João 4
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA
1 Nerineg dut te menge Peresiyu ke tudtul te iyan pà merakel ne menge etew se ebpendiyà te ki Hisus su ebpebunyag wey ebpesakup kandin dut te menge etew ne ebpendiyà te ki Juan.
1 Quando Jesus soube que os fariseus tinham ouvido dizer que ele fazia e batizava mais discípulos do que João
2 (Ugaid ne iyan benar ne kenà si Hisus ke ebunyag te menge etew su ke edumdumaan din dà.)
2 — se bem que Jesus mesmo não batizava, e sim os seus discípulos —,
3 Guna su nerineg ni Hisus te nepenudtulan, ne mid-awà en diyà te inged ne Hudiya ne mid-ulì en sikandin diyà te inged ne Geliliya.
3 deixou a Judeia, retirando-se outra vez para a Galileia.
4 Ugaid ne ini se ralan ne ibpevayà din te ed-ulì ne kayi ebayà te inged ne Semeriya.
4 E era-lhe necessário passar pela região da Samaria.
5 Ne guna su ebpevayà en sikandin te inged ne Semeriya ne nekeuma en sikandin te senge inged ne lusud ded te Semeriya ne ed-ingaranan te Sikar, inged ini ne uvey te tanà ne imbehey ni Hakub dengan dut te anak din ne si Jose.
5 Assim, Jesus chegou a uma cidade samaritana, chamada Sicar, perto das terras que Jacó tinha dado a seu filho José.
6 Ne kayi te tanà ini ne ruen ne ingkalut ni Hakub dengan. Nekeuma si Hisus ketà ne mibpinuu dut te uvey te kalut su neluhat sikandin te kineipanew rin, su ketà ne neudtu en ke andew.
6 Ali ficava o poço de Jacó. Cansado da viagem, Jesus sentou-se junto ao poço. Era por volta do meio-dia.
7 Guna su ebpinpinuu en sikandin ne ruen meritan ne nekeuma su edsekeru ne riyà ebpuun te inged ne Semeriya. Ne migkahi en si Hisus kandin te, “Bayi, peinuma a nu.”
7 Nisso veio uma mulher samaritana tirar água. Jesus lhe disse:
8 (Iyan din kinevuyù te wayig diyà te kandin su mibpendiyà ke edumdumaan din te senge inged su ebpemasa te egkekaan dan.)
8 Pois os seus discípulos tinham ido à cidade comprar alimentos.
9 “Ey,” ke se meritan, “siaken ne etew a te Semeriya, ne meambe ke egnganey ka kedì te ked-inum nu su Hudiyanen ke ma?” (Iyan din kebpekelalag te iring kayi su kenà ebpemegayun ke menge Hudiyanen dut te menge etew te Semeriya.)
9 Então a mulher samaritana perguntou a Jesus: — Como, sendo o senhor um judeu, pede água a mim, que sou mulher samaritana? Ela disse isso porque os judeus não se dão com os samaritanos.
10 Midtavak si Hisus te, “Bayi, embiya perem egketuenan nu rà ke engkey ke ibehey te Eleteala, ne embiya perem egkekilala nu rà ke engkey a ini se ebuyù keykew te egkeinum, ne sikuna pà nasì se ebuyù te egkeinum nu kayi te kedì,” ke si Hisus. “Ne igkevehey ku keykew ke wayig ne ebpekevehey te kegkeuyag.”
10 Jesus respondeu:
11 “Mama,” ke se meritan, “memenuwen nu ve se kebpekekuwa nu keniyan te wayig ne ebehey te kegkeuyag? Su warà ma idsekilut nu ne meralem pà maa ini se wayig!
11 Ao que a mulher respondeu: — O senhor não tem balde e o poço é fundo. De onde vai conseguir essa água viva?
12 Su maa,” ke se meritan, “muna ke pà ki Hakub ke keep-epuan dey? Su sikandin ke midtabun kenami kayi te kalut ini ne kayi mid-inum sikandin wey ke menge anak din, abpeg dut te menge ayam din ne pineinum kayi dema.”
12 Por acaso o senhor é maior do que Jacó, o nosso pai, que nos deu o poço, do qual ele mesmo bebeu, assim como os seus filhos e o seu gado?
13 Migkahi si Hisus manen te, “Ke menge etew ne ed-inum kayi te wayig te ini ne kalut ne edsaup pà lavew ebpekeinum.
13 Jesus respondeu:
14 Ugaid ke etew ne ed-inum te wayig ne ibehey ku kandin, ne kenà en edsaup ebpekeinum. Su ini se wayig ne ibehey ku kandin ne iring te sebseb ne edtevur diyà te lusud te hinawa rin su puunan te kegkeuyag din, ne ebehey te umur ne warà edtamanan din.”
