Lucas 19
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA
1 Nekeuma en ensi Hisus diyà te inged ne Hiriku ne ketà dan mibpevayà te luuk te inged te kedlaus dan en.
1 Entrando em Jericó, Jesus atravessava a cidade.
2 Ne ruen ketà senge etew ne ed-ingaranan ki Sekiyu. Senge etew ini ne meama ne mepurù dut te menge etew ne ebpevayad te buwis ne kewasa nevenar.
2 Eis que um homem rico, chamado Zaqueu, chefe dos publicanos,
3 Egkesuatan din te edtengteng si Hisus, ugaid ne kenà din egkekita su nelingutan si Hisus te merakel ne etew ne mevavà ne etew si Sekiyu.
3 procurava ver quem era Jesus, mas não podia, por causa da multidão, por ser ele de pequena estatura.
4 Ketà be ne mibpelelahuy sikandin diyà te unaan te merakel ne etew ne mid-ambak diyà te kayu ne ed-ingaranan te sikumuru ne egkeseharan ni Hisus su apey rin mekita si Hisus.
4 Então, correndo adiante, subiu num sicômoro a fim de ver Jesus, porque ele havia de passar por ali.
5 Guna su nekeuma en si Hisus ketà te levut te kayu ne mid-embakan ni Sekiyu ne midlingakà ne migkahi te, “E Sekiyu, dahew ke en se edurus keniyan su ebpekeawet a diyà te baley nu guntaani.”
5 Quando Jesus chegou àquele lugar, olhando para cima, disse:
6 Arà dà ne midahurahu midurus si Sekiyu ne migalàhalà din si Hisus.
6 Zaqueu desceu depressa e o recebeu com alegria.
7 Nerineg kayi te merakel ne etew ini se migkahi ni Hisus ki Sekiyu ne mibpemeviyig dan se egkahi te, “Meambe ke miduma si Hisus diyà te valey te etew ne mekesesalà?”
7 Todos os que viram isto murmuravam, dizendo que Jesus tinha se hospedado com um homem pecador.
8 Nekeuma ran diyà te valey ni Sekiyu ne mid-itindeg sikandin ne migkahi diyà te ki Hisus te, “Na, ibehey ku ini se tengà te kekewesai ku diyà te menge etew ne ayuayu. Ne embiya ruen etew ne nelimbungan ku ne ed-ulian ku te keepat egketakep ke nekuwa ku kandin.”
8 Zaqueu, por sua vez, se levantou e disse ao Senhor: — Senhor, vou dar a metade dos meus bens aos pobres. E, se roubei alguma coisa de alguém, vou restituir quatro vezes mais.
9 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Sikiyu ne telteleanak kayi ne nekeliyu kew en te kedusa te Eleteala te salà niyu. Ne sikiyu ini ne tuney kew en ne keep-epuan ni Abraham su mibperetiyaya kew en.
9 Então Jesus lhe disse:
10 Su iyan din impengkayi ke Impeanak te Menusiyà te ampew te dunya su ebpemengà te langun ne menge etew ne nekesuwey ketà te tidtu ne ibayà te Eleteala su apey ran ebpekeliyu rut te keberedusaan dan te Eleteala.”
10 Porque o Filho do Homem veio buscar e salvar o perdido.
11 Ne mibpenempità si Hisus dut te menge etew ne ebpemineg kandin. Su merani ran en diyà te inged ne Hirusalim ne iyan kunaan dut te menge etew ke embiya ebpekeuma ran diyà ne edrudsuen Edatù ke Eleteala te menge etew.
11 Ouvindo eles estas coisas, Jesus contou uma parábola, visto estar perto de Jerusalém e lhes parecer que o Reino de Deus havia de manifestar-se imediatamente.
12 Tembù be midsempità si Hisus kandan se egkahi te, “Duen senge etew ne berebansa ne mibpendiyà te meriyù ne inged su edsempayatan te gelal te kegkeratù, ne ketà be te ked-ulì din ne edatù en kayi te inged din.
