João 11
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Duen meama ne edaru ne ed-ingaranan ki Lasaru ne riyà ed-ubpà te inged ne Bitanya. Duen deruwa ne etevey rin ne dutun ded dema ed-ubpà ne ed-ingaranan ki Maria wey si Marta.
1 Lázaro caiu doente em Betânia, onde estavam Maria e sua irmã Marta.
2 (Si Maria ini ke meritan ne mibùbù te periyemut diyà te paa ni Hisus ne mibpunas din te bulvul din. Ne meeman din arà se ederaru ne si Lasaru.)
2 Maria era quem ungira o Senhor com o óleo perfumado e lhe enxugara os pés com os seus cabelos. E Lázaro, que estava enfermo, era seu irmão.
3 Mibpesuhuan kayi te deruwa ne etevey ni Lasaru si Hisus ne iyan dan intelaan se, “Mama, ebpekedaru ini se sepekat nu ne igkelimù nu nevenar.”
3 Suas irmãs mandaram, pois, dizer a Jesus: Senhor, aquele que tu amas está enfermo.
4 Guna su nerineg ni Hisus ne migkahi te, “Ini se daru ni Lasaru ne kenà pà ini ke ibpatey rin, ugaid ne iyan din kebpekedaru su apey iyan egkereyù ne ke Eleteala wey siak dema ke Anak din ne egkereyù.”
4 A estas palavras, disse-lhes Jesus: Esta enfermidade não causará a morte, mas tem por finalidade a glória de Deus. Por ela será glorificado o Filho de Deus.
5 Dekelà te hinawa ni Hisus ensi Marta ki Maria wey si Lasaru.
5 Ora, Jesus amava Marta, Maria, sua irmã, e Lázaro.
6 Ugaid ne misan iring ketà, ne nerineg din te edaru si Lasaru ne mid-ubpà pà lavew sikandin te nekederuwa ne hewii.
6 Mas, embora tivesse ouvido que ele estava enfermo, demorou-se ainda dois dias no mesmo lugar.
7 Nepupus pè be arà ne migkehiyan din ke edumdumaan din te, “Kuwa kew en su edlived kiyu maa diyà te lusud te inged ne Hudiya.”
7 Depois, disse a seus discípulos: Voltemos para a Judéia.
8 “Meyterù,” ke se menge edumdumaan din, “warà pà utew meuhet se kedrumbaha ran perem keykew te batu. Ne meambe ke edlived ke en maa?”
8 Mestre, responderam eles, há pouco os judeus te queriam apedrejar, e voltas para lá?
9 Ne migkahi si Hisus te sempità din te, “Maa, kenà sepulù wey deruwa ne uras te senge keandew? Ne embiya ed-ipanew ki te meandew ne kenà ki ebpekesiud su ruen ma rayag ne ebpeketayew keyta.
9 Jesus respondeu: Não são doze as horas do dia? Quem caminha de dia não tropeça, porque vê a luz deste mundo.
10 Ugaid ne embiya ed-ipanew ki te merukilem ne ebpekesiud ki su merusirem en ma ne kenà ki en ebpekekita.”
10 Mas quem anda de noite tropeça, porque lhe falta a luz.
11 Iring ketà se nekahi ni Hisus te sempità din ne migkahi en maa te, “Nekelipereng en arà se sepekat tew ne si Lasaru, ugaid ne ebpendiyan a su apey ku mepukew sikandin.”
11 Depois destas palavras, ele acrescentou: Lázaro, nosso amigo, dorme, mas vou despertá-lo.
12 Midtavak ke edumdumaan din te, “Embiya nekelipereng dà sikandin ne meupiya su egkeulian ded sikandin.”
12 Disseram-lhe os seus discípulos: Senhor, se ele dorme, há de sarar.
13 Iyan meana te migkahi ni Hisus ne minatey en si Lasaru, ugaid ne kunaan dan ke andang dà ne kedlipereng arà se egkehiyen din.
13 Jesus, entretanto, falara da sua morte, mas eles pensavam que falasse do sono como tal.
14 Arà dà ne impayag ni Hisus kandan te, “Minatey en si Lasaru,
14 Então Jesus lhes declarou abertamente: Lázaro morreu.
15 ugaid ne apey kew mekeperetiyaya ketà te ked-uyaha ku kandin, ne meupiya su warà a ketà te kinepatey rin. Kuwa kew embe su ebpendiyà kiyu te kandin.”
