke ruen ibpepemula nu kandan su ebpenerengen nu.’
21 Tive medo, pois o senhor é um homem severo. Toma o que não lhe pertence e colhe o que não plantou’.
22 “Ke se datù te, ‘Mereatey ke ves ne edsugsuhuen! Ayan dà se nengelalag nu ne neisuhat ku en sikew te kewagib. Netuenan nu ves te taman te nekahi ku ne idtehel ku, ne ebpenareng a te iseg ke ruen idsarig ku te ruma ku, ne engketà ded ke ruen ibpepemula ku te ruma ku, ebpenerengen ku red.
22 “‘Servo mau!’, exclamou o senhor. ‘Suas próprias palavras o condenam. Se você sabia que sou homem severo, que tomo o que não me pertence e colho o que não plantei,
23 Meambe ke warà nu ipemeutang arà se kureta ku ne insarig ku keykew su apey ku metelimà ke kureta ku te ruen iseg din ke edlived a?’
23 por que não depositou meu dinheiro? Pelo menos eu teria recebido os juros.’
24 “Ne migkahi en ke datù ketà te menge etew ne ebpengit-itindeg te, ‘Kua niyu arà se kureta keniyan te kandin ne ivehey niyu ketà te edsugsuhuen ne mibpeiseg te sepulù.’
24 “Então, voltando-se para os outros que estavam ali perto, o rei ordenou: ‘Tomem o dinheiro deste servo e deem ao que tem dez moedas.
25 “Ne migkahi ran te, ‘Ne ruen en ma kandin su sepulù ke iseg dut te kureta rin.’
25 “‘Mas senhor!’, disseram eles. ‘Ele já tem dez!’
26 “Ne migkahi ke datù te, ‘Igkahi ku keniyu te ke etew ne egkeserihan dut te insarig kandin ne ed-umanan pà. Ugaid ke etew ne kenà egkeserihan ne ed-ewien pà misan ke reisek ne insarig kandin.
26 “Então o rei respondeu: ‘Sim, ao que tem, mais lhe será dado; mas do que nada tem, até o que tem lhe será tomado.
27 Na ini se menge etew ne egkunterà kedì su kenà dan egkiyug ne edatù a kandan, ne ipepengkayi niyu ne imetayi niyu kayi te etuvangan ku.’”
27 E, quanto a esses meus inimigos que não queriam que eu fosse seu rei, tragam-nos aqui e executem-nos na minha presença’”.
28 Nekeipus si Hisus se edlalag kayi ne mid-ipanew ran en se ebpendiyà te Hirusalim.
28 Depois de contar essa história, Jesus prosseguiu rumo a Jerusalém.
29 Nekeuvey ran diyà te deruwa ne inged ne Bitpahi wey inged ne Bitanya diyà te buvungan ne ed-ingaranan te Ulivuwen. Ne mibpeuna sikandin te deruwa rut te edumdumaan din se egkahi te,
29 Quando chegou a Betfagé e Betânia, próximo ao monte das Oliveiras, enviou dois de seus discípulos.
30 “Una kew en ketà te inged ne an te unaan ta, ne ketà te ebpekeuma kew ne egkekita niyu ke nati ne kudà ne in-iket ketà ne warà pà bulug meunturì. Ekari niyu be ne ewita niyu en kayi.
30 “Vão àquele povoado adiante”, disse ele. “Assim que entrarem, verão amarrado ali um jumentinho no qual ninguém jamais montou. Desamarrem-no e tragam-no para cá.
31 Ne embiya ruen ed-insà keniyu te, ‘Meambe ke ed-ekaran niyu ke nati ne kudà?’ ne iyan niyu kehiya te, ‘Ke Kerenan dey se ebpegingawà te egkeunturan din ne mehaan dà id-ulì.’”
31 Se alguém perguntar: ‘Por que estão soltando o jumentinho?’, respondam apenas: ‘O Senhor precisa dele’.”
32 Nekeuma ini se midsuhù din ne nekita ran ke nati te kudà ne iring iya rema ketà te migkahi ni Hisus.
32 Eles foram e encontraram o jumentinho, exatamente como Jesus tinha dito.
33 Gewii ran te ed-ekar dut te nati ne migkahi ke menge kemuney te, “Meambe ke ed-ekaran niyu ayan se nati?”
33 E, enquanto o desamarravam, seus donos perguntaram: “Por que estão soltando o jumentinho?”.
34 Ke sikandan te, “Si Hisus ke edlingekaan dey se ebpeginawà kayi te egkeunturan din ne mehaan dà id-ulì.”
34 Os discípulos responderam: “O Senhor precisa dele”.
35 Ne arà dà ne mid-ewit dan en ini se nati ne kudà kayi te ki Hisus, ne midebpasan dan en te kumbalà dan ke nati ne kudà ne arà pà ne pineerà dan si Hisus.