12 Por isso, Jesus disse:
13 Ne ketà te warà pà mekehenat ne midtawag din te sepulù ne etew ne edsugsuhuen din ne uman senge etew kandan ne mibehayan din te kureta ne neked-iring ke kerakel din. Ne migkehiyan din sikandan te, ‘Ini se kureta ne idsarig ku keniyu ne sikiyu en se ebpeiseg taman te kenà e pà ebpekeulì.’
13 Chamou dez dos seus servos, confiou-lhes dez minas e disse-lhes: “Negociem até que eu volte.”
14 “Ugaid ne ini se mehinged te inged din ne neepes kandin, ne guna su mid-ipanew sikandin ne ruen midsuhù dan te ebpesabut ketà te etew ne edsempayat te gelal kandin se egkahi te, ‘Kenà key egkiyug ne sikandin se edatù kenami.’
14 Mas os seus concidadãos o odiavam e enviaram após ele uma embaixada, dizendo: “Não queremos que este reine sobre nós.”
15 “Ugaid ne misan iring ketà ne sikandin ded se midsempayatan te kegkeratù ne mid-ulì en. Nekeuma rà ne midtawag din en ke sepulù ne edsugsuhuen din ne midserihan din te kureta su ed-intengan din ke pira se kinepeiseg dan dut te kureta rin.
15 — Quando ele voltou, depois de ter tomado posse do reino, mandou chamar os servos a quem tinha dado o dinheiro, a fim de saber quanto tinham conseguido ganhar em seus negócios.
16 “Nekeuma ke neuna ne edsugsuhuen ne migkahi te, ‘Datù, sepulù se neisahan din ke kureta ne insarig nu kedì.’
16 — O primeiro se apresentou e disse: “Senhor, a sua mina rendeu dez.”
17 “Migkahi ini se meama ne behu pà ne edatù te, ‘Arà be! Meupiya ka su mibpegelep ke ves iya rema! Geina te egkeserihan ka te deisek ne kureta ne iyan ku idsarig kenikew ne ebpekemalen ku sikuna te sepulù ne inged.’
17 O senhor lhe disse: “Muito bem, servo bom! E porque você foi fiel no pouco, terá autoridade sobre dez cidades.”
18 “Nekeuma ke ikeruwa ne edsugsuhuen din ne migkahi te, ‘Lelima, Datù, se neisehan din dut te kureta ne insarig nu kedì.’
18 — O segundo servo veio e disse: “Senhor, a sua mina rendeu cinco.”
19 “Ne migkahi ke datù te, ‘Arà be! Ne lelima ne inged se ebpekemalan ku keykew.’
19 A este o senhor disse: “Você terá autoridade sobre cinco cidades.”
20 “Nekeuma ke iketelu ne edsugsuhuen ne migkahi te, ‘Ini red ke kureta ne insarig nu kedì. Midtegtehaman ku te edtenges ne intahù ku,
20 — Então veio outro servo, dizendo: “Senhor, aqui está a sua mina, que eu guardei embrulhada num lenço.
21 su neandek a su netuenan ku te mepasang ka ne etew. Ebpenareng ka te kebpekeiseg ke ruen idsarig nu te edsugsuhuen nu; ne engketà ded dema ke ruen ibpepemula nu kandan su ebpenerengen nu.’
21 Porque tive medo do senhor, que é homem rigoroso. O senhor retira o que não depositou e colhe o que não semeou.”
22 “Ke se datù te, ‘Mereatey ke ves ne edsugsuhuen! Ayan dà se nengelalag nu ne neisuhat ku en sikew te kewagib. Netuenan nu ves te taman te nekahi ku ne idtehel ku, ne ebpenareng a te iseg ke ruen idsarig ku te ruma ku, ne engketà ded ke ruen ibpepemula ku te ruma ku, ebpenerengen ku red.
22 Mas o senhor respondeu: “Servo mau, eu o julgarei usando as suas próprias palavras. Você sabia que eu sou homem rigoroso, que retiro o que não depositei e colho o que não semeei.
23 Meambe ke warà nu ipemeutang arà se kureta ku ne insarig ku keykew su apey ku metelimà ke kureta ku te ruen iseg din ke edlived a?’