15 Alegro-me por vossa causa, por não ter estado lá, para que creiais. Mas vamos a ele.
16 Dutun ne senge etew ne edumdumaan din ne ed-ingaranan ki Tomas (ne mid-ingaranan dan dema te Seping) se migkahi riyà te menge ruma rin te, “Eduma kiyu kandin su apey ki ebpekeunung kandin te ebpatey.”
16 A isso Tomé, chamado Dídimo, disse aos seus condiscípulos: Vamos também nós, para morrermos com ele.
17 Guna su nekeuma en si Hisus diyà te Bitanya ne nerineg din en te neked-epat en ne hewii se kineleveng ki Lasaru.
17 À chegada de Jesus, já havia quatro dias que Lázaro estava no sepulcro.
18 Ini se inged ne Bitanya ne uvey red te inged ne Hirusalim su menge tetelu buwa ne kilù se elet din.
18 Ora, Betânia distava de Jerusalém cerca de quinze estádios.
19 Ne merakel ne Hudiyanen se riyà ebpuun te Hirusalim ne mibpendiyà te engki Marta wey ki Maria su edlenganen dan dut te kinepatey te meeman dan.
19 Muitos judeus tinham vindo a Marta e a Maria, para lhes apresentar condolências pela morte de seu irmão.
20 Guna su nerineg ni Marta se ebpekeuma en si Hisus ne midsinuhung din en, ugaid ne si Maria ne riya ded te valey.
20 Mal soube Marta da vinda de Jesus, saiu-lhe ao encontro. Maria, porém, estava sentada em casa.
21 Ne migkahi si Marta diyà te ki Hisus te, “Mama, embiya kayi ke rà perem ne kenà ded ebpatey ke meeman ku.
21 Marta disse a Jesus: Senhor, se tivesses estado aqui, meu irmão não teria morrido!
22 Ugaid ne netuenan ku te misan guntaani ke ruen ebuyuen nu te Eleteala ne ibehey rin keykew.”
22 Mas sei também, agora, que tudo o que pedires a Deus, Deus to concederá.
23 “Egkevanew red arà se meeman nu,” ke si Hisus.
23 Disse-lhe Jesus: Teu irmão ressurgirá.
24 “Uya,” ke si Marta, “netuenan ku se egkevanew red sikandin keuremà dut te kebenawa te menge minatey ketà te mewri ne hewii.”
24 Respondeu-lhe Marta: Sei que há de ressurgir na ressurreição no último dia.
25 Ne migkahi si Hisus te, “Iyan a imbe ke ebpembanhew ne iyan a imbe ebpuunan te umur ne warà edtamanan din. Ke etew ne ebperetiyaya kedì ne misan ebpatey sikandin ne biviyag ded ke gimukud din ne ed-ubpà diyà te Eleteala taman te taman.
25 Disse-lhe Jesus: Eu sou a ressurreição e a vida. Aquele que crê em mim, ainda que esteja morto, viverá.
26 Su ke etew ne ebperetiyaya kedì,” ke si Hisus, “ne ruen umur din ne warà edtemanan din wey kenà en ebpatey ke himukud din. Menu, Bayi, ebperetiyaya ke en be kayi?”
26 E todo aquele que vive e crê em mim, jamais morrerá. Crês nisto?
27 Ne midtavak si Marta te, “Uya, mibperetiyaya a te sikuna ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen, ke Anak din ne impepengkayi rin te ampew te dunya.”
27 Respondeu ela: Sim, Senhor. Eu creio que tu és o Cristo, o Filho de Deus, aquele que devia vir ao mundo.
28 Guna su nekahi arà ni Marta ne mid-ulì en ne midnènaasan din si Maria te, “Keniyan en si Hisus ne in-insà ka rin.”
28 A essas palavras, ela foi chamar sua irmã Maria, dizendo-lhe baixinho: O Mestre está aí e te chama.
29 Nerineg dà ni Maria ne mid-itindeg ne migaangaan se edsinuhung ki Hisus.
29 Apenas ela o ouviu, levantou-se imediatamente e foi ao encontro dele.
30 (Warà pà mekeuma si Hisus kayi te inged dan su diyà pà lavew sikandin te nesinehungan ni Marta.)
30 {Pois Jesus não tinha chegado à aldeia, mas estava ainda naquele lugar onde Marta o tinha encontrado.}
31 Guna su nekita dut te menge Hudiyanen ne edlangan ki Maria te kayi pà te valey te nekeitindeg su edlihawang ne midtundug dan su iyan dan kunaan ke ebpendiyà te leveng su riyà sikandin edsinehew.
