João 4

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Nerineg dut te menge Peresiyu ke tudtul te iyan pà merakel ne menge etew se ebpendiyà te ki Hisus su ebpebunyag wey ebpesakup kandin dut te menge etew ne ebpendiyà te ki Juan.
1 Os fariseus ouviram dizer que Jesus estava ganhando mais discípulos e batizava mais pessoas do que João.
2 (Ugaid ne iyan benar ne kenà si Hisus ke ebunyag te menge etew su ke edumdumaan din dà.)
2 (De fato, não era Jesus quem batizava, e sim os seus discípulos.)
3 Guna su nerineg ni Hisus te nepenudtulan, ne mid-awà en diyà te inged ne Hudiya ne mid-ulì en sikandin diyà te inged ne Geliliya.
3 Quando Jesus ficou sabendo disso, saiu da Judeia e voltou para a Galileia.
4 Ugaid ne ini se ralan ne ibpevayà din te ed-ulì ne kayi ebayà te inged ne Semeriya.
4 No caminho, ele tinha de passar pela região da Samaria.
5 Ne guna su ebpevayà en sikandin te inged ne Semeriya ne nekeuma en sikandin te senge inged ne lusud ded te Semeriya ne ed-ingaranan te Sikar, inged ini ne uvey te tanà ne imbehey ni Hakub dengan dut te anak din ne si Jose.
5 Ele chegou a uma cidade da Samaria, chamada Sicar, que ficava perto das terras que Jacó tinha dado ao seu filho José.
6 Ne kayi te tanà ini ne ruen ne ingkalut ni Hakub dengan. Nekeuma si Hisus ketà ne mibpinuu dut te uvey te kalut su neluhat sikandin te kineipanew rin, su ketà ne neudtu en ke andew.
6 Ali ficava o poço de Jacó. Era mais ou menos meio-dia quando Jesus, cansado da viagem, sentou-se perto do poço.
7 Guna su ebpinpinuu en sikandin ne ruen meritan ne nekeuma su edsekeru ne riyà ebpuun te inged ne Semeriya. Ne migkahi en si Hisus kandin te, “Bayi, peinuma a nu.”
7 Uma mulher samaritana veio tirar água, e Jesus lhe disse:
8 (Iyan din kinevuyù te wayig diyà te kandin su mibpendiyà ke edumdumaan din te senge inged su ebpemasa te egkekaan dan.)
8 (Os discípulos de Jesus tinham ido até a cidade comprar comida.)
9 “Ey,” ke se meritan, “siaken ne etew a te Semeriya, ne meambe ke egnganey ka kedì te ked-inum nu su Hudiyanen ke ma?” (Iyan din kebpekelalag te iring kayi su kenà ebpemegayun ke menge Hudiyanen dut te menge etew te Semeriya.)
9 A mulher respondeu: — O senhor é judeu, e eu sou samaritana. Então como é que o senhor me pede água? (Ela disse isso porque os judeus não se dão com os samaritanos.)
10 Midtavak si Hisus te, “Bayi, embiya perem egketuenan nu rà ke engkey ke ibehey te Eleteala, ne embiya perem egkekilala nu rà ke engkey a ini se ebuyù keykew te egkeinum, ne sikuna pà nasì se ebuyù te egkeinum nu kayi te kedì,” ke si Hisus. “Ne igkevehey ku keykew ke wayig ne ebpekevehey te kegkeuyag.”
10 Então Jesus disse:
11 “Mama,” ke se meritan, “memenuwen nu ve se kebpekekuwa nu keniyan te wayig ne ebehey te kegkeuyag? Su warà ma idsekilut nu ne meralem pà maa ini se wayig!
11 Ela respondeu: — O senhor não tem balde para tirar água, e o poço é fundo. Como é que vai conseguir essa água da vida?
12 Su maa,” ke se meritan, “muna ke pà ki Hakub ke keep-epuan dey? Su sikandin ke midtabun kenami kayi te kalut ini ne kayi mid-inum sikandin wey ke menge anak din, abpeg dut te menge ayam din ne pineinum kayi dema.”
12 Nosso antepassado Jacó nos deu este poço. Ele, os seus filhos e os seus animais beberam água daqui. Será que o senhor é mais importante do que Jacó?
13 Migkahi si Hisus manen te, “Ke menge etew ne ed-inum kayi te wayig te ini ne kalut ne edsaup pà lavew ebpekeinum.
13 Então Jesus disse:
14 Ugaid ke etew ne ed-inum te wayig ne ibehey ku kandin, ne kenà en edsaup ebpekeinum. Su ini se wayig ne ibehey ku kandin ne iring te sebseb ne edtevur diyà te lusud te hinawa rin su puunan te kegkeuyag din, ne ebehey te umur ne warà edtamanan din.”
