João 11

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Duen meama ne edaru ne ed-ingaranan ki Lasaru ne riyà ed-ubpà te inged ne Bitanya. Duen deruwa ne etevey rin ne dutun ded dema ed-ubpà ne ed-ingaranan ki Maria wey si Marta.
1 Um homem chamado Lázaro estava doente. Ele era de Betânia, da aldeia de Maria e de sua irmã Marta.
2 (Si Maria ini ke meritan ne mibùbù te periyemut diyà te paa ni Hisus ne mibpunas din te bulvul din. Ne meeman din arà se ederaru ne si Lasaru.)
2 Esta Maria, cujo irmão Lázaro estava doente, era a mesma que ungiu o Senhor com perfume e lhe enxugou os pés com os seus cabelos.
3 Mibpesuhuan kayi te deruwa ne etevey ni Lasaru si Hisus ne iyan dan intelaan se, “Mama, ebpekedaru ini se sepekat nu ne igkelimù nu nevenar.”
3 Por isso, as irmãs de Lázaro mandaram dizer a Jesus: — Aquele que o Senhor ama está doente.
4 Guna su nerineg ni Hisus ne migkahi te, “Ini se daru ni Lasaru ne kenà pà ini ke ibpatey rin, ugaid ne iyan din kebpekedaru su apey iyan egkereyù ne ke Eleteala wey siak dema ke Anak din ne egkereyù.”
4 Ao receber a notícia, Jesus disse:
5 Dekelà te hinawa ni Hisus ensi Marta ki Maria wey si Lasaru.
5 Ora, Jesus amava Marta e a irmã dela, e também Lázaro.
6 Ugaid ne misan iring ketà, ne nerineg din te edaru si Lasaru ne mid-ubpà pà lavew sikandin te nekederuwa ne hewii.
6 Quando soube que Lázaro estava doente, ainda se demorou dois dias no lugar onde estava.
7 Nepupus pè be arà ne migkehiyan din ke edumdumaan din te, “Kuwa kew en su edlived kiyu maa diyà te lusud te inged ne Hudiya.”
7 Depois, disse aos seus discípulos:
8 “Meyterù,” ke se menge edumdumaan din, “warà pà utew meuhet se kedrumbaha ran perem keykew te batu. Ne meambe ke edlived ke en maa?”
8 Os discípulos disseram: — Mestre, ainda há pouco os judeus queriam apedrejá-lo! E o senhor quer voltar para lá?
9 Ne migkahi si Hisus te sempità din te, “Maa, kenà sepulù wey deruwa ne uras te senge keandew? Ne embiya ed-ipanew ki te meandew ne kenà ki ebpekesiud su ruen ma rayag ne ebpeketayew keyta.
9 Jesus respondeu:
10 Ugaid ne embiya ed-ipanew ki te merukilem ne ebpekesiud ki su merusirem en ma ne kenà ki en ebpekekita.”
10 Mas, se andar de noite, tropeça, porque nele não há luz.
11 Iring ketà se nekahi ni Hisus te sempità din ne migkahi en maa te, “Nekelipereng en arà se sepekat tew ne si Lasaru, ugaid ne ebpendiyan a su apey ku mepukew sikandin.”
11 Tendo dito isso, acrescentou:
12 Midtavak ke edumdumaan din te, “Embiya nekelipereng dà sikandin ne meupiya su egkeulian ded sikandin.”
12 Então os discípulos disseram: — Senhor, se dorme, estará salvo.
13 Iyan meana te migkahi ni Hisus ne minatey en si Lasaru, ugaid ne kunaan dan ke andang dà ne kedlipereng arà se egkehiyen din.
13 Jesus falava da morte de Lázaro, mas eles pensavam que tivesse falado do repouso do sono.
14 Arà dà ne impayag ni Hisus kandan te, “Minatey en si Lasaru,
14 Então Jesus lhes disse claramente:
15 ugaid ne apey kew mekeperetiyaya ketà te ked-uyaha ku kandin, ne meupiya su warà a ketà te kinepatey rin. Kuwa kew embe su ebpendiyà kiyu te kandin.”
15 Por causa de vocês me alegro de que não estivesse lá, para que vocês possam crer. Mas vamos até ele.
16 Dutun ne senge etew ne edumdumaan din ne ed-ingaranan ki Tomas (ne mid-ingaranan dan dema te Seping) se migkahi riyà te menge ruma rin te, “Eduma kiyu kandin su apey ki ebpekeunung kandin te ebpatey.”