31 Os judeus que estavam com ela em casa, em visita de pêsames, ao verem Maria levantar-se depressa e sair, seguiram-na, crendo que ela ia ao sepulcro para ali chorar.
32 Nekeuma rà si Maria riyà te ki Hisus ne mid-uvey rin en ne midlangkeb sikandin se edsinehew. Ke sikandin te, “Mama, embiya kayi ke rà perem ne kenà ded perem ebpatey ke meeman ku.”
32 Quando, porém, Maria chegou onde Jesus estava e o viu, lançou-se aos seus pés e disse-lhe: Senhor, se tivesses estado aqui, meu irmão não teria morrido!
33 Guna su nekita ni Hisus se edsinehew si Maria, wey midsinehew dema ke menge Hudiyanen ne miduma kandin, ne mibmeraat ke nanam din te kegkeyru rin. Ne ed-eleg-ehen en sikandin se egkahi te,
33 Ao vê-la chorar assim, como também todos os judeus que a acompanhavam, Jesus ficou intensamente comovido em espírito. E, sob o impulso de profunda emoção,
34 “Endei niyu ileveng?”
34 perguntou: Onde o pusestes? Responderam-lhe: Senhor, vinde ver.
35 Ketà ne nekesinehew en si Hisus.
35 Jesus pôs-se a chorar.
36 “Intengi niyu ma,” ke se menge Hudiyanen, “igkelimù nevenar ni Hisus si Lasaru.”
36 Observaram por isso os judeus: Vede como ele o amava!
37 Ugaid ne ruen migkahi te, “Maa, kenà ini ke etew ne nekeulì te pisek ne meama? Embiya nekeulì sikandin te pisek, ne meambe ke warà din bawii si Lasaru su apey warà mebpatey?”
37 Mas alguns deles disseram: Não podia ele, que abriu os olhos do cego de nascença, fazer com que este não morresse?
38 Ne mibmeraat en maa ke nanam ni Hisus te kegkeyru rin ketà te nekeuvey en sikandin dut te leveng. Ini se leveng ne riyà te surung, ne ruen dekelà ne batu ne in-alang dut te humawan.
38 Tomado, novamente, de profunda emoção, Jesus foi ao sepulcro. Era uma gruta, coberta por uma pedra.
39 “Iawà niyu ayan se batu!” ke si Hisus.
39 Jesus ordenou: Tirai a pedra. Disse-lhe Marta, irmã do morto: Senhor, já cheira mal, pois há quatro dias que ele está aí...
40 “Migkahi ku en keykew te embiya ebperetiyaya ka ne egkekita nu arà se ebpekereyù te Eleteala,” ke si Hisus.
40 Respondeu-lhe Jesus: Não te disse eu: Se creres, verás a glória de Deus? Tiraram, pois, a pedra.
41 Ketà ne midlilid dan en ke batu ne in-alang ne midlingakà en si Hisus diyà te langit se ebpengeningeni te, “Dekelà se kegkereyù ku keykew, Amey ku, su ebpeminehen nu ini se ebuyuen ku.
41 Levantando Jesus os olhos ao alto, disse: Pai, rendo-te graças, porque me ouviste.
42 Netuenan ku te lelayun ka ebpemineg kedì, ugaid ne iyan ku kebpengeningeni guntaani su apey ebpekeperetiyaya ke menge etew ne ini te uvey ku te sikuna ke midsuhù kedì.”
42 Eu bem sei que sempre me ouves, mas falo assim por causa do povo que está em roda, para que creiam que tu me enviaste.
43 Nekeipus sikandin se egkahi ne mid-umew rin te merahing ne suwara te, “E, Lasaru, lihawang ke en.”
43 Depois destas palavras, exclamou em alta voz: Lázaro, vem para fora!
44 Arà dà ne migemew en ke minatey su nevanew en. Ne nevukusan te saput ke lawa rin abpeg ke velad din wey ke paa rin, ne misan ke vuked din ne nevukusan dema te saput. “Ewai niyu sikandin te bukus,” ke si Hisus, “su apey ebpekewaleng.”
44 E o morto saiu, tendo os pés e as mãos ligados com faixas, e o rosto coberto por um sudário. Ordenou então Jesus: Desligai-o e deixai-o ir.