14 mas a pessoa que beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede. Porque a água que eu lhe der se tornará nela uma fonte de água que dará vida eterna.
15 “Mama,” ke se meritan, “peinuma e ves nikuna keniyan te wayig su apey kenà ad edsaup ebpekeinum, ne kenà ad ebpekepengkayi se edsekeru.”
15 Então a mulher pediu: — Por favor, me dê dessa água! Assim eu nunca mais terei sede e não precisarei mais vir aqui buscar água.
16 “Na, ulì ke pà,” ke si Hisus, “ne engaya nu ve ke esawa nu su lived kew kayi.”
16 — Vá chamar o seu marido e volte aqui! — ordenou Jesus.
17 “Warà ma esawa ku,” ke se meritan.
17 — Eu não tenho marido! — respondeu a mulher. Então Jesus disse:
18 “Su kelelima ke en mekesawa, ugaid ne ayan se ebpeniwaley guntaani keykew ne kenà nu esawa. Ini se ingkahi nu en kedì ne benar.”
18 pois já teve cinco, e este que você tem agora não é, de fato, seu marido. Sim, você falou a verdade.
19 “Mama,” ke se meritan, “netuenan ku te ayan se lalag nu ne lalag te etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala.
19 A mulher respondeu: — Agora eu sei que o senhor é um
20 Ne ruen id-insà ku,” ke se meritan. “Mekeatag te keep-epuan dey te Semeriya ne kayi ran imbe ebpengarap te Eleteala te ini ne buvungan. Ugaid ne sikiyu ne menge Hudiyanen ne iyan niyu nekahi se riyà dà te inged ne Hirusalim se ed-ubpaan te ebpengarap te Eleteala.”
20 Os nossos antepassados adoravam a Deus neste monte , mas vocês, judeus, dizem que Jerusalém é o lugar onde devemos adorá-lo.
21 “Tenuri nu ini, Bayi,” ke si Hisus, “su ruen hewii ne egkeuma ne kenà en kayi rà ne buvungan etawa riyà dà te Hirusalim ebpengerapa te menge etew ke Amey tew ne Eleteala.
21 Jesus disse:
22 Su sikiyu ne menge etew te Semeriya ne matag kew en edsimba ne warà niyu metueni ke engkey se edsimbaan niyu. Ugaid ne sikami se menge Hudiyanen, ne netuenan dey mulà ke edsimbaan dey su kayi ebpuun te kenami ne menge Hudiyanen ne ruen ebpekehemew ne ebpeliyu te menusiyà.
22 Vocês, samaritanos, não sabem o que adoram, mas nós sabemos o que adoramos porque a salvação vem dos judeus.
23 Na,” ke si Hisus te, “neuma en ke hewii te embiya benar ne edsimba ke menge etew te Eleteala ne Amey tew ne med-arap dan ibpepevayà te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà dut te Eleteala wey kayi ebpuun te tidtu te hinawa ran, wey kayi te keduma ran te benar ne penurù ne impayag dut te Eleteala. Ini ve se egkiyuhan te Eleteala ne ulaula rut te menge etew ne edsimba kandin.
23 Mas virá o tempo, e, de fato, já chegou, em que os verdadeiros adoradores vão adorar o Pai em espírito e em verdade. Pois são esses que o Pai quer que o adorem.
24 Ke Eleteala ne warà lawa rin, tembù be kenà egkekita sikandin. Ke menge etew ne edsimba te Eleteala ne medsimba te ibpehenat te tidtu ne hinawa wey sebenarvenar te keduma ran dut te penurù ne impayag te Eleteala.”
24 Deus é Espírito, e por isso os que o adoram devem adorá-lo em espírito e em verdade.
25 Ke se meritan, “Netuenan ku te ruen ebpekeuma ne Impasad te Eleteala ne Ebperetuen din te langun ne ed-ingaranan ki Kristu ke Mesiyas. Ketà te kebpekeuma rin, ne ibpesabut din keytew ke langun.”
25 A mulher respondeu: — Eu sei que o
26 Ke si Hisus te, “Siaken en iya ini se ebpekidlalag keykew arà se migkahi nu ne si Kristu.”
26 Então Jesus afirmou:
27 Kemulu pà ne ebpekidlalag si Hisus dut te meritan ne nekeuma en ke edumdumaan din, ne nengeinuinu ran se ebpekidlalag si Hisus ketà te meritan. Ugaid ne warà seveka rà kandan ne nekeinsà dut te meritan ke engkey se lakew rin ki Hisus, ne warà dan mekeinsà ki Hisus ke engkey arà se ebpengesaken dan.