23 Por que você não pôs o meu dinheiro no banco? E, então, na minha vinda, eu o receberia com juros.”
24 “Ne migkahi en ke datù ketà te menge etew ne ebpengit-itindeg te, ‘Kua niyu arà se kureta keniyan te kandin ne ivehey niyu ketà te edsugsuhuen ne mibpeiseg te sepulù.’
24 — E disse aos que estavam ali: “Tirem dele a mina e deem ao que tem as dez.”
25 “Ne migkahi ran te, ‘Ne ruen en ma kandin su sepulù ke iseg dut te kureta rin.’
25 Eles ponderaram: “Senhor, ele já tem dez.”
26 “Ne migkahi ke datù te, ‘Igkahi ku keniyu te ke etew ne egkeserihan dut te insarig kandin ne ed-umanan pà. Ugaid ke etew ne kenà egkeserihan ne ed-ewien pà misan ke reisek ne insarig kandin.
26 Ao que o senhor respondeu: “Pois eu declaro a vocês que a todo o que tem será dado ainda mais; mas ao que não tem, até o que tem lhe será tirado.
27 Na ini se menge etew ne egkunterà kedì su kenà dan egkiyug ne edatù a kandan, ne ipepengkayi niyu ne imetayi niyu kayi te etuvangan ku.’”
27 Mas quanto a esses meus inimigos, que não quiseram que eu reinasse sobre eles, tragam-nos aqui e os matem na minha presença.”
28 Nekeipus si Hisus se edlalag kayi ne mid-ipanew ran en se ebpendiyà te Hirusalim.
28 E, depois de dizer isto, Jesus prosseguia a sua viagem para Jerusalém.
29 Nekeuvey ran diyà te deruwa ne inged ne Bitpahi wey inged ne Bitanya diyà te buvungan ne ed-ingaranan te Ulivuwen. Ne mibpeuna sikandin te deruwa rut te edumdumaan din se egkahi te,
29 E aconteceu que, ao aproximar-se de Betfagé e de Betânia, junto ao monte das Oliveiras, Jesus enviou dois dos seus discípulos,
30 “Una kew en ketà te inged ne an te unaan ta, ne ketà te ebpekeuma kew ne egkekita niyu ke nati ne kudà ne in-iket ketà ne warà pà bulug meunturì. Ekari niyu be ne ewita niyu en kayi.
30 dizendo-lhes:
31 Ne embiya ruen ed-insà keniyu te, ‘Meambe ke ed-ekaran niyu ke nati ne kudà?’ ne iyan niyu kehiya te, ‘Ke Kerenan dey se ebpegingawà te egkeunturan din ne mehaan dà id-ulì.’”
31 Se alguém perguntar: “Por que o estão desprendendo?”, respondam assim: “Porque o Senhor precisa dele.”
32 Nekeuma ini se midsuhù din ne nekita ran ke nati te kudà ne iring iya rema ketà te migkahi ni Hisus.
32 E, indo os que foram mandados, acharam tudo conforme Jesus lhes tinha dito.
33 Gewii ran te ed-ekar dut te nati ne migkahi ke menge kemuney te, “Meambe ke ed-ekaran niyu ayan se nati?”
33 Quando eles estavam soltando o jumentinho, os donos do animal disseram: — Por que estão desprendendo o jumentinho?
34 Ke sikandan te, “Si Hisus ke edlingekaan dey se ebpeginawà kayi te egkeunturan din ne mehaan dà id-ulì.”
34 Eles responderam: — Porque o Senhor precisa dele.
35 Ne arà dà ne mid-ewit dan en ini se nati ne kudà kayi te ki Hisus, ne midebpasan dan en te kumbalà dan ke nati ne kudà ne arà pà ne pineerà dan si Hisus.
35 Então trouxeram o jumentinho até Jesus e, pondo as suas capas sobre o animal, ajudaram Jesus a montar.
36 Gewii rin te egkukudà ne midtulid ke menge etew te kumbalà dan te ebpepevayaan ki Hisus su tuus ini te adat te menge Hudiyanen te mepurù dan.