45 Merakel dut te menge Hudiyanen ne miduma ki Maria se nekekita rut te mid-ulaula ni Hisus ne mibperetiyaya kandin.
45 Muitos dos judeus, que tinham vindo a Marta e Maria e viram o que Jesus fizera, creram nele.
46 Ugaid ne ruen duma kandan ne mibpendiyà te menge Peresiyu su ebpenudtul dut te mid-ulaula ni Hisus.
46 Alguns deles, porém, foram aos fariseus e lhes contaram o que Jesus realizara.
47 Arà dà ne mibpendiyà ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu su eburun diyà te menge pekilukesen te Hudiyanen.
47 Os pontífices e os fariseus convocaram o conselho e disseram: Que faremos? Esse homem multiplica os milagres.
48 Embiya ebpedterayen tew sikandin ne langun ne menge etew ne ebperetiyaya en te sikandin ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen. Ne embiya iring en ketà, ne egkerineg dut te egkeunutan tew ne riyà te Ruma ne ebpeveyaan ki te menge sundaru ran ne edereetan dan ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala wey ini se pehinged tew te menge Hudiyanen.”
48 Se o deixarmos proceder assim, todos crerão nele, e os romanos virão e arruinarão a nossa cidade e toda a nação.
49 Ketà ne migkahi ini se senge etew ne mepurù te terebpelengesa ne ed-ingaranan ki Keyipas, su ketà ne hewii ne sikandin ke pinekemepurù te langun ne menge terebpelengesa, ke sikandin te, “Warà menge itungan niyu!
49 Um deles, chamado Caifás, que era o sumo sacerdote daquele ano, disse-lhes: Vós não entendeis nada!
50 Warà niyu ves mesebuti te iyan dà tumù ne senge etew rà se ebpatey tumin dè be ke langun ne menge Hudiyanen su apey kenà mereeti ini se pehinged tew te menge Hudiyanen.”
50 Nem considerais que vos convém que morra um só homem pelo povo, e que não pereça toda a nação.
51 (Migkahi rin ini te kenà kandin dà ne itungan, ugaid ne geina te sikandin ke pinekemepurù dut te langun ne menge terebpelengesa te arà ne hewii ne nekekahi sikandin neraan te si Hisus se ebpatey ne idselidig te langun ne menge Hudiyanen.
51 E ele não disse isso por si mesmo, mas, como era o sumo sacerdote daquele ano, profetizava que Jesus havia de morrer pela nação,
52 Ne kenà ke menge Hudiyanen dà se egkeselidigan te kebpatey rin, ugaid ne apey langun ne nevaluy ne anak te Eleteala ne egkevurun te egkeseveka misan endei ne menge inged.)
52 e não somente pela nação, mas também para que fossem reconduzidos à unidade os filhos de Deus dispersos.
53 Ne igenat dè be ketà ne andew ne mibpemengà en te menge egkeunutan te Hudiyanen te ralan te ked-imatey ran ki Hisus.
53 E desde aquele momento resolveram tirar-lhe a vida.
54 Tembù be warà en mebpekitakita si Hisus dut te merakel ne etew ketà te inged ne Hudiya, ugaid ne mibpendiyà sikandin te inged ne ed-ingaranan te Ipraim uvey te tanà ne kenà egkeubpaan te etew. Ne ketà sikandin med-ubpà wey ke edumdumaan din.
54 Em conseqüência disso, Jesus já não andava em público entre os judeus. Retirou-se para uma região vizinha do deserto, a uma cidade chamada Efraim, e ali se detinha com seus discípulos.
55 Ne ebpelundani en ke kevurunan te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen. Ne merakel en ne menge etew ne ebpuun te ebalàbalà ne menge inged se ebpenekereg dan diyà te Hirusalim su edtumanen dan ke betasan te menge Hudiyanen mekeatag te kebpenlùlù su apey ran ebpekeamung dut te kevurunan.
55 Estava próxima a Páscoa dos judeus, e muita gente de todo o país subia a Jerusalém antes da Páscoa para se purificar.
56 Mibpemengà dan si Hisus ne gewii ran te egkevurun diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mibpein-inseey ran te, “Engkey se antap niyu, ebpengkayi red buwa si Hisus etawa kenà?”
56 Procuravam Jesus e falavam uns com os outros no templo: Que vos parece? Achais que ele não virá à festa?
57 Ruen insuhù te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu te piya engkey se egketau ke endei si Hisus ne igkahi kandan su apey ran igkepesigkem.
57 Mas os sumos sacerdotes e os fariseus tinham dado ordem para que todo aquele que soubesse onde ele estava o denunciasse, para o prenderem.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.