27 Naquele momento chegaram os seus discípulos e ficaram admirados, pois ele estava conversando com uma mulher. Mas nenhum deles perguntou à mulher o que ela queria. E também não perguntaram a Jesus por que motivo ele estava falando com ela.
28 Arà dà ne intelau en dut te meritan ke idsekeru rin ne mid-ulì en. Nekeuma rà sikandin ne impemenudtul din en dut te menge etew.
28 Em seguida, a mulher deixou ali o seu pote, voltou até a cidade e disse a todas as pessoas:
29 “Pengkayi kew su intengi niyu eyè se etew su intarem din kedì ke langun ne mid-ulaula ku. Engkey, eyè en buwa ke Impasad te Eleteala ne Edatù te langun ne ebpenerengen tew?” kahi rut te meritan.
29 — Venham ver o homem que disse tudo o que eu tenho feito. Será que ele é o Messias?
30 Nerineg den dà ne migenat dan en se ebpendiyà te ki Hisus.
30 Muitas pessoas saíram da cidade e foram para o lugar onde Jesus estava.
31 Ketà te warà pà mekeuma ke menge etew ne migkahi en ke edumdumaan ni Hisus te, “Mama, iyan tumù ne kaan ke pà.”
31 Enquanto isso, os discípulos pediam a Jesus: — Mestre, coma alguma coisa!
32 “Kaan kew en,” ke si Hisus, “su ruen egkeenen ku ne warà niyu metueni.”
32 Jesus respondeu:
33 Ne rutun ne mibpein-inseey ran te egkahi te, “Maa, ruen bes buwa mibehey kandin te nekaan din?”
33 Então os discípulos começaram a perguntar uns aos outros: — Será que alguém já trouxe comida para ele?
34 “Iring te egkeenen ku,” ke si Hisus, “ini se kedtumana ku te kiyug te Eleteala ne midsuhù kedì te ed-imasad dut te helevek ne imbehey rin kedì.
34 — A minha comida — disse Jesus — é fazer a vontade daquele que me enviou e terminar o trabalho que ele me deu para fazer.
35 Kenà bes duen besaanan niyu ne egkahi te, ‘Epat pà ne vulan ne arà pà ne egkeuma ke ked-ehani.’ Ugaid,” ke si Hisus, “ne idtarem ku keniyu te sendenga niyu ma ayan se menge etew ne ebpelingguma en, su embiya idsempità ta ne iring dan te melutù ne parey ne ed-eheniyen su kenà meuhet ne ebperetiyaya ran kedì.
35 Vocês costumam dizer: “Daqui a quatro meses teremos a colheita.” Mas olhem e vejam bem os campos: o que foi plantado já está maduro e pronto para a colheita.
36 Su ke etew ne ed-ehani ne ebeyaran, ne embiya id-upama ta ne ke etew ne ebpesabut mekeatag kedì ne ruen ded dema egkeehani rin, ugaid ne iyan din egkeehani ke merakel ne ebpeketelimà te umur ne warà edtamanan din. Ketà ne ke mibuvur te Lalag te Eleteala, wey ke mid-ehani te bahas dut te kebpemenudtul te Lalag te Eleteala ne elin dan egkehalew.
36 Quem colhe recebe o seu salário, e o resultado do seu trabalho é a vida eterna para as pessoas. E assim tanto o que semeia como o que colhe se alegrarão juntos.
37 Benar iya ke besaanan dut te keep-epuan ne egkahi te, ‘Ruen ebuvur, ne ke ruma se ed-ehani.’
37 Porque é verdade o que dizem: “Um semeia, e outro colhe.”
38 Sikiyu,” ke si Hisus, “ne midsuhù ku te ed-ehani rut te warà niyu geleveka te kebuvur. Su duma ne etew se migelevek te kebuvur ketà, ugaid ne sikiyu en maa ke ed-ehani rut te gelevek dan.”
38 Eu mandei vocês colherem onde não trabalharam; outros trabalharam ali, e vocês aproveitaram o trabalho deles.
39 Gewii te kayi pà te ralan ini se menge etew te Semeriya ne ebpendiyà te ki Hisus, ne merakel dut te sikandan se nekeperetiyaya kandin su sabap dut te nekahi te meritan kandan te, “Intarem din kedì ke langun ne mid-ulaula ku.”
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram em Jesus porque a mulher tinha dito: “Ele me disse tudo o que eu tenho feito.”
40 Guna su nekeuma en ini se menge etew te Semeriya ne mibuyù dan ki Hisus te kenà pà bevayà medlaus, ne ketà dema ne mid-ubpà si Hisus te nekederuwa ne hewii.
40 Quando os samaritanos chegaram ao lugar onde Jesus estava, pediram a ele que ficasse com eles, e Jesus ficou ali dois dias.
