Lucas 16

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ne ruen ruma pà ne sempità ne migkahi ni Hisus dut te edumdumaan din. “Duen senge etew ne kewasa,” ke sikandin, “ne ruen midserihan din dut te kearen din. Ne ruen mibpenudtul kandin te ini se midserihan din ne ederaat dà dut te kekewesai rin.
1 Jesus disse também a seus discípulos: Havia um homem rico que tinha um administrador. Este lhe foi denunciado de ter dissipado os seus bens.
2 Nerineg din arà ne midtawag din arà se kedserihan din ne migkahi te, ‘Engkey ini se nerineg ku mekeatag kenikew? Isurat nu en ke langun ne kegkuwinta nu kayi te ini se helevek ne insarig ku kenikew su kenà ke en egkepakey ne kedserihan ku.’
2 Ele chamou o administrador e lhe disse: Que é que ouço dizer de ti? Presta contas da tua administração, pois já não poderás administrar meus bens.
3 “Ne kehingginawa rut te meama ne kedserihan te, ‘Ibpeawà e bes dut te mepurù ku. Engkey en be se ed-ul-ulaan ku? Su kenà a ebpekegaga ne egkekalut wey egkeyeyaan a ne ebpememuyù.
3 O administrador refletiu então consigo: Que farei, visto que meu patrão me tira o emprego? Lavrar a terra? Não o posso. Mendigar? Tenho vergonha.
4 A, ini ves se ed-ul-ulaan ku,’ ke hingginawa rin, ‘su apey ruen egkepesineruwan ku ke ibpeawà ad nikandin kayi te helevek ku.’
4 Já sei o que fazer, para que haja quem me receba em sua casa, quando eu for despedido do emprego.
5 “Ketà ne midtawag din te idsenge etew ke langun ne ruen utang din ketà te mepurù din. Ke neuna ne mid-insaan din te, ‘Pira pà ke utang nu rut te mepurù ku?’
5 Chamou, pois, separadamente a cada um dos devedores de seu patrão e perguntou ao primeiro: Quanto deves a meu patrão?
6 “Ne midtavak ini se meama te, ‘Mehatus ne latà te lana.’
6 Ele respondeu: Cem medidas de azeite. Disse-lhe: Toma a tua conta, senta-te depressa e escreve: cinqüenta.
7 “Ne mid-insaan din maa ke senge etew te, ‘Pira pà ke utang nu?’
7 Depois perguntou ao outro: Tu, quanto deves? Respondeu: Cem medidas de trigo. Disse-lhe o administrador: Toma os teus papéis e escreve: oitenta.
8 “Guna su nerineg kayi te mepurù te kedserihan ne nekekahi sikandin te, ‘Hey, metautau sikandin ne ebpenehana te keuyahan din keuremà!’”
8 E o proprietário admirou a astúcia do administrador, porque os filhos deste mundo são mais prudentes do que os filhos da luz no trato com seus semelhantes.
9 Tembù be igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “te gemita niyu ini se kekewesai niyu kayi te ampew te dunya te edtavang dut te menge ayuayu su embiya ebpatey ke en ne kenà nu en egemiten ke kekewesai nu ne edtelimaan ka te Eleteala riyà te langit.
9 Eu vos digo: fazei-vos amigos com a riqueza injusta, para que, no dia em que ela vos faltar, eles vos recebam nos tabernáculos eternos.
10 “Su ke etew ne egkeserihan te reisek ne kearen,” ke si Hisus, “ne egkeserihan dema te rekelà ne kearen. Ne iring din ded dema ke etew ne edlimbung te misan deisek dà ne kearen ne wey pè be kenà medlimbung ke rekelà en ne kearen.
10 Aquele que é fiel nas coisas pequenas será também fiel nas coisas grandes. E quem é injusto nas coisas pequenas, sê-lo-á também nas grandes.
11 Su embiya kenà ka egkeserihan ne ebpeheweren te kearen kayi te ampew te dunya ne kenà ke en iya ebpeheweren te Eleteala rut te tidtu ne kearen diyà te langit.
