Lucas 15

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Senge hewii ne merakel se menge etew ne ebpevayad te buwis wey menge etew ne mekesesalà dema ne mid-uvey ki Hisus su ebpemineg te penurù din.
1 Certa ocasião, muitos cobradores de impostos e outras pessoas de má fama chegaram perto de Jesus para o ouvir.
2 Nekita ini rut te menge Peresiyu wey menge meyterù te penduan ne mibpemivig dan se egkahi te, “Si Hisus ini ne ebpemekiduma kayi te menge etew ne mekesesalà ne ebpekidtuhen pà dema kandan.”
2 Os fariseus e os mestres da Lei criticavam Jesus, dizendo: — Este homem se mistura com gente de má fama e toma refeições com eles.
3 Ne ketà be ne mibpenempità si Hisus kandan te,
3 Então Jesus contou esta parábola :
4 “Embiya ruen senge etew keniyu ne ruen mehatus ne bilibili rin ne seveka se nelaag, ne engkey se ed-ul-ulaan din? Ini imbe se ed-ul-ulaan din, ed-ewaan din imbe ke siyew nepulù wey siyew ne ebpemenabtab su ebpenuntulen din arà se seveka ne nelaag taman te egketuen din.
4 — Se algum de vocês tem cem ovelhas e perde uma, por acaso não vai procurá-la? Assim, deixa no campo as outras noventa e nove e vai procurar a ovelha perdida até achá-la.
5 Ne embiya egketuen din ini ne egkehalewhalew nevenar sikandin, ne ketà ne edsepipiyen din,
5 Quando a encontra, fica muito contente e volta com ela nos ombros.
6 ne ed-ulì en. Embiya ebpekeuma riyà te valey rin ne ebpenenawag sikandin dut te menge ruma rin se egkahi te, ‘Kehalew kew su netuen ku red ini se nelaag ne bilibili ku.’
6 Chegando à sua casa, chama os amigos e vizinhos e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha ovelha perdida.”
7 Ne igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “te iyan pà dekelà ne kehelawan diyà te langit embiya ruen senge etew ne mekesesalà ne ebpekedsendit ne ed-engked te meraat ne ulaula rin, tumin dè be kayi te siyew nepulù wey siyew ne menge etew ne kenè en mulà ebpemedsendit su metidtu kun.”
7 — Pois eu lhes digo que assim também vai haver mais alegria no céu por um pecador que se arrepende dos seus pecados do que por noventa e nove pessoas boas que não precisam se arrepender.
8 Ne midsempità maa si Hisus te, “Upama ruen senge etew ne meritan ne ruen sepulù din ne pirak ne elin-elin pelatà ne neterinan te senge elad. Engkey se ed-ul-ulaan din? Ini imbe se ed-ul-ulean din, edtemteman din ke sulù ne arà pà ne ebpenepung sikandin te valey su ebpemengaan din taman te egketuen din ded.
8 Jesus continuou:
9 Ne embiya egketuen din ded ne ebpenenawag sikandin te menge ruma rin se egkahi te, ‘Kehalew kew su netuen ku red ini se kureta ku ne netarin.’
9 E, quando a encontra, convida as amigas e vizinhas e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha moeda perdida.”
10 Ne igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “ne engketà ded be imbe ke kehelawan dut te menge suluhuen te Eleteala riyà te langit ke ruen senge etew ne mekesesalà ne ebpekedsendit ne ed-engked te meraat ne ulaula rin.”
10 — Pois eu digo a vocês que assim também os anjos de Deus se alegrarão por causa de um pecador que se arrepende dos seus pecados.
11 Ne midsempità pà maa si Hisus te, “Duen meama ne deruwa se anak din ne elin meama.
11 E Jesus disse ainda:
12 Migkahi ini se ari riyà te amey rin te, ‘Amà, behayi ad nikew te kediey ne umun kayi te menge aren nu.’ Arà dà ne mibaad en dut te amey ke aren din dut te deruwa ne anak din.
12 Certo dia o mais moço disse ao pai: “Pai, quero que o senhor me dê agora a minha parte da herança.”
13 Warà dà meuhet ne mibpasa en dut te ari ke kandin ne umun ne migkuwa rin ke langun ne kureta rin ne mid-awà en. Diyà mibpesinaru sikandin te medmeriyù ne inged ne rutun din be emina ke kureta rin te warà pantag din.
13 Poucos dias depois, o filho mais moço ajuntou tudo o que era seu e partiu para um país que ficava muito longe. Ali viveu uma vida cheia de pecado e desperdiçou tudo o que tinha.
14 Guna su neeminan en sikandin ne migetuk se bitil ketà te inged, ne ini se kenakan ne warà egkepesineruwan din.
14 — O rapaz já havia gastado tudo, quando houve uma grande fome naquele país, e ele começou a passar necessidade.
15 Ketà be ne mibuyù sikandin te helevek dut te etew ketà ne iyan imbehey kandin ne helevek ne edtuganur te bavuy riyà te taneb.
15 Então procurou um dos moradores daquela terra e pediu ajuda. Este o mandou para a sua fazenda a fim de tratar dos porcos.
