Lucas 15
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARA
1 Senge hewii ne merakel se menge etew ne ebpevayad te buwis wey menge etew ne mekesesalà dema ne mid-uvey ki Hisus su ebpemineg te penurù din.
1 Aproximavam-se de Jesus todos os publicanos e pecadores para o ouvir.
2 Nekita ini rut te menge Peresiyu wey menge meyterù te penduan ne mibpemivig dan se egkahi te, “Si Hisus ini ne ebpemekiduma kayi te menge etew ne mekesesalà ne ebpekidtuhen pà dema kandan.”
2 E murmuravam os fariseus e os escribas, dizendo: Este recebe pecadores e come com eles.
3 Ne ketà be ne mibpenempità si Hisus kandan te,
3 Então, lhes propôs Jesus esta parábola:
4 “Embiya ruen senge etew keniyu ne ruen mehatus ne bilibili rin ne seveka se nelaag, ne engkey se ed-ul-ulaan din? Ini imbe se ed-ul-ulaan din, ed-ewaan din imbe ke siyew nepulù wey siyew ne ebpemenabtab su ebpenuntulen din arà se seveka ne nelaag taman te egketuen din.
4 Qual, dentre vós, é o homem que, possuindo cem ovelhas e perdendo uma delas, não deixa no deserto as noventa e nove e vai em busca da que se perdeu, até encontrá-la?
5 Ne embiya egketuen din ini ne egkehalewhalew nevenar sikandin, ne ketà ne edsepipiyen din,
5 Achando-a, põe-na sobre os ombros, cheio de júbilo.
6 ne ed-ulì en. Embiya ebpekeuma riyà te valey rin ne ebpenenawag sikandin dut te menge ruma rin se egkahi te, ‘Kehalew kew su netuen ku red ini se nelaag ne bilibili ku.’
6 E, indo para casa, reúne os amigos e vizinhos, dizendo-lhes: Alegrai-vos comigo, porque já achei a minha ovelha perdida.
7 Ne igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “te iyan pà dekelà ne kehelawan diyà te langit embiya ruen senge etew ne mekesesalà ne ebpekedsendit ne ed-engked te meraat ne ulaula rin, tumin dè be kayi te siyew nepulù wey siyew ne menge etew ne kenè en mulà ebpemedsendit su metidtu kun.”
7 Digo-vos que, assim, haverá maior júbilo no céu por um pecador que se arrepende do que por noventa e nove justos que não necessitam de arrependimento.
8 Ne midsempità maa si Hisus te, “Upama ruen senge etew ne meritan ne ruen sepulù din ne pirak ne elin-elin pelatà ne neterinan te senge elad. Engkey se ed-ul-ulaan din? Ini imbe se ed-ul-ulean din, edtemteman din ke sulù ne arà pà ne ebpenepung sikandin te valey su ebpemengaan din taman te egketuen din ded.
8 Ou qual é a mulher que, tendo dez dracmas, se perder uma, não acende a candeia, varre a casa e a procura diligentemente até encontrá-la?
9 Ne embiya egketuen din ded ne ebpenenawag sikandin te menge ruma rin se egkahi te, ‘Kehalew kew su netuen ku red ini se kureta ku ne netarin.’
9 E, tendo-a achado, reúne as amigas e vizinhas, dizendo: Alegrai-vos comigo, porque achei a dracma que eu tinha perdido.
10 Ne igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “ne engketà ded be imbe ke kehelawan dut te menge suluhuen te Eleteala riyà te langit ke ruen senge etew ne mekesesalà ne ebpekedsendit ne ed-engked te meraat ne ulaula rin.”
10 Eu vos afirmo que, de igual modo, há júbilo diante dos anjos de Deus por um pecador que se arrepende.
11 Ne midsempità pà maa si Hisus te, “Duen meama ne deruwa se anak din ne elin meama.
11 Continuou: Certo homem tinha dois filhos;
12 Migkahi ini se ari riyà te amey rin te, ‘Amà, behayi ad nikew te kediey ne umun kayi te menge aren nu.’ Arà dà ne mibaad en dut te amey ke aren din dut te deruwa ne anak din.
12 o mais moço deles disse ao pai: Pai, dá-me a parte dos bens que me cabe. E ele lhes repartiu os haveres.
13 Warà dà meuhet ne mibpasa en dut te ari ke kandin ne umun ne migkuwa rin ke langun ne kureta rin ne mid-awà en. Diyà mibpesinaru sikandin te medmeriyù ne inged ne rutun din be emina ke kureta rin te warà pantag din.
13 Passados não muitos dias, o filho mais moço, ajuntando tudo o que era seu, partiu para uma terra distante e lá dissipou todos os seus bens, vivendo dissolutamente.
14 Guna su neeminan en sikandin ne migetuk se bitil ketà te inged, ne ini se kenakan ne warà egkepesineruwan din.
14 Depois de ter consumido tudo, sobreveio àquele país uma grande fome, e ele começou a passar necessidade.
15 Ketà be ne mibuyù sikandin te helevek dut te etew ketà ne iyan imbehey kandin ne helevek ne edtuganur te bavuy riyà te taneb.