14 mas aquele que beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede. Pelo contrário, a água que eu lhe der será nele uma fonte a jorrar para a vida eterna.
15 “Mama,” ke se meritan, “peinuma e ves nikuna keniyan te wayig su apey kenà ad edsaup ebpekeinum, ne kenà ad ebpekepengkayi se edsekeru.”
15 A mulher lhe disse: — Senhor, quero que me dê essa água para que eu não mais tenha sede, nem precise vir aqui buscá-la.
16 “Na, ulì ke pà,” ke si Hisus, “ne engaya nu ve ke esawa nu su lived kew kayi.”
16 Jesus disse:
17 “Warà ma esawa ku,” ke se meritan.
17 Ao que a mulher respondeu: — Não tenho marido. Então Jesus disse:
18 “Su kelelima ke en mekesawa, ugaid ne ayan se ebpeniwaley guntaani keykew ne kenà nu esawa. Ini se ingkahi nu en kedì ne benar.”
18 Porque já teve cinco, e esse que agora tem não é seu marido. O que você disse é verdade.
19 “Mama,” ke se meritan, “netuenan ku te ayan se lalag nu ne lalag te etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala.
19 A mulher então lhe disse: — Agora eu sei que o senhor é um profeta!
20 Ne ruen id-insà ku,” ke se meritan. “Mekeatag te keep-epuan dey te Semeriya ne kayi ran imbe ebpengarap te Eleteala te ini ne buvungan. Ugaid ne sikiyu ne menge Hudiyanen ne iyan niyu nekahi se riyà dà te inged ne Hirusalim se ed-ubpaan te ebpengarap te Eleteala.”
20 Nossos pais adoravam neste monte, mas vocês dizem que em Jerusalém é o lugar onde se deve adorar.
21 “Tenuri nu ini, Bayi,” ke si Hisus, “su ruen hewii ne egkeuma ne kenà en kayi rà ne buvungan etawa riyà dà te Hirusalim ebpengerapa te menge etew ke Amey tew ne Eleteala.
21 Jesus respondeu:
22 Su sikiyu ne menge etew te Semeriya ne matag kew en edsimba ne warà niyu metueni ke engkey se edsimbaan niyu. Ugaid ne sikami se menge Hudiyanen, ne netuenan dey mulà ke edsimbaan dey su kayi ebpuun te kenami ne menge Hudiyanen ne ruen ebpekehemew ne ebpeliyu te menusiyà.
22 Vocês adoram o que não conhecem; nós adoramos o que conhecemos, porque a salvação vem dos judeus.
23 Na,” ke si Hisus te, “neuma en ke hewii te embiya benar ne edsimba ke menge etew te Eleteala ne Amey tew ne med-arap dan ibpepevayà te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà dut te Eleteala wey kayi ebpuun te tidtu te hinawa ran, wey kayi te keduma ran te benar ne penurù ne impayag dut te Eleteala. Ini ve se egkiyuhan te Eleteala ne ulaula rut te menge etew ne edsimba kandin.
23 Mas vem a hora — e já chegou — em que os verdadeiros adoradores adorarão o Pai em espírito e em verdade. Porque são esses que o Pai procura para seus adoradores.
24 Ke Eleteala ne warà lawa rin, tembù be kenà egkekita sikandin. Ke menge etew ne edsimba te Eleteala ne medsimba te ibpehenat te tidtu ne hinawa wey sebenarvenar te keduma ran dut te penurù ne impayag te Eleteala.”
24 Deus é Espírito, e é necessário que os seus adoradores o adorem em espírito e em verdade.
25 Ke se meritan, “Netuenan ku te ruen ebpekeuma ne Impasad te Eleteala ne Ebperetuen din te langun ne ed-ingaranan ki Kristu ke Mesiyas. Ketà te kebpekeuma rin, ne ibpesabut din keytew ke langun.”
25 A mulher respondeu: — Eu sei que virá o Messias, chamado Cristo. Quando ele vier, nos anunciará todas as coisas.
26 Ke si Hisus te, “Siaken en iya ini se ebpekidlalag keykew arà se migkahi nu ne si Kristu.”
26 Então Jesus disse:
27 Kemulu pà ne ebpekidlalag si Hisus dut te meritan ne nekeuma en ke edumdumaan din, ne nengeinuinu ran se ebpekidlalag si Hisus ketà te meritan. Ugaid ne warà seveka rà kandan ne nekeinsà dut te meritan ke engkey se lakew rin ki Hisus, ne warà dan mekeinsà ki Hisus ke engkey arà se ebpengesaken dan.
