João 5
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Ne warà dà utew meuhet maa ketà ne mibpendiyà si Hisus te Hirusalim su ruen pista te menge Hudiyanen.
1 Depois disso, houve uma festa dos judeus, e Jesus subiu a Jerusalém.
2 Diyà te Hirusalim ne ruen bengawan ne ebpevayaan te menge etew ne ebpeneheewit te menge bilibili ne ibpelengesa, ne uvey ketà te bengawan ne ruen linew ne ed-ingaranan te kinehiyan ne Hudiyanen te Bitsaida. Ruen lelima ne ed-elungan ne nekelingut kayi te kilid en te wayig.
2 Há em Jerusalém, junto à porta das Ovelhas, um tanque, chamado em hebraico Betesda, que tem cinco pórticos.
3 Merakel ne menge etew ne ederaru ne ebpengirehà ketà te ed-elungan, ruen pisek, ruen pungkù, ne ruen en midtibas te ayew. (Su edtahad dan te kedsevu ketà te wayig.
3 Nestes pórticos jazia um grande número de enfermos, de cegos, de coxos e de paralíticos, que esperavam o movimento da água.
4 Su ruen andew ne ebpehunrerenà ke suluhuen te Eleteala te kebpesevu rin ketà te wayig. Ne arà be ne ke egkeuna ne etew ne ederaru ne ebpeketiher te edsevu pà ke wayig ne egkeulian ke misan engkey en ne sakit din.)
4 {Pois de tempos em tempos um anjo do Senhor descia ao tanque e a água se punha em movimento. E o primeiro que entrasse no tanque, depois da agitação da água, ficava curado de qualquer doença que tivesse.}
5 Ne ruen ketà meama ne nekedtetelu en nepulù wey walu ne rahun se kederaru rin.
5 Estava ali um homem enfermo havia trinta e oito anos.
6 Nekita ni Hisus sikandin se ed-id-irehà ketà ne netuenan din se neuhet en nevenar ini se daru rin. Ne mid-insaan ni Hisus te, “Maa, egkiyug ka ne egkeulian?”
6 Vendo-o deitado e sabendo que já havia muito tempo que estava enfermo, perguntou-lhe Jesus: Queres ficar curado?
7 “Mama,” ke se meama ne ederaru, “warà ruma ku ne ebpekesepuwat kedì te ebpetiher keniyan te wayig ke embiya edsevu. Su embiya seveka ku rà se ebpengkeniyan te wayig, ne ruen ebpekeuna kedì.”
7 O enfermo respondeu-lhe: Senhor, não tenho ninguém que me ponha no tanque, quando a água é agitada; enquanto vou, já outro desceu antes de mim.
8 Ne migkahi si Hisus te, “Enew ka, luluna nu ke ikam nu, ne ipanew ke en.”
8 Ordenou-lhe Jesus: Levanta-te, toma o teu leito e anda.
9 Arà dà iya ne neulian en ini se etew, ne midlulun din en se ikam din ne mid-ipanew en.
9 No mesmo instante, aquele homem ficou curado, tomou o seu leito e foi andando. Ora, aquele dia era sábado.
10 Guna su nekita rut te menge egkeunutan te Hudiyanen ke mibawian ni Hisus ne migkahi ran te, “Meambe ke ebava ka te ikam nu gunteani? Maa kenà ka edtanud te ini ke Hewii ne Id-imeley ne ebpekerimpas ka dut te penduan tew ke ed-ewit ka te ikam nu?”
10 E os judeus diziam ao homem curado: E sábado, não te é permitido carregar o teu leito.
11 Midtavak ini se meama te, “Su ke etew ne nekeulì kedì ne iyan migkahi te, ‘Luluna nu ke ikam nu ne ipanew ke en.’ ”
11 Respondeu-lhes ele: Aquele que me curou disse: Toma o teu leito e anda.
12 “Engkey arà ne etew,” ke se menge Hudiyanen, “se migkahi keykew te ibpelulun ke ikam nu ne ibpeipanew ka?”
12 Perguntaram-lhe eles: Quem é o homem que te disse: Toma o teu leito e anda?
13 Ugaid ne warà metueni rut te meama ke enta se mibawì kandin su ruen merakel ne etew ketà te uvey te wayig ne mid-awà en si Hisus.