15 Então, ele foi e se agregou a um dos cidadãos daquela terra, e este o mandou para os seus campos a guardar porcos.
16 Tuus te kegkevitil din ne egkeiveg en sikandin dut te savud te bavuy, ugaid ne warà ma ebpekaan kandin.
16 Ali, desejava ele fartar-se das alfarrobas que os porcos comiam; mas ninguém lhe dava nada.
17 “Guna su neuhet ne nekemuhudmuhud sikandin ne kehingginawa rin te, ‘Langun dut te menge etew ne egelevek ki Amà ne edsawadsawad se egkekaan dan, ugaid ne siaken kayi ne ebpatey ad te bitil.
17 Então, caindo em si, disse: Quantos trabalhadores de meu pai têm pão com fartura, e eu aqui morro de fome!
18 Iyan tumù se ed-ulì e red diyà te ki Amà ne ini se egkehiyen ku, “Amà, dekelà se salà ku diyà te Eleteala wey kayi te sikuna ne amey ku.
18 Levantar-me-ei, e irei ter com o meu pai, e lhe direi: Pai, pequei contra o céu e diante de ti;
19 Kenà ad edait ne anak a nu pà, ugaid ne peheleveka a nu rà iring dut te edsugsuhuen nu.” ’
19 já não sou digno de ser chamado teu filho; trata-me como um dos teus trabalhadores.
20 Arà dà ne mid-ulì en ini se kenakan diyà te amey rin.
20 E, levantando-se, foi para seu pai. Vinha ele ainda longe, quando seu pai o avistou, e, compadecido dele, correndo, o abraçou, e beijou.
21 ‘Amà,’ ke se anak din, ‘dekelà en se salà ku riyà te Eleteala wey kayi te sikuna ne amey ku ne kenà ad edait ne anak a nu pà.’
21 E o filho lhe disse: Pai, pequei contra o céu e diante de ti; já não sou digno de ser chamado teu filho.
22 “Ugaid ne midtawag dut te amey rin ke menge edsugsuhuen din se egkahi te, ‘Pekehaan kew ne ipengkayi niyu ke mèmeupiya ne velegkas ne iseluub niyu kandin’. Sisingi niyu sikandin wey telumpai niyu pà sikandin.
22 O pai, porém, disse aos seus servos: Trazei depressa a melhor roupa, vesti-o, ponde-lhe um anel no dedo e sandálias nos pés;
23 Engaya niyu ve arà se nati te sapì ne pinelambù ne sumbelia niyu su ebair ki te kevurunan.
23 trazei também e matai o novilho cevado. Comamos e regozijemo-nos,
24 ‘Su ini se anak ku
24 porque este meu filho estava morto e reviveu, estava perdido e foi achado. E começaram a regozijar-se.
25 “Ne ini se kakey ne anak dut te lukes ne riyà te pengengewiran. Guna su ed-ulì en ne ebpelpelingguma en sikandin kayi te valey ne nekerineg sikandin te edlebpad wey edsayew.
25 Ora, o filho mais velho estivera no campo; e, quando voltava, ao aproximar-se da casa, ouviu a música e as danças.
26 Ne midtawag din se senge etew ne edsugsuhuen dut te amey rin ne mid-insàan din te, ‘Engkey ayan se ed-ul-ulaan niyu keniyan te valey?’
26 Chamou um dos criados e perguntou-lhe que era aquilo.
27 Midtavak ke sugsuhuen te, ‘Ke ari nu ne mid-ulì en, ne impesumbalì dut te amey nu ke pinelambù ne nati su warà ded nekekaid dut te ari nu.’
27 E ele informou: Veio teu irmão, e teu pai mandou matar o novilho cevado, porque o recuperou com saúde.
28 “Ugaid ne neepes ini se kakey ne kenà en ebpemenayik diyà te baley ran. Ketà ne mibpemenaug ke amey rin ne midneyneyuan din te ebpepemenayik.
28 Ele se indignou e não queria entrar; saindo, porém, o pai, procurava conciliá-lo.
29 Ugaid ne iyan din migkahi kayi te amey rin te, ‘Tentenuri nu, Amà, te kenà pira rà ne rahun se kinehelhelevek ku keykew iring dut te edsugsuhuen nu, ne warà a keenu midsuer keykew. Ne misan iring ketà ne warà a nu behayi te misan kambing dà su apey a mekehalewhalew rut te menge sepekat ku.
29 Mas ele respondeu a seu pai: Há tantos anos que te sirvo sem jamais transgredir uma ordem tua, e nunca me deste um cabrito sequer para alegrar-me com os meus amigos;
30 Ugaid ne guna su mid-ulì en ayan se anak nu ne mideraat te kearen nu su indumaruma rin te meritan ne midsumbalì nu mulà ke pinelambù ne nati.’
30 vindo, porém, esse teu filho, que desperdiçou os teus bens com meretrizes, tu mandaste matar para ele o novilho cevado.
31 “ ‘Mama,’ ke se amey rin, ‘warà ka mekevelag kediey ne langun te kearen ku ne keykew.
31 Então, lhe respondeu o pai: Meu filho, tu sempre estás comigo; tudo o que é meu é teu.
32 Ugaid ne iyan din kemeyidan ne egalewhalew ki,
32 Entretanto, era preciso que nos regozijássemos e nos alegrássemos, porque esse teu irmão estava morto e reviveu, estava perdido e foi achado.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.