36 À medida que Jesus avançava, as pessoas estendiam as suas capas no caminho.
37 Guna su nekeuvey en sikandin te Hirusalim ketà dapit te dalan ne idtupang ketà te buvungan ne Ulivuwen ne langun dut te menge etew ne midurumaruma kandin ne migkerag se egalewhalew te kedeyù dan te Eleteala su atag te langun ne nekita ran ne mekegeyip ne mid-ulaula ni Hisus.
37 E, quando Jesus se aproximava da descida do monte das Oliveiras, toda a multidão dos discípulos começou, com muita alegria, a louvar a Deus em alta voz, por todos os milagres que tinham visto.
38 Ke sikandan te,
38 Diziam: “Bendito é o Rei que vem em nome do Senhor! Paz no céu e glória nas maiores alturas!”
39 Ketà te menge etew ne miduma ki Hisus ne ruen menge Peresiyu ne migkahi riyà te ki Hisus te, “Peengkera nu ayan se edumdumaan nu se edeyù keykew su ebpekesahad en utew!”
39 Alguns dos fariseus lhe disseram em meio à multidão: — Mestre, repreenda os seus discípulos!
40 “Igkahi ku keniyu,” ke si Hisus te, “embiya ebpeeneng-eneng dan ne langun keniyan te menge batu ne iyan dan egkerag.”
40 Mas Jesus respondeu:
41 Guna su ebpekeuvey en sikandin kayi te Hirusalim ne impelayap din ke mata rin kayi te inged ne midsinehewan din su ingkeyru rin nevenar ke menge mehinged ketà.
41 Quando Jesus ia chegando a Jerusalém, vendo a cidade, chorou por ela,
42 Ke sikandin te, “Embiya perem netuenan niyu rà ke engkey se benar ne kebmetidtu su apey melinew se inged niyu, ugaid ne guntaani ne kenà niyu egketuenan.
42 dizendo:
43 Duen gewii ne egkeumaan kew te menge kunterà ne edtengkalen kew nikandan wey edtelikupan kew ne warà en iya egensik.
43 Pois virão dias em que os seus inimigos cercarão você de trincheiras e apertarão o cerco por todos os lados;
44 Edereetan dan ke menge valey niyu ne ebeluyan dan ne tapung ke inged niyu su warà seveka rà ne batu ne egketahak dut te netehuan din. Ne langun niyu ne egkeherà. Ini se egketemanan niyu su warà kew medsehipà te ini en ke hewii te kinepepengkayi te Eleteala kedì su apey kew ebpekeliyu.”
44 e vão arrasar você e matar todos os seus moradores. Não deixarão pedra sobre pedra, porque você não reconheceu o tempo em que Deus veio visitá-la.
45 Nekeuma si Hisus diyà te Hirusalim ne midlusud sikandin diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mibpenegseg din en ke menge etew ne ebpemasa wey ke menge ebpemendahang ketà.
45 Depois, entrando no templo, Jesus começou a expulsar os que ali vendiam,
46 Ne migkahi sikandin te, “Duen en ura impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Ini se baley ku ne ed-ingaranan te baley ne ebpengeningeniyan.’ Ugaid ne sikiyu,” ke si Hisus, “ne mibaluy niyu en ini se baley ne ubpaan te menge tenlimbungen.”
46 dizendo-lhes:
47 Igenat dè be ketà ne uman andew ne ebpenurù sikandin ketà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ugaid ne ini se menge mepurù te terebpelengesa te Eleteala, ke menge meyterù te penduan wey ke menge unuten dut te menge etew ne mibpemengà dan te ralan te kegkeimetayi ran ki Hisus.
47 Diariamente, Jesus ensinava no templo. Os principais sacerdotes, os escribas e os maiorais do povo procuravam tirar-lhe a vida,
48 Ugaid ne warà dan mekevaluy su langun ne menge etew ne egkevenbenaran te penurù din.
48 mas não achavam uma forma de fazer isso, porque todo o povo, ao ouvi-lo, era cativado por ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.