13 O que havia sido curado, porém, não sabia quem era, porque Jesus se havia retirado da multidão que estava naquele lugar.
14 Warà dà meuhet ketà ne nekita en ni Hisus ini se meama riyà te lusud te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. “Intengi nu ve,” ke si Hisus, “neulian ke en te daru nu! Na, kenà ke en be baal te salà su apey ka kenà egkerasey te tuwas pà dut te daru nu ne ebpekesuhat keykew.”
14 Mais tarde, Jesus o achou no templo e lhe disse: Eis que ficaste são; já não peques, para não te acontecer coisa pior.
15 Arà pà ne midlihawang ke meama su ebpendiyà te menge egkeunutan te menge Hudiyanen su idtarem din kandan te si Hisus bes iya ke nekevawì kandin.
15 Aquele homem foi então contar aos judeus que fora Jesus quem o havia curado.
16 Ne ketà puunan ne neepes ke menge egkeunutan te Hudiyanen ki Hisus su mibawì sikandin ketà te Hewii ne Id-imeley.
16 Por esse motivo, os judeus perseguiam Jesus, porque fazia esses milagres no dia de sábado.
17 Tembù be migkahi si Hisus kandan te, “Taman guntaani ne warà med-imeley ke Amey ku ne Eleteala te egelevek, ne iyan e pè be rema kenà megelevek.”
17 Mas ele lhes disse: Meu Pai continua agindo até agora, e eu ajo também.
18 Nerineg den dà ke migkahi ni Hisus, ne neisab dan se ebpemengà te ralan te ked-imetayi ki Hisus su nekerimpas sikandin dut te penduan ne egkahi te kenà egkapakey ne egelevek dut te Andew ne Id-imeley, ne ikeruwa rin ne mibpekidrepeng sikandin te Eleteala su migkahi rin se Eleteala ke Amey rin.
18 Por esta razão os judeus, com maior ardor, procuravam tirar-lhe a vida, porque não somente violava o repouso do sábado, mas afirmava ainda que Deus era seu Pai e se fazia igual a Deus.
19 Ketà ne migkahi si Hisus kandan te, “Sebenarvenar ini se egkehiyen ku te siak ke Anak te Eleteala ne warà egkeveelan ku te kediey rà ne kiyug. Iyan dà ebeelan ku ne arà se nekita ku riyà te ulaula te Amey ku, su ini se ebeelan din ne iyan dema se edumaan ku.
19 Jesus tomou a palavra e disse-lhes: Em verdade, em verdade vos digo: o Filho de si mesmo não pode fazer coisa alguma; ele só faz o que vê fazer o Pai; e tudo o que o Pai faz, o faz também semelhantemente o Filho.
20 Su ke Amey ku ne Eleteala ne rekelà se limù din kedì ne Anak din, ne ibpekita rin kedì ke langun ne ed-ul-ulaan din. Ne ruen muna pà ne ibpekita rin kedì ne ed-ul-ulaan ku ne igkegeyip niyu.
20 Pois o Pai ama o Filho e mostra-lhe tudo o que faz; e maiores obras do que esta lhe mostrará, para que fiqueis admirados.
21 Su ke Amey ku ne Eleteala se ebanew te menge etew ne minatey ne ed-uyahen din maan, ne iring ded dema ketà te siaken ne Anak din su ed-uyag a te piya engkey ne egkiyuhan ku,” ke si Hisus.
21 Com efeito, como o Pai ressuscita os mortos e lhes dá vida, assim também o Filho dá vida a quem ele quer.
22 Kenà ke Amey ku ne Eleteala se egkukum te menge etew, ugaid ne imbehey rin kedì ke Anak din ke gehem te kegkukum te langun ne menge etew.
22 Assim também o Pai não julga ninguém, mas entregou todo o julgamento ao Filho.
23 Iyan din kinesarig kedì su apey siaken ne Anak din ne egkereyrey rut te langun ne menge etew, iring te kedeyreya ran te Amey ku. Su misan engkey en ne etew ne kenà edeyrey kedì ne kenà dema edeyrey dut te Amey ku ne Eleteala ke midsuhù kedì.