41 Ne merakel pà lavew ne menge etew se mibperetiyaya kandin su nerineg dan ke penurù din.
41 E muitos outros creram por causa da mensagem dele.
42 Migkehiyan dan ke meritan te, “Mibperetiyaya key en ne kenà ma ketà dà ebpuun dut te nekahi nu kenami, ugaid ne kayi te nerineg dey en dema ke penurù din ne netuenan dey se benar en iya ne sikandin ke netendù te Eleteala ne ebpeliyu te menusiyà.”
42 Eles diziam à mulher: — Agora não é mais por causa do que você disse que nós cremos, mas porque nós mesmos o ouvimos falar. E sabemos que ele é, de fato, o Salvador do mundo.
43 Guna su nepupus en se deruwa ne hewii, ne midlaus en ensi Hisus diyà te inged ne Geliliya.
43 Depois de ficar dois dias ali, Jesus foi para a região da Galileia.
44 Su ruen ketà pehaney ne nekahi ni Hisus te, “Ke etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne kenà ed-edatan te menge etew diyà te muney ne inged din.”
44 Pois, como ele mesmo disse: “Um profeta não é respeitado na sua própria terra.”
45 Guna su nekeuma ran diyà te inged ne Geliliya ne nengehalew ke menge etew ketà su neketelavuk dan te kevurunan diyà te Hirusalim dut te Pista te Kedsehari te Suluhuen, ne nekita ran ke langun ne mid-ulaula ni Hisus diyà.
45 Quando chegou à Galileia, os moradores dali o receberam bem. É que eles tinham ido à Festa da Páscoa , em Jerusalém, e tinham visto tudo o que Jesus havia feito lá.
46 Netaman ketà ne midlived si Hisus kayi te inged ne Kana lusud te Geliliya, ke inged ne ruen wayig ne pinebaluy rin ne binu. Ketà ne ruen etew ne mepurù se ketengdanan din diyà te gubirnu te inged ne Kapirnawum ne ruen anak din ne meama ne ebpekedaru.
46 Jesus voltou a Caná da Galileia, onde havia transformado água em vinho. Estava ali um alto funcionário público que morava em Cafarnaum. Ele tinha em casa um filho doente.
47 Nerineg dut te mepurù se nekeuma en si Hisus kayi te Geliliya te riyà ebpuun te inged ne Hudiya, ne mibayaan din en ne mibpemuyù kandin te ebperumaan din diyà te Kapirnawum su ebpevawian ke anak din ne egkerandung te kemetayen.
47 Quando ouviu dizer que Jesus tinha vindo da Judeia para a Galileia, foi pedir a ele que fosse a Cafarnaum e curasse o seu filho, que estava morrendo.
48 Nerineg dà ni Hisus ne migkehiyan din en te, “Embiya kenà kew ebpekekita te tuus ne ebpekegeyip ne kenà kew ebperetiyaya.”
48 Jesus disse ao funcionário:
49 “Mama,” ke se mepurù te ketengdanan din, “duma ke pà kedì te kenà pà ebpatey ke anak ku.”
49 Ele respondeu: — Senhor, venha depressa, antes que o meu filho morra!
50 Ke si Hisus te, “Na, ulì ke en su neulian en ke anak nu.”
50 — Volte para casa! O seu filho vai viver! — disse Jesus. Ele creu nas palavras de Jesus e foi embora.
51 Guna su nepawà te riyan dan pà te ralan ne nesinuhung dan en ke menge sugsuhuen din ne migkahi ran te, “Neulian en ke anak nu ne ederaru.”
51 No caminho encontrou-se com os seus empregados, que disseram: — O seu filho está vivo!
52 Ne mid-insaan din en sikandan te, “Keenu neulii ke anak ku?”
52 Então ele perguntou a que horas o filho havia começado a melhorar. Os empregados responderam: — Ontem, à uma da tarde, a febre passou.
53 Nerineg din arà ne netenuran din en te gevii te nepulid ke andew ke kinekahi ni Hisus kandin te, “Neulian en ke anak nu ne ederaru.” Arà dà ne mibperetiyaya en ki Hisus, abpeg dut te langun ne sikandan kayi te lusud te valey rin.
53 Aí o pai lembrou que havia sido naquela mesma hora que Jesus tinha dito: “O seu filho vai viver.” Então ele e toda a família creram em Jesus.
54 Ini ve ke ikeruwa ne mekegeyip ne mid-ulaula ni Hisus kayi te lusud te inged ne Geliliya gewii te kineulì din te riyà ebpuun te inged ne Hudiya.
54 Esse foi o segundo milagre que Jesus fez depois de ter ido da Judeia para a Galileia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.