16 Então Tomé, chamado Dídimo, disse aos outros discípulos: — Vamos também nós para morrer com o Mestre!
17 Guna su nekeuma en si Hisus diyà te Bitanya ne nerineg din en te neked-epat en ne hewii se kineleveng ki Lasaru.
17 Quando Jesus chegou, encontrou Lázaro já sepultado havia quatro dias.
18 Ini se inged ne Bitanya ne uvey red te inged ne Hirusalim su menge tetelu buwa ne kilù se elet din.
18 Ora, Betânia ficava a mais ou menos três quilômetros de Jerusalém.
19 Ne merakel ne Hudiyanen se riyà ebpuun te Hirusalim ne mibpendiyà te engki Marta wey ki Maria su edlenganen dan dut te kinepatey te meeman dan.
19 Muitos dos judeus vieram visitar Marta e Maria, a fim de consolá-las por causa do irmão.
20 Guna su nerineg ni Marta se ebpekeuma en si Hisus ne midsinuhung din en, ugaid ne si Maria ne riya ded te valey.
20 Marta, quando soube que Jesus estava chegando, foi encontrar-se com ele; Maria, porém, ficou sentada em casa.
21 Ne migkahi si Marta diyà te ki Hisus te, “Mama, embiya kayi ke rà perem ne kenà ded ebpatey ke meeman ku.
21 Então Marta disse a Jesus: — Se o Senhor estivesse aqui, o meu irmão não teria morrido.
22 Ugaid ne netuenan ku te misan guntaani ke ruen ebuyuen nu te Eleteala ne ibehey rin keykew.”
22 Mas também sei que, mesmo agora, tudo o que o senhor pedir a Deus, ele concederá.
23 “Egkevanew red arà se meeman nu,” ke si Hisus.
23 Jesus disse a ela:
24 “Uya,” ke si Marta, “netuenan ku se egkevanew red sikandin keuremà dut te kebenawa te menge minatey ketà te mewri ne hewii.”
24 Ao que Marta respondeu: — Eu sei que ele há de ressurgir na ressurreição, no último dia.
25 Ne migkahi si Hisus te, “Iyan a imbe ke ebpembanhew ne iyan a imbe ebpuunan te umur ne warà edtamanan din. Ke etew ne ebperetiyaya kedì ne misan ebpatey sikandin ne biviyag ded ke gimukud din ne ed-ubpà diyà te Eleteala taman te taman.
25 Então Jesus declarou:
26 Su ke etew ne ebperetiyaya kedì,” ke si Hisus, “ne ruen umur din ne warà edtemanan din wey kenà en ebpatey ke himukud din. Menu, Bayi, ebperetiyaya ke en be kayi?”
26 E todo o que vive e crê em mim não morrerá eternamente. Você crê nisto?
27 Ne midtavak si Marta te, “Uya, mibperetiyaya a te sikuna ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen, ke Anak din ne impepengkayi rin te ampew te dunya.”
27 Marta respondeu: — Sim, Senhor! Eu creio que o senhor é o Cristo, o Filho de Deus que devia vir ao mundo.
28 Guna su nekahi arà ni Marta ne mid-ulì en ne midnènaasan din si Maria te, “Keniyan en si Hisus ne in-insà ka rin.”
28 Depois de dizer isto, Marta foi chamar Maria, a sua irmã, e lhe disse em particular: — O Mestre chegou e está chamando você.
29 Nerineg dà ni Maria ne mid-itindeg ne migaangaan se edsinuhung ki Hisus.
29 Quando Maria ouviu isso, levantou-se depressa e foi até ele,
30 (Warà pà mekeuma si Hisus kayi te inged dan su diyà pà lavew sikandin te nesinehungan ni Marta.)
30 pois Jesus ainda não tinha entrado na aldeia, mas permanecia onde Marta o havia encontrado.
31 Guna su nekita dut te menge Hudiyanen ne edlangan ki Maria te kayi pà te valey te nekeitindeg su edlihawang ne midtundug dan su iyan dan kunaan ke ebpendiyà te leveng su riyà sikandin edsinehew.