16 Tuus te kegkevitil din ne egkeiveg en sikandin dut te savud te bavuy, ugaid ne warà ma ebpekaan kandin.
16 Ali, com fome, ele tinha vontade de comer o que os porcos comiam, mas ninguém lhe dava nada.
17 “Guna su neuhet ne nekemuhudmuhud sikandin ne kehingginawa rin te, ‘Langun dut te menge etew ne egelevek ki Amà ne edsawadsawad se egkekaan dan, ugaid ne siaken kayi ne ebpatey ad te bitil.
17 Caindo em si, ele pensou: “Quantos trabalhadores do meu pai têm comida de sobra, e eu estou aqui morrendo de fome!
18 Iyan tumù se ed-ulì e red diyà te ki Amà ne ini se egkehiyen ku, “Amà, dekelà se salà ku diyà te Eleteala wey kayi te sikuna ne amey ku.
18 Vou voltar para a casa do meu pai e dizer: ‘Pai, pequei contra Deus e contra o senhor
19 Kenà ad edait ne anak a nu pà, ugaid ne peheleveka a nu rà iring dut te edsugsuhuen nu.” ’
19 e não mereço mais ser chamado de seu filho. Me aceite como um dos seus trabalhadores.’ ”
20 Arà dà ne mid-ulì en ini se kenakan diyà te amey rin.
20 Então saiu dali e voltou para a casa do pai.
21 ‘Amà,’ ke se anak din, ‘dekelà en se salà ku riyà te Eleteala wey kayi te sikuna ne amey ku ne kenà ad edait ne anak a nu pà.’
21 E o filho disse: “Pai, pequei contra Deus e contra o senhor e não mereço mais ser chamado de seu filho!”
22 “Ugaid ne midtawag dut te amey rin ke menge edsugsuhuen din se egkahi te, ‘Pekehaan kew ne ipengkayi niyu ke mèmeupiya ne velegkas ne iseluub niyu kandin’. Sisingi niyu sikandin wey telumpai niyu pà sikandin.
22 — Mas o pai ordenou aos empregados: “Depressa! Tragam a melhor roupa e vistam nele. Ponham um anel no dedo dele e sandálias nos seus pés.
23 Engaya niyu ve arà se nati te sapì ne pinelambù ne sumbelia niyu su ebair ki te kevurunan.
23 Também tragam e matem o bezerro gordo. Vamos começar a festejar
24 ‘Su ini se anak ku
24 porque este meu filho estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
25 “Ne ini se kakey ne anak dut te lukes ne riyà te pengengewiran. Guna su ed-ulì en ne ebpelpelingguma en sikandin kayi te valey ne nekerineg sikandin te edlebpad wey edsayew.
25 — Enquanto isso, o filho mais velho estava no campo. Quando ele voltou e chegou perto da casa, ouviu a música e o barulho da dança.
26 Ne midtawag din se senge etew ne edsugsuhuen dut te amey rin ne mid-insàan din te, ‘Engkey ayan se ed-ul-ulaan niyu keniyan te valey?’
26 Então chamou um empregado e perguntou: “O que é que está acontecendo?”
27 Midtavak ke sugsuhuen te, ‘Ke ari nu ne mid-ulì en, ne impesumbalì dut te amey nu ke pinelambù ne nati su warà ded nekekaid dut te ari nu.’
27 — O empregado respondeu: “O seu irmão voltou para casa vivo e com saúde. Por isso o seu pai mandou matar o bezerro gordo.”
28 “Ugaid ne neepes ini se kakey ne kenà en ebpemenayik diyà te baley ran. Ketà ne mibpemenaug ke amey rin ne midneyneyuan din te ebpepemenayik.
28 — O filho mais velho ficou zangado e não quis entrar. Então o pai veio para fora e insistiu com ele para que entrasse.
29 Ugaid ne iyan din migkahi kayi te amey rin te, ‘Tentenuri nu, Amà, te kenà pira rà ne rahun se kinehelhelevek ku keykew iring dut te edsugsuhuen nu, ne warà a keenu midsuer keykew. Ne misan iring ketà ne warà a nu behayi te misan kambing dà su apey a mekehalewhalew rut te menge sepekat ku.
29 Mas ele respondeu: “Faz tantos anos que trabalho como um escravo para o senhor e nunca desobedeci a uma ordem sua. Mesmo assim o senhor nunca me deu nem ao menos um cabrito para eu fazer uma festa com os meus amigos.
30 Ugaid ne guna su mid-ulì en ayan se anak nu ne mideraat te kearen nu su indumaruma rin te meritan ne midsumbalì nu mulà ke pinelambù ne nati.’
30 Porém esse seu filho desperdiçou tudo o que era do senhor, gastando dinheiro com prostitutas. E agora ele volta, e o senhor manda matar o bezerro gordo!”
31 “ ‘Mama,’ ke se amey rin, ‘warà ka mekevelag kediey ne langun te kearen ku ne keykew.
31 — Então o pai respondeu: “Meu filho, você está sempre comigo, e tudo o que é meu é seu.
32 Ugaid ne iyan din kemeyidan ne egalewhalew ki,
32 Mas era preciso fazer esta festa para mostrar a nossa alegria. Pois este seu irmão estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.