11 Se, pois, não tiverdes sido fiéis nas riquezas injustas, quem vos confiará as verdadeiras?
12 Ne embiya kenà ka egkeserihan ne ebpeheweren te kearen ne kenà keykew, ne kenà ka ebeheyan te Eleteala te tidtu ne kearen nu riyà te langit.
12 E se não fostes fiéis no alheio, quem vos dará o que é vosso?
13 “Warà edsugsuhuen,” ke si Hisus, “ne deruwa se edtehiuripen kandin. Su embiya deruwa se ebpengunguripen kandin, ne egkeepesan din ke seveka ne ed-edatan din ke seveka. Etawa ebperumdumaan din ke seveka, ne kenà din edsehipaen ke seveka. Ne iring din ded dema,” ke si Hisus, “embiya iyan dekelà te hinawa nu ne kureta, ne kenà ka ebpeketuman te kiyug te Eleteala.”
13 Nenhum servo pode servir a dois senhores: ou há de odiar a um e amar o outro, ou há de aderir a um e desprezar o outro. Não podeis servir a Deus e ao dinheiro.
14 Duen ketà menge Peresiyu ne iyan den dà dekelà te hinawa ne kureta ran. Nerineg dan dà ini se migkahi ni Hisus ne mid-undaunda ran dà.
14 Ora, ouviam tudo isto os fariseus, que eram avarentos, e zombavam dele.
15 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Sikiyu ne engkungkun ne menge metidtu kew kayi te sineruwan te menge etew, ugaid ne netuenan te Eleteala ke netahù te hinawa niyu. Su ini se rekelà te hinawa te menge etew ne warà pantag din diyà te etuvangan te Eleteala.
15 Jesus disse-lhes: Vós procurais parecer justos aos olhos dos homens, mas Deus vos conhece os corações; pois o que é elevado aos olhos dos homens é abominável aos olhos de Deus.
16 “Ke penduan ni Moises,” ke si Hisus, “wey ke menge impesurat te Eleteala rut te menge etew ne mibpelambas te Lalag din, ini se impesabut dan taman dà te nekeuma en si Juan ke Ebpembunyag. Igenat dè be ketà te nekeuma si Juan ne impesabut en ke Meupiya ne Tudtul mekeatag te Kedatù te Eleteala te menge etew, ne edtehel ke menge etew te kedlusud dan ketà.
16 A lei e os profetas duraram até João. Desde então é anunciado o Reino de Deus, e cada um faz violência para aí entrar.
17 Ugaid ne ke penduan ni Moises ne kenà egkeawà, su iyan pà melemu ne egkeawà ini se langit wey tanà tumin dè be ke meawà te senge tahà dà dut te penduan ni Moises.
17 Mais facilmente, porém, passará o céu e a terra do que se perderá uma só letra da lei.
18 “Arà se meama ne ebpekid-engked te esawa rin ne edsaup maa ed-esawa,” ke si Hisus, “ne nekepengingniyug en sikandin diyà te etuvangan te Eleteala. Ne engketà ded maa ke meama ne mid-esawa kayi te meritan ne mibpekid-engked dut te esawa rin, ne nekepengingngiyug en dema sikandin diyà te etuvangan te Eleteala.”
18 Todo o que abandonar sua mulher e casar com outra, comete adultério; e quem se casar com a mulher rejeitada, comete adultério também.
19 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Duen senge etew ne kewasa nevenar ne mibevelegkas te mepurù nevenar se elehà din, ne ini se ked-ubpàubpà din ne warà egkepemengà din.
19 Havia um homem rico que se vestia de púrpura e linho finíssimo, e que todos os dias se banqueteava e se regalava.
20 Ne ruen dema senge etew ne ayuayu ne mid-ingaranan ki Lazaro ne nelumbus se lawa rin te padel. Ne uman gewii ne id-ated sikandin te menge ruma rin diyà te pesuran te eheran ketà te kewasa ne meama.
20 Havia também um mendigo, por nome Lázaro, todo coberto de chagas, que estava deitado à porta do rico.
21 Su ebpekeinam ke ruen samà dut te kewasa ne meama. Ne gewii rin te ed-id-irehà ketà ne ruen menge asu ne edilà te padel din.
21 Ele avidamente desejava matar a fome com as migalhas que caíam da mesa do rico... Até os cães iam lamber-lhe as chagas.