31 Os judeus que estavam com Maria em casa e a consolavam, vendo-a levantar-se depressa e sair, seguiram-na, pensando que ela ia ao túmulo para chorar.
32 Nekeuma rà si Maria riyà te ki Hisus ne mid-uvey rin en ne midlangkeb sikandin se edsinehew. Ke sikandin te, “Mama, embiya kayi ke rà perem ne kenà ded perem ebpatey ke meeman ku.”
32 Quando Maria chegou ao lugar onde Jesus estava, ao vê-lo, lançou-se aos seus pés, dizendo: — Se o Senhor estivesse aqui, o meu irmão não teria morrido.
33 Guna su nekita ni Hisus se edsinehew si Maria, wey midsinehew dema ke menge Hudiyanen ne miduma kandin, ne mibmeraat ke nanam din te kegkeyru rin. Ne ed-eleg-ehen en sikandin se egkahi te,
33 Quando Jesus viu que ela chorava, e que os judeus que a acompanhavam também choravam, agitou-se no espírito e se comoveu.
34 “Endei niyu ileveng?”
34 E perguntou: Eles responderam: — Senhor, venha ver!
35 Ketà ne nekesinehew en si Hisus.
35 Jesus chorou.
36 “Intengi niyu ma,” ke se menge Hudiyanen, “igkelimù nevenar ni Hisus si Lasaru.”
36 Então os judeus disseram: — Vejam o quanto ele o amava.
37 Ugaid ne ruen migkahi te, “Maa, kenà ini ke etew ne nekeulì te pisek ne meama? Embiya nekeulì sikandin te pisek, ne meambe ke warà din bawii si Lasaru su apey warà mebpatey?”
37 Mas alguns disseram: — Será que ele, que abriu os olhos ao cego, não podia fazer com que Lázaro não morresse?
38 Ne mibmeraat en maa ke nanam ni Hisus te kegkeyru rin ketà te nekeuvey en sikandin dut te leveng. Ini se leveng ne riyà te surung, ne ruen dekelà ne batu ne in-alang dut te humawan.
38 Jesus, agitando-se novamente em si mesmo, foi até o túmulo, que era uma gruta em cuja entrada tinham colocado uma pedra.
39 “Iawà niyu ayan se batu!” ke si Hisus.
39 Então Jesus ordenou: Marta, irmã do falecido, disse a Jesus: — Senhor, já cheira mal, porque está morto há quatro dias.
40 “Migkahi ku en keykew te embiya ebperetiyaya ka ne egkekita nu arà se ebpekereyù te Eleteala,” ke si Hisus.
40 Jesus respondeu:
41 Ketà ne midlilid dan en ke batu ne in-alang ne midlingakà en si Hisus diyà te langit se ebpengeningeni te, “Dekelà se kegkereyù ku keykew, Amey ku, su ebpeminehen nu ini se ebuyuen ku.
41 Então tiraram a pedra. E Jesus, levantando os olhos para o céu, disse:
42 Netuenan ku te lelayun ka ebpemineg kedì, ugaid ne iyan ku kebpengeningeni guntaani su apey ebpekeperetiyaya ke menge etew ne ini te uvey ku te sikuna ke midsuhù kedì.”
42 Eu sei que sempre me ouves, mas falei isso por causa da multidão presente, para que creiam que tu me enviaste.
43 Nekeipus sikandin se egkahi ne mid-umew rin te merahing ne suwara te, “E, Lasaru, lihawang ke en.”
43 E, depois de dizer isso, clamou em alta voz:
44 Arà dà ne migemew en ke minatey su nevanew en. Ne nevukusan te saput ke lawa rin abpeg ke velad din wey ke paa rin, ne misan ke vuked din ne nevukusan dema te saput. “Ewai niyu sikandin te bukus,” ke si Hisus, “su apey ebpekewaleng.”
44 Aquele que tinha morrido saiu, tendo os pés e as mãos amarrados com ataduras e o rosto envolto num lenço. Então Jesus lhes ordenou:
45 Merakel dut te menge Hudiyanen ne miduma ki Maria se nekekita rut te mid-ulaula ni Hisus ne mibperetiyaya kandin.
45 Muitos dos judeus que tinham vindo visitar Maria, vendo o que Jesus havia feito, creram nele.
46 Ugaid ne ruen duma kandan ne mibpendiyà te menge Peresiyu su ebpenudtul dut te mid-ulaula ni Hisus.
46 Outros, porém, foram até os fariseus e lhes contaram o que Jesus havia feito.
47 Arà dà ne mibpendiyà ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu su eburun diyà te menge pekilukesen te Hudiyanen.