27 Naquele momento, chegaram os discípulos de Jesus e se admiraram ao vê-lo falando com uma mulher. Mas nenhum deles perguntou: “O que você está querendo?” Ou: “Por que o senhor está falando com ela?”
28 Arà dà ne intelau en dut te meritan ke idsekeru rin ne mid-ulì en. Nekeuma rà sikandin ne impemenudtul din en dut te menge etew.
28 Quanto à mulher, deixou o seu cântaro, foi à cidade e disse ao povo:
29 “Pengkayi kew su intengi niyu eyè se etew su intarem din kedì ke langun ne mid-ulaula ku. Engkey, eyè en buwa ke Impasad te Eleteala ne Edatù te langun ne ebpenerengen tew?” kahi rut te meritan.
29 — Venham comigo e vejam um homem que me disse tudo o que eu já fiz. Não seria ele, por acaso, o Cristo?
30 Nerineg den dà ne migenat dan en se ebpendiyà te ki Hisus.
30 Então saíram da cidade e foram até onde Jesus estava.
31 Ketà te warà pà mekeuma ke menge etew ne migkahi en ke edumdumaan ni Hisus te, “Mama, iyan tumù ne kaan ke pà.”
31 Enquanto isso, os discípulos pediam a Jesus, dizendo: — Mestre, coma!
32 “Kaan kew en,” ke si Hisus, “su ruen egkeenen ku ne warà niyu metueni.”
32 Mas ele lhes disse:
33 Ne rutun ne mibpein-inseey ran te egkahi te, “Maa, ruen bes buwa mibehey kandin te nekaan din?”
33 Então os discípulos começaram a dizer entre si: — Será que alguém lhe trouxe algo para comer?
34 “Iring te egkeenen ku,” ke si Hisus, “ini se kedtumana ku te kiyug te Eleteala ne midsuhù kedì te ed-imasad dut te helevek ne imbehey rin kedì.
34 Jesus lhes declarou:
35 Kenà bes duen besaanan niyu ne egkahi te, ‘Epat pà ne vulan ne arà pà ne egkeuma ke ked-ehani.’ Ugaid,” ke si Hisus, “ne idtarem ku keniyu te sendenga niyu ma ayan se menge etew ne ebpelingguma en, su embiya idsempità ta ne iring dan te melutù ne parey ne ed-eheniyen su kenà meuhet ne ebperetiyaya ran kedì.
35 Vocês não dizem que ainda faltam quatro meses até a colheita? Eu, porém, lhes digo: Levantem os olhos e vejam os campos, pois estão maduros para a colheita.
36 Su ke etew ne ed-ehani ne ebeyaran, ne embiya id-upama ta ne ke etew ne ebpesabut mekeatag kedì ne ruen ded dema egkeehani rin, ugaid ne iyan din egkeehani ke merakel ne ebpeketelimà te umur ne warà edtamanan din. Ketà ne ke mibuvur te Lalag te Eleteala, wey ke mid-ehani te bahas dut te kebpemenudtul te Lalag te Eleteala ne elin dan egkehalew.
36 Quem colhe recebe desde já a recompensa e ajunta o seu fruto para a vida eterna, para que se alegrem ao mesmo tempo o que semeia e o que colhe.
37 Benar iya ke besaanan dut te keep-epuan ne egkahi te, ‘Ruen ebuvur, ne ke ruma se ed-ehani.’
37 Pois, no caso, é verdadeiro o ditado: “Um é o que semeia, outro é o que colhe.”
38 Sikiyu,” ke si Hisus, “ne midsuhù ku te ed-ehani rut te warà niyu geleveka te kebuvur. Su duma ne etew se migelevek te kebuvur ketà, ugaid ne sikiyu en maa ke ed-ehani rut te gelevek dan.”
38 Eu os enviei a colher o que vocês não semearam; outros trabalharam, e vocês aproveitaram o trabalho deles.
39 Gewii te kayi pà te ralan ini se menge etew te Semeriya ne ebpendiyà te ki Hisus, ne merakel dut te sikandan se nekeperetiyaya kandin su sabap dut te nekahi te meritan kandan te, “Intarem din kedì ke langun ne mid-ulaula ku.”
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram em Jesus, por causa do testemunho da mulher, que tinha dito: “Ele me disse tudo o que eu já fiz.”
40 Guna su nekeuma en ini se menge etew te Semeriya ne mibuyù dan ki Hisus te kenà pà bevayà medlaus, ne ketà dema ne mid-ubpà si Hisus te nekederuwa ne hewii.