35 Então trouxeram o jumentinho e lançaram seus mantos sobre o animal, para que Jesus montasse nele.
36 Gewii rin te egkukudà ne midtulid ke menge etew te kumbalà dan te ebpepevayaan ki Hisus su tuus ini te adat te menge Hudiyanen te mepurù dan.
36 À medida que Jesus ia passando, as multidões espalhavam seus mantos ao longo do caminho diante dele.
37 Guna su nekeuvey en sikandin te Hirusalim ketà dapit te dalan ne idtupang ketà te buvungan ne Ulivuwen ne langun dut te menge etew ne midurumaruma kandin ne migkerag se egalewhalew te kedeyù dan te Eleteala su atag te langun ne nekita ran ne mekegeyip ne mid-ulaula ni Hisus.
37 Quando ele chegou próximo à descida do monte das Oliveiras, seus seguidores começaram a gritar e a cantar enquanto o acompanhavam, louvando a Deus por todos os milagres maravilhosos que tinham visto.
38 Ke sikandan te,
38 “Bendito é o Rei que vem em nome do Senhor! Paz no céu e glória nas maiores alturas!”.
39 Ketà te menge etew ne miduma ki Hisus ne ruen menge Peresiyu ne migkahi riyà te ki Hisus te, “Peengkera nu ayan se edumdumaan nu se edeyù keykew su ebpekesahad en utew!”
39 Alguns dos fariseus que estavam entre a multidão disseram: “Mestre, repreenda seus seguidores por dizerem estas coisas!”.
40 “Igkahi ku keniyu,” ke si Hisus te, “embiya ebpeeneng-eneng dan ne langun keniyan te menge batu ne iyan dan egkerag.”
40 Ele, porém, respondeu: “Se eles se calarem, as próprias pedras clamarão!”.
41 Guna su ebpekeuvey en sikandin kayi te Hirusalim ne impelayap din ke mata rin kayi te inged ne midsinehewan din su ingkeyru rin nevenar ke menge mehinged ketà.
41 Quando Jesus se aproximou de Jerusalém e viu a cidade, começou a chorar.
42 Ke sikandin te, “Embiya perem netuenan niyu rà ke engkey se benar ne kebmetidtu su apey melinew se inged niyu, ugaid ne guntaani ne kenà niyu egketuenan.
42 “Como eu gostaria que hoje você compreendesse o caminho para a paz!”, disse ele. “Agora, porém, isso está oculto a seus olhos.
43 Duen gewii ne egkeumaan kew te menge kunterà ne edtengkalen kew nikandan wey edtelikupan kew ne warà en iya egensik.
43 Chegará o tempo em que seus inimigos construirão rampas para atacar seus muros e a rodearão e apertarão o cerco por todos os lados.
44 Edereetan dan ke menge valey niyu ne ebeluyan dan ne tapung ke inged niyu su warà seveka rà ne batu ne egketahak dut te netehuan din. Ne langun niyu ne egkeherà. Ini se egketemanan niyu su warà kew medsehipà te ini en ke hewii te kinepepengkayi te Eleteala kedì su apey kew ebpekeliyu.”
44 Esmagarão você e seus filhos e não deixarão pedra sobre pedra, pois você não reconheceu que Deus a visitou.”
45 Nekeuma si Hisus diyà te Hirusalim ne midlusud sikandin diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mibpenegseg din en ke menge etew ne ebpemasa wey ke menge ebpemendahang ketà.
45 Então Jesus entrou no templo e começou a expulsar os que ali vendiam,
46 Ne migkahi sikandin te, “Duen en ura impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Ini se baley ku ne ed-ingaranan te baley ne ebpengeningeniyan.’ Ugaid ne sikiyu,” ke si Hisus, “ne mibaluy niyu en ini se baley ne ubpaan te menge tenlimbungen.”
46 dizendo: “As Escrituras declaram: ‘Meu templo será casa de oração’, mas vocês o transformaram num esconderijo de ladrões!”.
47 Igenat dè be ketà ne uman andew ne ebpenurù sikandin ketà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ugaid ne ini se menge mepurù te terebpelengesa te Eleteala, ke menge meyterù te penduan wey ke menge unuten dut te menge etew ne mibpemengà dan te ralan te kegkeimetayi ran ki Hisus.
47 Jesus ensinava todos os dias no templo, mas os principais sacerdotes, os mestres da lei e outros líderes do povo planejavam matá-lo.
48 Ugaid ne warà dan mekevaluy su langun ne menge etew ne egkevenbenaran te penurù din.
48 Contudo, não conseguiam pensar num modo de fazê-lo, pois o povo ouvia atentamente tudo que ele dizia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.