47 Então os principais sacerdotes e os fariseus convocaram o Sinédrio e disseram: — O que estamos fazendo, uma vez que este homem opera muitos sinais?
48 Embiya ebpedterayen tew sikandin ne langun ne menge etew ne ebperetiyaya en te sikandin ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen. Ne embiya iring en ketà, ne egkerineg dut te egkeunutan tew ne riyà te Ruma ne ebpeveyaan ki te menge sundaru ran ne edereetan dan ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala wey ini se pehinged tew te menge Hudiyanen.”
48 Se o deixarmos assim, todos crerão nele; depois, virão os romanos e tomarão não só o nosso lugar, mas a própria nação.
49 Ketà ne migkahi ini se senge etew ne mepurù te terebpelengesa ne ed-ingaranan ki Keyipas, su ketà ne hewii ne sikandin ke pinekemepurù te langun ne menge terebpelengesa, ke sikandin te, “Warà menge itungan niyu!
49 Mas um deles, Caifás, que era sumo sacerdote naquele ano, advertiu-os, dizendo: — Vocês não sabem nada,
50 Warà niyu ves mesebuti te iyan dà tumù ne senge etew rà se ebpatey tumin dè be ke langun ne menge Hudiyanen su apey kenà mereeti ini se pehinged tew te menge Hudiyanen.”
50 nem entendem que é melhor para vocês que morra um só homem pelo povo e que não venha a perecer toda a nação.
51 (Migkahi rin ini te kenà kandin dà ne itungan, ugaid ne geina te sikandin ke pinekemepurù dut te langun ne menge terebpelengesa te arà ne hewii ne nekekahi sikandin neraan te si Hisus se ebpatey ne idselidig te langun ne menge Hudiyanen.
51 Ora, Caifás não disse isto por conta própria, mas, sendo sumo sacerdote naquele ano, profetizou que Jesus estava para morrer pela nação.
52 Ne kenà ke menge Hudiyanen dà se egkeselidigan te kebpatey rin, ugaid ne apey langun ne nevaluy ne anak te Eleteala ne egkevurun te egkeseveka misan endei ne menge inged.)
52 E não somente pela nação, mas também para reunir em um só corpo os filhos de Deus, que andam dispersos.
53 Ne igenat dè be ketà ne andew ne mibpemengà en te menge egkeunutan te Hudiyanen te ralan te ked-imatey ran ki Hisus.
53 Desde aquele dia, resolveram matar Jesus.
54 Tembù be warà en mebpekitakita si Hisus dut te merakel ne etew ketà te inged ne Hudiya, ugaid ne mibpendiyà sikandin te inged ne ed-ingaranan te Ipraim uvey te tanà ne kenà egkeubpaan te etew. Ne ketà sikandin med-ubpà wey ke edumdumaan din.
54 Assim sendo, Jesus já não andava publicamente entre os judeus, mas retirou-se para uma região vizinha ao deserto, para uma cidade chamada Efraim, onde permaneceu com os discípulos.
55 Ne ebpelundani en ke kevurunan te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen. Ne merakel en ne menge etew ne ebpuun te ebalàbalà ne menge inged se ebpenekereg dan diyà te Hirusalim su edtumanen dan ke betasan te menge Hudiyanen mekeatag te kebpenlùlù su apey ran ebpekeamung dut te kevurunan.
55 Estava próxima a Páscoa dos judeus, e muitos daquela região foram a Jerusalém antes da Páscoa para se purificar.
56 Mibpemengà dan si Hisus ne gewii ran te egkevurun diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mibpein-inseey ran te, “Engkey se antap niyu, ebpengkayi red buwa si Hisus etawa kenà?”
56 Lá, procuravam Jesus e, estando eles no templo, diziam uns aos outros: — O que vocês acham? Ele não virá à festa?
57 Ruen insuhù te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu te piya engkey se egketau ke endei si Hisus ne igkahi kandan su apey ran igkepesigkem.
57 Ora, os principais sacerdotes e os fariseus haviam ordenado que, se alguém soubesse onde ele estava, o denunciasse, para que pudessem prendê-lo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.