40 Quando, pois, os samaritanos foram até Jesus, pediram-lhe que permanecesse com eles; e Jesus ficou ali dois dias.
41 Ne merakel pà lavew ne menge etew se mibperetiyaya kandin su nerineg dan ke penurù din.
41 Muitos outros creram nele, por causa da palavra de Jesus.
42 Migkehiyan dan ke meritan te, “Mibperetiyaya key en ne kenà ma ketà dà ebpuun dut te nekahi nu kenami, ugaid ne kayi te nerineg dey en dema ke penurù din ne netuenan dey se benar en iya ne sikandin ke netendù te Eleteala ne ebpeliyu te menusiyà.”
42 E diziam à mulher: — Agora não é mais por causa do que você falou que nós cremos, mas porque nós mesmos ouvimos, e sabemos que este é verdadeiramente o Salvador do mundo.
43 Guna su nepupus en se deruwa ne hewii, ne midlaus en ensi Hisus diyà te inged ne Geliliya.
43 Passados dois dias, Jesus saiu dali e foi para a Galileia.
44 Su ruen ketà pehaney ne nekahi ni Hisus te, “Ke etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne kenà ed-edatan te menge etew diyà te muney ne inged din.”
44 Porque o próprio Jesus testemunhou que um profeta não tem honra na sua própria terra.
45 Guna su nekeuma ran diyà te inged ne Geliliya ne nengehalew ke menge etew ketà su neketelavuk dan te kevurunan diyà te Hirusalim dut te Pista te Kedsehari te Suluhuen, ne nekita ran ke langun ne mid-ulaula ni Hisus diyà.
45 Assim, quando chegou à Galileia, os galileus o receberam, porque viram todas as coisas que Jesus tinha feito em Jerusalém, por ocasião da festa, à qual eles também tinham comparecido.
46 Netaman ketà ne midlived si Hisus kayi te inged ne Kana lusud te Geliliya, ke inged ne ruen wayig ne pinebaluy rin ne binu. Ketà ne ruen etew ne mepurù se ketengdanan din diyà te gubirnu te inged ne Kapirnawum ne ruen anak din ne meama ne ebpekedaru.
46 Jesus foi outra vez a Caná da Galileia, onde tinha transformado água em vinho. E havia ali um oficial do rei, cujo filho estava doente em Cafarnaum.
47 Nerineg dut te mepurù se nekeuma en si Hisus kayi te Geliliya te riyà ebpuun te inged ne Hudiya, ne mibayaan din en ne mibpemuyù kandin te ebperumaan din diyà te Kapirnawum su ebpevawian ke anak din ne egkerandung te kemetayen.
47 Quando ouviu dizer que Jesus tinha vindo da Judeia para a Galileia, foi até ele e pediu-lhe que fosse curar o seu filho, que estava morrendo.
48 Nerineg dà ni Hisus ne migkehiyan din en te, “Embiya kenà kew ebpekekita te tuus ne ebpekegeyip ne kenà kew ebperetiyaya.”
48 Então Jesus lhe disse:
49 “Mama,” ke se mepurù te ketengdanan din, “duma ke pà kedì te kenà pà ebpatey ke anak ku.”
49 O oficial pediu mais uma vez: — Senhor, venha, antes que o meu filho morra!
50 Ke si Hisus te, “Na, ulì ke en su neulian en ke anak nu.”
50 Jesus respondeu: O homem creu na palavra de Jesus e partiu.
51 Guna su nepawà te riyan dan pà te ralan ne nesinuhung dan en ke menge sugsuhuen din ne migkahi ran te, “Neulian en ke anak nu ne ederaru.”
51 Quando já estava a caminho, os seus servos vieram ao encontro dele, anunciando-lhe que o seu filho estava vivo.
52 Ne mid-insaan din en sikandan te, “Keenu neulii ke anak ku?”
52 Então perguntou a que horas o seu filho havia se sentido melhor. Informaram: — Ontem, à uma hora da tarde a febre o deixou.
53 Nerineg din arà ne netenuran din en te gevii te nepulid ke andew ke kinekahi ni Hisus kandin te, “Neulian en ke anak nu ne ederaru.” Arà dà ne mibperetiyaya en ki Hisus, abpeg dut te langun ne sikandan kayi te lusud te valey rin.
53 Com isso, o pai reconheceu que aquela era precisamente a hora em que Jesus tinha dito a ele: “O seu filho vai viver.” E ele e toda a sua casa creram.
54 Ini ve ke ikeruwa ne mekegeyip ne mid-ulaula ni Hisus kayi te lusud te inged ne Geliliya gewii te kineulì din te riyà ebpuun te inged ne Hudiya.
54 Este foi o segundo sinal que Jesus fez, depois de ir da Judeia para a Galileia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.