23 Desse modo, todos honrarão o Filho, bem como honram o Pai. Aquele que não honra o Filho, não honra o Pai, que o enviou.
24 “Sebenarvenar ini se egkehiyen ku ne misan engkey ne etew ne ebpemineg te lalag ku wey ebperetiyaya rut te midsuhù kedì, ne ebpeketelimà dut te umur ne warà edtemanan din. Ne kenà en edusaan su nekepeliyu en sikandin te kepepatey ne warà edtemanan din, ne ebpekeubpà en diyà te Eleteala taman te taman.
24 Em verdade, em verdade vos digo: quem ouve a minha palavra e crê naquele que me enviou tem a vida eterna e não incorre na condenação, mas passou da morte para a vida.
25 Sebenarvenar ini se egkehiyen ku, misan ke menge etew ne iring te minatey en su sabap dut te salà dan ne neuma en ke hewii ne egkerineg dan ke lalag ku, ke Anak te Eleteala, ne arà se ebpemineg ne egkevehayan te behu ne umur.
25 Em verdade, em verdade vos digo: vem a hora, e já está aí, em que os mortos ouvirão a voz do Filho de Deus; e os que a ouvirem viverão.
26 Ke Amey ku se ebpuunan te umur su sikandin se ebpekevehey te umur, ne iring ded be ketà ke kedì ne Anak din su ke gehem din ne imbehey rin kediey ne ebpekevehey e red dema te umur.
26 Pois como o Pai tem a vida em si mesmo, assim também deu ao Filho o ter a vida em si mesmo,
27 Ne kenà ketà dà taman, su imbehey rin lavew kedì ke gehem te kegkukum te menge etew su siaken iya ke Impeanak te Menusiyà.
27 e lhe conferiu o poder de julgar, porque é o Filho do Homem.
28 “Kenà kew ve meselekawi kayi su ruen hewii ne ebpekeuma ne langun ne riyà te menge leveng ne egkerineg dan ke suwara ku,
28 Não vos maravilheis disso, porque vem a hora em que todos os que se acham nos sepulcros sairão deles ao som de sua voz:
29 ne ketà ne egemew ran dut te leveng dan. Ne langun te metidtu ne egkevanew ran su riyà ebpekeubpà te Eleteala su neketelimà dan te umur ne warà edtamanan din, ugaid ne langun be rut te nekevaal te meraat ne ulaula ne egkevanew red su edusaan.”
29 os que praticaram o bem irão para a ressurreição da vida, e aqueles que praticaram o mal ressuscitarão para serem condenados.
30 Ne migkahi manen si Hisus te, “Embiya kenà ke gehem te Eleteala ne imbehey rin kedì ne warà egkeveelan ku, su iyan ku rà kegkukum ne endei se igkahi rin kedì ne arà se edumaan ku te kegkukum. Tembù be ke kegkukum ku ne metidtu. Su kenà kedì ne kiyug se edtumanen ku, ugaid ne ke kiyug dut te midsuhù kedì se edtumanen ku.
30 De mim mesmo não posso fazer coisa alguma. Julgo como ouço; e o meu julgamento é justo, porque não busco a minha vontade, mas a vontade daquele que me enviou.
31 “Upama ini, embiya siaken dà se ebpekehiyen te kedì ne hinawa, ne kenà egkepehimbenar te ruma ne etew.
31 Se eu der testemunho de mim mesmo, não é digno de fé o meu testemunho.
32 Ugaid ne ke Amey ku ne ebpeninindeg kediey ne netuenan ku te egkererihan se kebpenitihus din kediey.
32 Há outro que dá testemunho de mim, e sei que é digno de fé o testemunho que dá de mim.
33 “Duen midsuhù niyu riyà te ki Juan su ebpeinsaan niyu ke engkey se siak, ne benar ke migkahi rin mekeatag kediey.
33 Vós enviastes mensageiros a João, e ele deu testemunho da verdade.
34 Kenà a ebpegungeyà te etew rà se edtitihus kediey, ugaid ne ebpetenuran ku keniyu ke kedtitihus ni Juan su apey kew ebpekeperetiyaya wey egkepeliyu dut te keberedusaan.