22 “Ne neuma se hewii ne minatey si Lazaro, ne mibpeneheewit sikandin dut te menge suluhuen te Eleteala diyà te uvey ni Abraham diyà te langit. Ne minatey en dema ini se meama ne kewasa ne inleveng dan en sikandin.
22 Ora, aconteceu morrer o mendigo e ser levado pelos anjos ao seio de Abraão. Morreu também o rico e foi sepultado.
23 Ne nekependiyà sikandin te apuy ne rakà ne nerasey nevenar sikandin! Ne midlingakà sikandin ne nekita rin diyà te medmeriyà si Abraham. Ne nekita rin dema ketà si Lazaro diyà te uvey rin.
23 E estando ele nos tormentos do inferno, levantou os olhos e viu, ao longe, Abraão e Lázaro no seu seio.
24 Ne midtawag din en si Abraham se egkahi te, ‘Apù Abraham, ikeyru a nevenar nikuna! Ipepengkayi nu pà si Lazaro su apey rin egkepetihisi ini se bèbà ku te wayig su egkerasey ad nevenar kayi te apuy.’
24 Gritou, então: - Pai Abraão, compadece-te de mim e manda Lázaro que molhe em água a ponta de seu dedo, a fim de me refrescar a língua, pois sou cruelmente atormentado nestas chamas.
25 “Ugaid ne migkahi si Abraham te, ‘Menge anak, tentenuri nu te nekuwa nu en ke langun ne keupiyanan nu te gewii rut te biviyag ke pà, ugaid ne si Lazaro mulà ne neamin-amin din se keresayan. Ugaid ne guntaani ne si Lazaro ne meupiya en se egketemanan din kayi, ne sikuna en se egkerasay.
25 Abraão, porém, replicou: - Filho, lembra-te de que recebeste teus bens em vida, mas Lázaro, males; por isso ele agora aqui é consolado, mas tu estás em tormento.
26 Ne kenà ketà dà taman su ruen egkembusan te tanà keniyan te elet tew, ne misan duen kayi ne egkiyug ne ed-apet keniyan te keniyu ne kenà ebpekeapet. Engketà ded maa ke keniyan te keniyu, kenà dan ebpekeapet kayi.’
26 Além de tudo, há entre nós e vós um grande abismo, de maneira que, os que querem passar daqui para vós, não o podem, nem os de lá passar para cá.
27 “Ne ketà ne migkahi pà maa ke kewasa te, ‘Embiya iring ketà, Apù Abraham, ne ebuyuen ku keykew te ipependiyà nu pà si Lazaro riyà te baley ni Amà,
27 O rico disse: - Rogo-te então, pai, que mandes Lázaro à casa de meu pai, pois tenho cinco irmãos,
28 su ruen lelima ne ari ku ne elin meama. Ibpevaag nu sikandan apey kenà dan ebpekepengkayi te ini se ubpaan ne keresayan.’
28 para lhes testemunhar, que não aconteça virem também eles parar neste lugar de tormentos.
29 “Migkahi si Abraham te, ‘Duen diyà te kandan impesurat ki Moises te Eleteala wey ke impesurat te Eleteala rut te menge etew ne mibpelambas te lalag din, ne arà dè be se upiani ran pemihena.’
29 Abraão respondeu: - Eles lá têm Moisés e os profetas; ouçam-nos!
30 “Ne migkahi en maa ke kewasa te, ‘Kenà dan ebpemineg ketà, Apù Abraham, ugaid ne embiya ruen minatey ne egkevanew ne ed-ulì diyà te kandan ne arà pà ne ebpemedsendit dan.’
30 O rico replicou: - Não, pai Abraão; mas se for a eles algum dos mortos, arrepender-se-ão.
31 “Ne migkahi si Abraham te, ‘Embiya kenà dan ebpemineg dut te impesurat te Eleteala ki Moises wey ke impesurat dut te menge etew ne mibpelambas te Lalag te Eleteala, ne iyan dan pè be pemineha ke ruen egkevanew ne ed-ulì diyà te kandan.’”
31 Abraão respondeu-lhe: - Se não ouvirem a Moisés e aos profetas, tampouco se deixarão convencer, ainda que ressuscite algum dos mortos.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.