34 Não invoco, porém, o testemunho de homem algum. Digo-vos essas coisas, a fim de que sejais salvos.
35 Su si Juan ne iring te sulù ne midsilà, ne nehalew kew ne ebpemineg dut te mehaan dà ne penurù din.
35 João era uma lâmpada que arde e ilumina; vós, porém, só por uma hora quisestes alegrar-vos com a sua luz.
36 “Ugaid ne ruen mevaher pà dut te kedtitihus ni Juan mekeatag kedì. Ini se helevek ne imbehey kedì dut te Amey ku ne Eleteala, ne ini se ebpesabut keniyu te siak ke midsuhù din kayi.
36 Mas tenho maior testemunho do que o de João, porque as obras que meu Pai me deu para executar - essas mesmas obras que faço - testemunham a meu respeito que o Pai me enviou.
37 Ne ke Amey ku ne midsuhù kedì ne ebpeketitihus dema mekeatag kedìey. Warà niyu merineg ke suwara rin wey warà niyu mekita sikandin.
37 E o Pai que me enviou, ele mesmo deu testemunho de mim. Vós nunca ouvistes a sua voz nem vistes a sua face...
38 Ne warà niyu telimaa ke lalag din su warà kew ma mibperetiyaya kediey ke midsuhù din.
38 e não tendes a sua palavra permanente em vós, pois não credes naquele que ele enviou.
39 Mibpengedian niyu ke lalag te Eleteala ne impesurat dengan su iyan niyu kunaan ke ketà kew ebpekehaked te umur ne warà edtemanan din. Ne langun ne impesurat ketà ne edlalag mekeatag kedì.
39 Vós perscrutais as Escrituras, julgando encontrar nelas a vida eterna. Pois bem! São elas mesmas que dão testemunho de mim.
40 Ugaid ne kenà kew egkiyug ne ebpengkayi te kedì su apey kew perem ebpekehaked te umur ne warà edtamanan din.
40 E vós não quereis vir a mim para que tenhais a vida...
41 “Kenà iyan ku ebpemengaan se kegkereyù kedì te menge etew.
41 Não espero a minha glória dos homens,
42 Ugaid ne netuenan ku te warà te hinawa niyu se kedlimù te Eleteala.
42 mas sei que não tendes em vós o amor de Deus.
43 Iyan ku impengkayi ne ibpepevayà te gehem dut te Amey ku ne Eleteala, ne warà kew medtelimà kedì. Ugaid ne embiya ruen ebpekeuma ne ebpemandù keniyu te kandin dà ne gehem, ne edtelimaan niyu mulà sikandin.
43 Vim em nome de meu Pai, mas não me recebeis. Se vier outro em seu próprio nome, haveis de recebê-lo...
44 Memenu ma se kebperetiyaya niyu embiya iyan niyu rà ebpemengaan se kegkereyù keniyu te menge ruma niyu, ugaid ne warà niyu pemengaa ke ralan te kegkereyù ne riyà ebpuun te budtung ne Eleteala?
44 Como podeis crer, vós que recebeis a glória uns dos outros, e não buscais a glória que é só de Deus?
45 “Iyan niyu kunaan ke siaken se ed-isuhat keniyu te kevenar diyà te etuvangan te Amey ku ne Eleteala, ugaid ne kenà en iya. Su ruen seveka ne ed-isuhat te kevenar keniyu ketà te hewii te kegkukum ne si Moises su dekelà ke sarig niyu te penduan ne intahak din.
45 Não julgueis que vos hei de acusar diante do Pai; há quem vos acusa: Moisés, no qual colocais a vossa esperança.
46 Embiya benar ne mibperetiyaya kew rut te impesurat ki Moises dengan, ne ebperetiyaya kew kedì dema su ke impesurat kandin ne mekeatag kedì.
46 Pois se crêsseis em Moisés, certamente creríeis em mim, porque ele escreveu a meu respeito.
47 Ne ketà be embiya warà kew mibperetiyaya te lalag ne impesurat din,” ke si Hisus, “ne memenu ve se kebperetiyaya niyu kayi se egkehiyen ku?”
47 Mas, se não acreditais nos seus escritos, como acreditareis nas minhas palavras?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.